oss 100 kroner!
Av Terje Alnes.
Trusselbildet vi presenteres for i media står ikke til troende. Mens USA og NATO-alliansen ruster opp, kutter Russland i sine militærbudsjetter.
Verdens samlede militærutgifter er nå på sitt høyeste nivå siden den kalde krigens slutt. Verdens land har satt av tilsammen 14.150 milliarder kroner til sine forsvarsbudsjetter, et beløp som må røre det militær-industrielle kompleks til tårer. Det tilsvarer 2,2 % av verdens BNP, eller 230 dollar fra hvert menneske på jorden.
USA står alene for 35 % av verdens samlede militærutgifter. Til sammenlikning er Russlands andel 3,8 %, altså omtrent en tiendedel.
Våpenindustrien går for fullt, og aksjonærenes utbytte stiger til himmels. Den nye gullalderen for våpenlobbyen kan sikre gjenvalg for Donald Trump. Den amerikanske Sentralbanken forklarer bedringen av den amerikanske økonomien med to stimulerende faktorer: Skattelette for bedrifter og økende forsvarsutgifter (Le Monde, 21.03.18).
Nå har Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) offentliggjort tallene for verdens militærutgifter i 2017. Tallenes tale må stikke kjepper i hjulene for de som ønsker å fremstille Russland som en militær trussel for de vestlige landene.
Russland ruster ned, naboene ruster opp
Tallene viser at Russlands forsvarsbudsjett i 2017 ble redusert med 20 % i forhold til året før. Dette er det største kuttet i militærutgiftene av alle verdens land. Den nyvalgte president Putin har samtidig sagt at forsvarsbudsjettets andel av BNP skal ned fra 4,3 % til under 3 % i løpet av de neste 5 årene. Isteden skal Russland bruke pengene på bekjempelse av fattigdom! Klarer noen å forestille seg Donald Trump gjøre en liknende prioritering?
Russiske forsvarskutt står i sterk kontrast til situasjonen i Russlands umiddelbare nabolag, der de fleste landene nå er blitt NATO-medlemmer. Polen og Romania skiller seg særlig ut. Polen står alene for 42 % av de sentraleuropeiske landenes forsvarsutgifter, mens Romania har økt sitt forsvarsbudsjett med hele 50 % fra 2016 til 2017. De 29 NATO-landene står samlet for 52 % av hele verdens militærutgifter.
Når Russland reduserer forsvarsbudsjettet med 1/5 skal vi også ha i bakhodet at dette er verdens suverent største stat i geografisk utstrekning. Russlands territorium dekker 1/8 av verdens landmasse, nesten det doble av arealet til USA. Russland skal forsvare sine grenser opp mot en rekke konfliktområder, og potensielle konfliktområder. Sett på bakgrunn av dette kan vi nesten beskrive det russiske forsvarsbudsjettet som beskjedent.
USAs militærutgifter svulmer
USA står i en særklasse når det gjelder militærutgifter. Dagens USA kan klassifiseres som en krigsdrivende økonomi, jfr. uttalelsen fra den amerikanske Sentralbanken. Økonomien drives fremover på en bølge av internasjonal konflikteskalering og trusler om militær intervensjon i alle verdensdeler. President Eisenhowers advarsler mot det militær-industrielle kompleks, som han fremmet i 1961, er nå overoppfylt.
Forsvarsbudsjettet til USA er på nesten 5.000 milliarder kroner, mer enn de 7 neste nasjonene på listen til sammen.
For USA, som kun grenser til Mexico og Canada, sier det seg selv at disse forsvarsmilliardene ikke trengs for å beskytte seg mot nabolandene. Det står ingen fiendtlige styrker oppmarsjert langs USAs grenser, dette i motsetning til Russlands situasjon, som nå er omringet av amerikanske militærbaser.
USAs militærutgifter svulmer fordi landet forbereder seg på krig på flere fronter, i flere verdensdeler. Landet er en fallende økonomisk stormakt, som utkonkurreres i verdenshandelen av andre voksende økonomier. Derfor tyr USA til militærmakt når det økonomiske overtaket nå glipper.
Midtøsten dynges ned av amerikanske våpen
7 av de 10 landene i verden som bruker mest på forsvarsbudsjettet i forhold til BNP ligger i Midtøsten. Oman (12 %), Saudi-Arabia (10 %), Kuwait (5,8 %), Jordan (4,8 %), Israel (4,8 %), Libanon (4,5 %) og Bahrain (4,1 %).
USA har de siste fem årene solgt våpen til 98 land og stått for 34 prosent av all våpenhandel. Halvparten av våpnene USA eksporterte havnet i Midtøsten, viser statistikken som SIPRI har offentliggjort.
De fleste av landene i Midtøsten som gjør store våpenkjøp er involvert i kriger eller væpnede konflikter. Saudi-Arabia gikk i mars 2015 til krig mot Houthi-opprørerne i Jemen, resultatet er at 10.000 mennesker er drept og millioner drevet på flukt. Sult og sykdommer truer disse flyktningene. USA og europeiske land sto for over 98 % av våpnene som ble solgt til Saudi-Arabia.
Gjenvalg for Trump?
Skal krigstrusler mot Russland, Kina og Iran, med påfølgende oppblåste militærbudsjetter og gullalder for den amerikanske våpenindustrien, bli det som sikrer gjenvalg for Donald Trump?
Og hva skjer hvis forhandlingene mellom Trump og Kim Jong-un ikke ender som Trump ønsker det, dvs. at Nord-Korea ikke går med på å kvitte seg med atomvåpnene?
En kombinasjon av et USA i konstant krigsmodus, og en økonomi som bedrer seg pga. den massive satsingen på våpenindustrien, kan være det som sikrer Donald Trump to perioder i Det Hvite Hus.
Kilder:
”Global military spending remains high at $1.7 trillion”, sipri.org 02.05.18, «President Putin fører kriger, men Russland kutter i militære utgifter», Bergens Tidende 04.05.18, «Trump skrøt av USAs våpensalg til Saudi-Arabia», NRK.no 20.03.18, «USA står for stadig mer av verdens våpenhandel», forskning.no 12.03.18, «Asia and The Middle East lead rising trend in arms imports, US exports grow significantly” SIPRI press release 12.03.18
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på bloggen til Terje Alnes.
