Iran-avtalen: Europa mellom en stein og et hardt sted

4
Tom Janssen Copyright 2018 Cagle Cartoons

Av Pål Steigan.

”Europa er igjen ydmyket av Trump og må kjempe for å forsvare sine interesser,” skriver New York Times. Europeiske ledere har smisket med Trump og tryglet ham om å opprettholde Iran-avtalen. Men i stedet for å innfri bønnene ydmyker han dem og nyter tilsynelatende å ta imot bønnedelegasjonene fra Europa før han gjør det stikk motsatte av det de ber ham om. Blant dem som har vært på pilegrimsreise til Washington er den tyske forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Emmanuel Macron. Trump moret seg med å behandle Macron som en mellomting mellom filledokke og guttunge før han altså demonstrerte at han ikke brydde seg en døyt om den franske presidentens bønner.

USAs europeiske ”allierte” står i fare for å tape milliarder av euro og hundretusener av potensielle arbeidsplasser på Trumps sanksjonsregime, og deres ”ledere” er fortvilte og desperate. De prøver å stå opp mot Trump, men de vet utmerket godt at han har nakketak på dem. USAs militære kontroll over Europa er så sterk at selv land som Tyskland og Frankrike har lite de skal ha sagt.

”Europa sitter fast mellom en bombe og et hardt sted,” skriver Der Spiegel. Det tyske tidsskriftet skriver at de europeiske lederne står overfor den nærmest umulige diplomatiske utfordringa om å redde Iran-avtalen og samtidig unngå åpen konfrontasjon med Washington.

USA har valgt konfrontasjon med Europa. I løpet av de 70 årene med transatlantiske forhold, har det aldri vært noen tilfeller av en så sterk krenking av Europas interesser, mener Der Spiegel. Denne konflikten har potensial til å utvikle seg til en konfrontasjon mellom Europa og USA.

Og det er vitale interesser for Europa det dreier seg om. Hvis de er med på å skrote Iran-avtalen vil de ikke bare skade sin egen industri og økonomi på en svært alvorlig måte. De vil også bidra til at det blir et fullt kjernefysiske våpenkappløp i Midtøsten, der både Iran, Saudi-Arabia og Egypt vil delta.

EUs ”utenriksminister” Federica Mogherini nevnte ikke Donald Trump ved navn i sin tale på EUs State of the Union-konferanse, men det kan ikke herske noen tvil om hvem hun snakket om da hun sa:

”Det ser ut som om det å skrike og rope, fornærme og mobbe og systematisk ødelegge og rive ned alt som er på plass, er vår tids holdning.”

Hun oppfordret Europa til å gjøre sitt ytterste for å berge Iran-avtalen. Tyskland, Frankrike og Storbritannia er garantister for avtalen sammen med Kina og Russland. Dersom de europeiske ”stormaktene” lar seg mobbe og true til å følge USA, vil de også ha lidd et stort diplomatisk prestisjenederlag overfor de andre avtalepartnerne. Hvem i Kina, Russland eller Iran vil stole på en europeisk underskrift eller ”garanti” dersom de ikke en gang kan stå ved en avtale som Iran faktisk har vært lojal mot?

Den tidligere tyske ambassadøren til USA, Wolfgang Ischinger, stilte på Twitter det spørsmålet de offisielle politikerne ikke tør stille, men som de sikkert tenker innerst inne: «Er den transatlantiske alliansen død?»

Og dersom EU til slutt kneler for USA i denne saka etter at unionens angivelige ledere har gitt uttrykk for hvor viktig det er å stå på Europas interesser, hva forteller det innad i EU om hva denne unionen er for noe? Går det an å ha respekt for noe eller noen som ikke en gang kan forsvare sine egne interesser?

USAs ambassadør til Berlin, Richard Grenell, føyde skam til skade da han åpenlyst ga Tyskland følgende nedlatende ordre via Twitter:

US sanctions will target critical sectors of Iran’s economy. German companies doing business in Iran should wind down operations immediately.

Det er ikke greit å være vasall når fyrsten så til de grader demonstrerer at han verken vil lytte til eller respektere sine vasaller, men mose dem ne di grusen mens han gliser bredt.

Og disse vasallene har levd høyt lenge på å hoppe hver gang Washington har blåst i fløyta. Den nåværende konflikten demonstrerer at de ikke er noe annet enn utstoppede dresser og drakter som ikke har noe å stille opp med når det blir alvor.

 

Les også:

Et svekket USA bryter Iran-avtalen – Israel angriper Syria

Tyskland: – Det trengs en ny tysk politikk overfor USA

Merkel: – Europa kan ikke lenger stole på USA for beskyttelse

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. “Mellom hamaren og ambolten” som vi seier. Jamvel innanfor føydalismen var det slik at herren og vasallen hadde gjeve kvarandre gjensidige lovnader. Med andre ord ville heile systemet brote saman dersom ein føydalherre tedde seg slik Trump gjer mot sine “landskyldige”. Då er vi ikkje lenger i eit føydaltilhøve, men i ein form for einevelde. I eineveldet var systemet prega av kontroll, ikkje av gjensidige lovnader, og kongen var hevja “over lova”, om lag slik USA ser seg sjølv med omsyn til internasjonal rett i dag.

  2. baluba says:

    USAs arroganse skinner også gjennom i behandlingen av en rekke andre land, deriblandt Venezuela og Nord korea. I sistnevnte tilfelle fikk vi se en pressekonferanse hvor den selvtilfredse dutten til ho mor ønsket seg sjokolade og karameller fordi han hadde vært så flink å øve press slik at tre amerikanske statsborgere ble løslatt. Mere press og dumskap? Det lover godt for fohandligene med Kim.

  3. Lars says:

    Det mest interessante er at direktøren for kjempekonsernet Siemens går åpent ut med så klinkende klare årsaker for Siemens vurderinger. Det har vel ikke skjedd før. Dette kan i høyeste grad være del av en igangsatt prosess for å åpne øynene på øvrige konsern/ledere og på en stor nok opinion, samt til de politiske miljø. For så i en neste omgang å kunne ta den nødvendige økonomiske kampen mot USA som trolig må komme uansett slik USA raljerer, går til en rekke angrepskriger om og om igjen, og oppfører seg i verden overfor venner og US påståtte fiender tatt utav tomme luften.
    USA vil dog neppe våge å gå til krig mot Europa for å fortsette å kue Europa. USAs hovedverktøy er sin enorme økonomiske makt. For det kneler omtrent alle. Men ikke Putin/Russland. Ei heller Kina, selv om det amerikanske forbrukermarkedet nok er blitt så stort også for Kina at også Kina er delvis fanget av de samme økonomiske element ift. USA som de europeiske land.

    En vei å gå er kanskje nettopp å øke forsvarsbudsjettene i de europeiske land til minimum 2% av BNP slik Trump krever. Men ikke bare det, kanskje øke forsvarsbudsjettene videre til 4-5-6-7-8% under dekke av samme. Men i den egentlige hensikt å avskrekke USA tilstrekkelig fra å våge noe som helst militært krumspring i Europe for å fortsette sin økonomiske verdensdominans.

    EU bør nå ta Russland inn i den europeiske varmen og avslutte alt dette nyetablerte Russofobi nonsenset som er arrangert av og generert ifra USA. EU - Russland bør så utvide sin handel med Kina - Iran - India, etc. Russland - Kina gjør dette allerede. Et enormt kommende forbrukermarked som langt kan erstatte USAs.
    Så kan kanskje USA etter hvert sitte der borte i Amerika og av en stor del av verden bli satt i en slags 1930s isolasjonisme.
    Det vil koste. Men det vil det også å la USA få beholde og øke sin økonomiske ( og dertil militære ) verdensdominans. USA av vår tid kan allerede synes som omtrent å ha gått helt av skaftene.

    Det bør være enklere for EU å ta slike skritt i relasjon Russland, mm. når Storbritannia har Brexit.
    Kanskje på noen års sikt en stor velsignelse for Europa og verden at det alltid USA støttende Britain Brexit…

  4. Liker ikke språkbruken. " … mellom en stein og et hardt sted" er svak oversetting fra engelsk. På norsk heter det " … mellom barken og veden."

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere