Klart for regjering i Italia?

0
Hendene i været. Dette er et ran! Bankene er ikke særlig populære i Italia.

Av Pål Steigan.

Etter at Silvio Berlusconi de facto ble avsatt av Angela Merkel og EU-kommisjonen i 2011 har ikke Italia hatt en regjering basert på et folkelig valg. Fire statsministre kom og gikk uten at folket hadde fått sagt sitt. Derfor var det et håp om at valget 4. april 2018 ville bringe en avklaring. Men det skjedde ikke. Ikke noe parti og ingen partikoalisjon fikk stor nok støtte til å danne regjering. Femstjernersbevegelsen M5S ble størst, men verken ”sosialdemokratene” i PD eller høyrekoalisjonen med en svekket Berlusconi på laget ville samarbeide med M5S. Etter to måneder med tautrekking der muligheten for nyvalg har hengt i lufta, ser det ut til at høyrepopulistene i Lega (tidligere Lega Nord) har gått med på å danne regjering med sentrumvenstrepopulistene (eller hvor man nå skal plassere dem) i Beppe Grillos M5S. Berlusconi har aller nådigst gitt sitt samtykke. Hans Forza Italia gjorde et dårlig valg, så han hadde ikke noe alternativ til å la Matteo Salvini i Lega ta føringa på høyresida. Men Salvini ville være statsminister, og det samme ville femstjernersbevegelsens leder Luigi Di Maio.

Og slik har spillet vært blokkert. Fram til nå. Ifølge italienske medier skal Salvini og Di Maio ha blitt enige om å la en tredjemann bli statsminister, slik at ingen av de to taper ansikt.

Dette har de informert president og statsoverhode Sergio Mattarella om.

Det betyr at det er duket for den første regjeringa i Italia som vil være erklært euroskeptisk. Dette har fått president Mattarella til å rykke ut og advare mot en ”uavhengighetstankegang”. I i sin tale om republikkens tilstand sa han at tanken om uavhengighet riktignok kan være fristende, men at for Italia finnes det ikke noe alternativ til et integrert Europa. Han måtte riktignok innrømme at stadig flere italienere og andre europeere i stadig mindre grad ser på Brussel som en fordelaktig samtalepartner. Men han kritiserte disse for å ”flykte inn i en hjemlig horisont” og å «dyrke illusjoner om at globale utfordringer kan løses på det nasjonale planet”.

Di Maio er riktignok euroskeptiker, men han sa i februar 2018 at den EU burde frykte er Lega. Og nå skal han altså danne regjering med den samme Lega.

I programmet til Lega beskrives EU som en «gigantisk overnasjonal enhet uten noen virkelig demokratisk legitimitet». Programmet sier også at Lega bare vil forbli i EU dersom Italia får retten til å avvise alle traktater og avtaler som står i strid med Italias interesser som suveren nasjon. Salvini har også uttalt at «euroen er en hovedårsak til Italias økonomiske stagnasjon og tilbakegang».

En italiensk venn av meg som har jobbet nært med folk som Aldo Moro og Mario Draghi, og som en gang trodde på EU-prosjektet utfra en form for venstresosialistisk tankegang, sier det nå slik: Europa finnes ikke lenger.

Problemet for Italia og italiensk venstreside er at en reaksjonær demagog som Salvini har rett i de to formuleringene vi har sitert her. Dette vet også folket i Italia, men de har ingen venstreside å henvende seg til som kunne ta en slik forståelse inn i en anti-kapitalistisk strategi. Derfor får M5S dobbelt så mange arbeiderstemmer som Partito Democratico.Hva Femstjernersbevegelsen kunne fått til alene får vi ikke vite. At de skal kunne få til så mye sammen med Lega er heller tvilsomt.

 

Les:

«Russerne gjorde det!» – Hjernedødt om valget i Italia.

Forrige artikkelPå randen av et atomvåpenkappløp i Midtøsten
Neste artikkelEn sementgigant i krigen mot Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).