– Fortsatt dør barn i Serbia på grunn av NATOs bruk av utarmet uran

0
Fra NATOs bombing av Beograd

Serbias president Alexander Vucic har fordømt NATOs bombekampanje mot det daværende Jugoslavia der det ble brukt artilleri som inneholdt utarmet uran. Dette skjedde under åpningsseremonien til det nye onkologiske instituttet (kreft-institutt) i landet. Ifølge ham hadde serbiske leger avdekket at slikt artilleri hadde hatt til dels alvorlig påvirkning av helsen til landets unge befolkning. Dette går fram av en artikkel som er publisert på Derimot.no.

«En dag i det onkologiske instituttet lærte meg at flere og flere barn er diagnostisert med kreft i vårt land. Jeg vil være ærlig å si at jeg tidligere ikke trodde helt på disse utarmet-uran teoriene […] men i dag, etter å ha snakket med legene her, innser jeg at utarmet uran er en av flere faktorer som forårsaker kreft i ung alder,» sa Vucic.

Han noterte seg også at kreft blant ungdom for det meste er diagnostisert hos barn hvor foreldrene var født omkring 1990. Han slo videre fast at Serbia ønsket å fortsette med etterforskning i denne saken.

Allerede i 1999 sa britiske forskere at NATOs bruk av utarmet uran i Serbia kunne føre til opp mot 10.000 ekstra kreftdødsfall.

Også New York Timess varslet om den kommende økning av krefttilfeller i en artikkel i 2001.

Onkologen Vladimir Cikaric mener at antallet krefttilfeller i Serbia vil bli doblet på grunn av ettervirkningene av utarmet uran.

InSerbia skriver at landet formelig er utsatt for en kreftepidemi der antallet tilfeller øker med 2,5% fra ett år til det neste.

Serbia har den høyeste dødsraten fra kreft i Europa.

Utarmet uran har høyere egenvekt enn bly og er også meget hardt, slik at det kan trenge gjennom stålpanser. Det er derfor det brukes i bomber. Men det er altså radioaktivt.

 

 

Les også:

KRIG I VÅR TID

Forrige artikkelKina står klart til å erstatte Europa i Iran
Neste artikkelIsrael feirer sine 70 år: slakter ned 55 palestinere i Gaza
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).