Av Pål Steigan.
”Europa er igjen ydmyket av Trump og må kjempe for å forsvare sine interesser,” skriver New York Times. Europeiske ledere har smisket med Trump og tryglet ham om å opprettholde Iran-avtalen. Men i stedet for å innfri bønnene ydmyker han dem og nyter tilsynelatende å ta imot bønnedelegasjonene fra Europa før han gjør det stikk motsatte av det de ber ham om. Blant dem som har vært på pilegrimsreise til Washington er den tyske forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Emmanuel Macron. Trump moret seg med å behandle Macron som en mellomting mellom filledokke og guttunge før han altså demonstrerte at han ikke brydde seg en døyt om den franske presidentens bønner.
USAs europeiske ”allierte” står i fare for å tape milliarder av euro og hundretusener av potensielle arbeidsplasser på Trumps sanksjonsregime, og deres ”ledere” er fortvilte og desperate. De prøver å stå opp mot Trump, men de vet utmerket godt at han har nakketak på dem. USAs militære kontroll over Europa er så sterk at selv land som Tyskland og Frankrike har lite de skal ha sagt.
”Europa sitter fast mellom en bombe og et hardt sted,” skriver Der Spiegel. Det tyske tidsskriftet skriver at de europeiske lederne står overfor den nærmest umulige diplomatiske utfordringa om å redde Iran-avtalen og samtidig unngå åpen konfrontasjon med Washington.
USA har valgt konfrontasjon med Europa. I løpet av de 70 årene med transatlantiske forhold, har det aldri vært noen tilfeller av en så sterk krenking av Europas interesser, mener Der Spiegel. Denne konflikten har potensial til å utvikle seg til en konfrontasjon mellom Europa og USA.
Og det er vitale interesser for Europa det dreier seg om. Hvis de er med på å skrote Iran-avtalen vil de ikke bare skade sin egen industri og økonomi på en svært alvorlig måte. De vil også bidra til at det blir et fullt kjernefysiske våpenkappløp i Midtøsten, der både Iran, Saudi-Arabia og Egypt vil delta.
EUs ”utenriksminister” Federica Mogherini nevnte ikke Donald Trump ved navn i sin tale på EUs State of the Union-konferanse, men det kan ikke herske noen tvil om hvem hun snakket om da hun sa:
”Det ser ut som om det å skrike og rope, fornærme og mobbe og systematisk ødelegge og rive ned alt som er på plass, er vår tids holdning.”
Hun oppfordret Europa til å gjøre sitt ytterste for å berge Iran-avtalen. Tyskland, Frankrike og Storbritannia er garantister for avtalen sammen med Kina og Russland. Dersom de europeiske ”stormaktene” lar seg mobbe og true til å følge USA, vil de også ha lidd et stort diplomatisk prestisjenederlag overfor de andre avtalepartnerne. Hvem i Kina, Russland eller Iran vil stole på en europeisk underskrift eller ”garanti” dersom de ikke en gang kan stå ved en avtale som Iran faktisk har vært lojal mot?
Den tidligere tyske ambassadøren til USA, Wolfgang Ischinger, stilte på Twitter det spørsmålet de offisielle politikerne ikke tør stille, men som de sikkert tenker innerst inne: «Er den transatlantiske alliansen død?»
Og dersom EU til slutt kneler for USA i denne saka etter at unionens angivelige ledere har gitt uttrykk for hvor viktig det er å stå på Europas interesser, hva forteller det innad i EU om hva denne unionen er for noe? Går det an å ha respekt for noe eller noen som ikke en gang kan forsvare sine egne interesser?
USAs ambassadør til Berlin, Richard Grenell, føyde skam til skade da han åpenlyst ga Tyskland følgende nedlatende ordre via Twitter:
US sanctions will target critical sectors of Iran’s economy. German companies doing business in Iran should wind down operations immediately.
Det er ikke greit å være vasall når fyrsten så til de grader demonstrerer at han verken vil lytte til eller respektere sine vasaller, men mose dem ne di grusen mens han gliser bredt.
Og disse vasallene har levd høyt lenge på å hoppe hver gang Washington har blåst i fløyta. Den nåværende konflikten demonstrerer at de ikke er noe annet enn utstoppede dresser og drakter som ikke har noe å stille opp med når det blir alvor.
Les også: