Storbritannia vil ha mer kontroll over internett

0

Av Ivar Austbø.

Britene varsler et politikkdokument der skal foreslå nye lover for regulering av ytringer på internettet, skriver Reuters. Målet er angivelig å skape trygghet for brukerne.

Matt Hancock, minister for digitalteknologi, kultur, medier og idrett, sier:

«Digitalteknologi er i overveldende grad en positiv kraft verden over, og vi må alltid kjempe for innovasjon og endringer til det bedre. Men samtidig har jeg vært klar på at vi gjennom lovgivning må gjøre noe med vill vest-tilstandene på internett, på en måte som støtter innovasjon. Vi støtter på det sterkeste at teknologiselskaper skal starte opp og vokse, og vi vil jobbe med dem for å sikre våre borgeres trygghet»

De britiske myndighetene mener at siden mennesker i økende grad lever livene sine på internettplattformer, er det viktigere enn noensinne at folk er trygge og at foreldre kan være sikre på at barna deres kan være beskyttet. De lover følge Sky at tiltakene som kommer vil gjøre Storbritannia til det tryggeste stedet i verden å være nettbruker i.

Hancock sier at tiltakene de skal gjøre vil hjelpe til å sikre at barn er beskyttet på nettet, og balansere behovet for trygghet med de store frihetene internettet gir, slik vi balanserer trygghet og frihet i verden utenfor nettet.

Lite detaljer er gitt om hva slags regulering myndighetene ser for seg skal sørge for å beskytte internettbrukerne, men Hancock sa til BBC at som del av en brukerdatalov som for tiden befinner seg i parlamentet, kan selskaper bøtelegges med inntil 4 prosent av deres globale omsetning.

Loven han sikter til handler om håndtering av brukerdata, og er bygget på helt rimelige bekymringer om at opplysninger kan misbrukes til politiske eller kommersielle formål brukerne ikke ville samtykket til.

Hancock sa videre at hans departement og innenriksdepartementet skal jobbe sammen med forskjellige aktører, som sosiale medieplattformer og reklamebyråer for å komme fra til lovgivning som håndterer både «lovlig og ulovlig skade». Og han legger til at han ikke vil at trollene skal vinne.

Den britiske ministeren ble selv utsatt for trolling og memer da han lanserte en egen applikasjon, men det er ukjent for steigan.no om bitterhet over denne latterliggjøringen har påvirket hans objektivitet og gangsyn.

Det er rimelig å forstå Hancock som at han ser for seg lover mot såkalt trolling, også når skaden trollene skaper i utgangspunktet er innenfor det lovlige.

Trolling kan defineres som internettaktivitet der man skriver for å provosere andre og lokke dem inn i frustrerende diskusjoner.

Men det er også et ord det er tendens til å gå inflasjon i. Trolling blir sagt om meninger og formuleringer man ikke liker, fra folk man har definert som de andre i brennbare samfunnsspørsmål.

Panikken rundt påstått russisk innblanding i vestlig demokrati har gjort at beskyldninger om at noen er et russisk troll, eventuelt «bot», faller lett og gjøres til et stort poeng i politiske diskusjoner.

Bidraget fra påståtte russiske troll – og trolling skjer utvilsomt på internettet, både på privat initiativ og på vegne av stater og organisasjoner – får så stor oppmerksomhet at den overveldende majoritet av mennesker som oppriktig uttaler seg om politiske saker som berører deres liv i praksis blir usynliggjort.

Regel nummer en er som kjent «mat ikke trollene», og den regelen brytes så det holder av hovedstrømsmediene når det hele tiden er trollenes ytringer som får oppmerksomhet, og ikke den vanlige borger.

Om lover er motivert av overdrevne problembeskrivelser, så er det også en fare for at lovene vil formuleres med manglende nøkternhet.

Trygghet/«safety», som Hancock lover for internettbrukere, er også et ord som tolkes svært vidt.

De senere års diskusjoner om «safe spaces» på amerikanske universiteter er eksempel på at svært mye kan oppfattes utrygt, når det tolkes i utfra en blanding av pop-psykologisk traumeforståelse og akademiske teorier om gruppeprivilegier, der de antatt mindre privilegerte alltid vil være utsatte og sårbare i møte med gruppen(e) som sitter med makten over alle ting.

Sosialpsykologen Jonathan Haidt advarer at man kan gjøre studentene en bjørnetjeneste i iveren etter å beskytte dem fra det som er psykisk utfordrende:

«En universitetskultur viet til å kontrollere ytringer og straffe ytrere vil trolig bygge oppunder tankemønstre som er overraskende like de kognitive atferdsterapeuter i lang tid har pekt ut som årsaker til angst og depresjon. Den nye beskyttelsesideologien kan lære studenter  til å tenke på en sykelig måte»

 

 

Forrige artikkelRoland Dumas: Volden i Syria ble forberedt av britene lang tid i forveien
Neste artikkelFasit etter Israels terror – 113 døde og 12.000 skadde