Finanskapitalens statskupp

19

På kort tid har statsministrene i Hellas og Italia blitt tvunget til å trekke seg. Nå har finanskapitalen satt inn sine egne folk direkte, naturligvis uten demokratisk mandat.

Mario Monti er internasjonal rådgiver i Goldman Sachs og rådgivende styremedlem i Coca Cola Company. Goldman Sachs er en av de største forretningsbankene i verden, og tilbyr sine kunder spekulasjon med høy risiko. Banken var en av de mest sentrale finansaktørene bak den velkjente subprime-spekulasjonen som utløste finanskrisa i 2008. Det var Goldman Sachs som hjalp den greske regjeringa å skjule store deler av gjelda si, slik at landet skulle kunne kvalifisere til opptak i eurosonen. Banken har også spekulert stort i gresk gjeld.

Goldman Sachs ble i 2010 satt under etterforskning av den amerikanske Securities and Exchange Commission mistenkt for svindel og for å ha skadet sine kunders interesser. Saka kom ikke for retten fordi banken betalte betydelige beløp i erstatning.

I italienske finanskretser går det hardnakkete rykter om at det var Goldman Sachs som utløste den spekulasjonsbølgen som drev opp rentene på italienske statsobligasjoner til et nivå Italia ikke kunne tåle, og som dermed tvang regjeringa Berlusconi til å gå av.

Og nå har Goldman Sachs fått sin egen mann i statsministerstolen i Italia. Finanskapitalen har fått til et regjeringsskiftet uten valg, uten at folket har fått uttrykt sin vilje. Dermed har kapitalen også sikret seg ei regjering som vil gjennomføre den internasjonale finanskapitalens ordrer.

Monti er nær venn av Mario Draghi, som har tatt over som sjef for Den europeiske sentralbanken. På 1990-tallet da en rekke land, inkludert Hellas og Italia drev med en høyst tvilsom manipulasjon av offentlig gjeld og underskudd, var Draghi sjef for Den italienske sentralbanken. Goldman Sachs var svært aktivt med på dette spillet. I 2002 ble han visepresident og direktør i Goldman Sachs.

Med Mario Monti som statsminister i Italia og Mario Draghi som sjef for Den europeiske sentralbanken har Goldman Sachs virkelig fått stor uttelling av den nåværende krisa.

Gjennom et liknende kupp i Hellas ble Papandreou tvunget til å trekke seg og overlate plassen til Lucas Papademos, tidligere visepresident i Den europeiske sentralbanken. Det er finanskapitalens menn som nå går direkte inn for å drive igjennom den nedskjæringspolitikken som kapitalen ønsker. Noe demokratisk mandat har de ikke, men det bryr verken de eller sjefene deres seg det minste om. Angela Merkel og Nicoas Sarkozy reagerte med sjokk og forskrekkelse bare ved tanken om at det greske folket skulle få si sin mening om nedskjæringspakka gjennom folkeavstemning.

For en gangs skyld er Berlusconi-familiens avis Il Giornale ikke helt på jordet når den skriver: «Dette er den banden kriminelle som ga oss den finansielle katastrofen. Det er som å be pyromaner om å slukke ilden.»

Oppdatering 20.11-2011:

Når jeg først er ute på å referere politiske motstanderes kommentarer til disse statskuppene, så kan det vel ikke sies bedre enn det den konservative britiske politikeren Nigel Farage gjør her:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=k5mjIuGObtM]

Les også om Berlusconis fall,

Om EUs krisepakke

Om krisa i Hellas

Om bakgrunnen for det hele leser du i Sammenbruddet.

KampanjeStøtt oss

19 KOMMENTARER

  1. Hva skader oss mest i det lange løp, støtte opp og sørge for at de klarer seg, eller bare la «naturen» gå sin gang og se dem gå konkurs? Jeg klarer egentlig ikke å see at det sistnevnte alternative er så forferdelig. De som blir mest skadet er jo de som har gamblet og kanskje strukket oddsen litt langt. Det vil selvfølgelig bli stor arbeidsløshet og endel privatpersoner vil tape store beløp, men er ikke det bedre enn en tilstand av uvisshet som kanskje vil ta et tiår eller mer?

  2. Hvis regjeringa i Hellas hadde latt bankene gå konkurs, vernet innskyterne og latt aksjonærene og finanskredistorene ta trøkken og så nasjonalisert bank og finans, så hadde folket sluppet denne nedskjæringa. Neste skritt hadde vært å gå ut av euroen og opprette egen valuta. I forbindelse med det kunne de sagt at landets kreditorer ville få 20% av det de hadde lånt ut. Det høres voldsomt ut, men da Papandreu gikk av sto obligasjonene bare litt over 30%, så nesten 70% var alt tapt.

  3. På mange måter er liberalisters idèer fornuftige og sympatiske, men det de ikke tar bestikk av er at finanskapitalen langt på vei bruker staten et aktivt redskap når profitten trues etter demisen: «sosialiser tapene og la oss beholde fortjenesten». Den litt aldrende bok «USA- de riges velfærdstat» kan sterkt anbefales.

  4. Liberalismen og libertarianismen er jo imot slikt. Anbefalingen til liberalister er å nekte gjelden, den blir ikke betalt og gå ut av Euro-en. Det er det markedsliberalistiske rådet. Gå tilbake til gull eller realverdier som penger ikke gjeld & statlig papirpenger.

  5. […] Det rommet som var for sosial kapitalisme og reformpolitikk fra 1948–73 finnes ikke lenger. Alle regjeringer har gjort sitt ytterste for å sikre finanskapitalen på bekostning av resten av samfunnet, og det gjelder sosialdemokratene like mye som høyrepartiene. Og har de ikke lykkes, er de ganske enkelt avsatt uten noen form for demokratisk prosess og erstattet med finanskapitalens egne folk, slik som i Italia og Hellas. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.