Etterretningsekspert: Ny front mot Russland forberedes i Sentral-Asia

0
Også en av Kinas nye, dyre transportkorridorer til Midtøsten kan få problemer (CGTN)

Mens Pentagon anklager Russland for å skape en ubegrunnet frykt for en IS-trussel i Sentral-Asia, dukker det nå opp rapporter om en amerikansk offensiv for å angripe Russland militært via Usbekistan og Tadsjikistan.


Denne artikkelen av Andreij Afanasyev er publisert blant annet på Information Clearinghouse. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


Kilder i russiske politimyndigheter, med henvisning til data fra lukkede kommunikasjonskanaler delt med forsvarsdepartementene i Kina, Pakistan og Afghanistan, sier at forberedelsene til en storstilt hybrid offensiv mot Russland gjennom Tadsjikistan og Usbekistan nå er i sluttfasen.

Man har mottatt rapporter om dette tidligere, særlig ble problemet nevnt på en nylig sikkerhetskonferanse i Tasjkent. Da annonserte sjefen for det tadsjikiske utenriksdepartementet, Sirodzhiddin Aslov, at terrorister i regionen ble aktivert:

Aktivering av terroristgrupper, deres fremrykking til de nordlige regionene i Afghanistan, spesielt i områdene som grenser til Tadsjikistan, økningen i antall IS-støttespillere, samt deltakelse av et visst antall borgere fra de tidligere sovjetrepublikkene i terrorist-grupper og -bevegelser som er tilstede i Afghanistan … skaper alvorlig bekymring fra vår side.

Dette problemet ble også drøftet på den syvende konferansen om internasjonal sikkerhet, nylig holdt i Moskva. Ifølge russiske etterretningstjenester, varierer Den islamske statens styrke for øyeblikket fra 2500 til 4000 personer. Dette bekreftes også av kilder fra det kinesiske forsvarsdepartementet. Det kinesiske militæret hevder at minst 3.800 militante opererer i 160 terroristceller. Den største konsentrasjoner er i provinsen Nangarhar, hvor Den islamske staten øker produksjonen og smugling av narkotika, samt skaper en infrastruktur for trening av terrorister og rekruttering blandt lokalbefolkningen.

Planen

Ifølge russiske og kinesiske politimyndigheter, flykter militante fra Syria og Irak, langs en rute som går fra havna i den pakistanske byen Karachi til Peshawar, og distribueres deretter videre til Nangarhar-provinsen i den østlige delen av Afghanistan. Representanter for de radikale gruppenes øverste ledelse befinner seg i Achin-distriktet.

I tillegg ble det bemerket at siden slutten av 2017 klarte lederne av Den islamske staten å overføre nye 500 utenlandske krigere fra Syria og Irak til Afghanistan, inkludert mer enn to dusin kvinner. En kilde i en av de russiske polititjenestene sier:

Alle befinner seg også i provinsen Nangarhar. De er borgere fra Sudan, Kasakhstan, Tsjekkia, Usbekistan, Frankrike og så videre.

De militante i de nordlige delene av landet skal sendes i to retninger. I Tadsjikistan skal radikale kjempere infiltrere provinsene Nuristan og Badakhshan. I Turkmenistan skal dette skje i provinsene Farah, Ghor, Sari-Pul og Faryab.

Organisatoren

Guvernør i Nangarhar-provinsen, Gulab Mangal, etterser personlig militante aktiviteter i regionen. De planlegger å utvide sin innflytelse over andre regioner i landet på bekostning av [Taliban]. I tillegg deltar han aktivt i Den islamske statens økonomiske aktiviteter og tjener godt på det. Etterretnings-nettverket informerer om at alle protester fra de deler av befolkningen som er misfornøyd med Den islamske statens aktiviteter, blir «sterkt undertrykt av provinsmyndighetene, herunder gjennom straffeoperasjoner mot hele landsbyer.»

Mangal har et langvarig forhold til de amerikanske etterretningstjenestene. Av særlig betydning, kjempet han mot sovjetstyrkene under den afghanske kampanjen på 1980-tallet. Umiddelbart etter den amerikanske invasjonen i 2001, ble han utnevnt til leder av de pashtunske lokalmyndighetene, folkegruppen som han tilhører. Mangal er også elsket av den vestlige pressen. Mesteparten av omtalen av ham i de store amerikanske og britiske mediene inneholder svært positiv informasjon om ham. BBC kalte ham «Helmand-provinsens håp», som Mangal tidligere hadde ledet.

Ifølge forsvarsdepartementet i Afghanistan, planlegger Den islamske statens ledelse i nær fremtid å utvide gruppen med 1200 nye krigere. De fleste av dem vil også befinne seg i provinsen, under kontroll av Gulab Mangal og hans folk.

Det er verdt å merke seg at de to største amerikanske basene i Afghanistan er i umiddelbar nærhet av Nangarhar-provinsen, noe som knapt kan betraktes som en tilfeldighet.

Samtidig påpeker ekspertsamfunnet at presset på Tadsjikistan og Turkmenistan bare vil være ett av pressområdene i det nye hybridangrepet på Russland. Direktør for senter for geopolitisk ekspertise, Valerij Korovin, er overbevist om at Moskva bør forberede seg på en storstilt offensiv fra geopolitiske motstandere på alle fronter: i Ukraina, muligens gjennom Armenia, samt en rekke andre tidligere sovjetrepublikker:

Sannsynligheten for en forverring i Sentral-Asia.

Hvorfor gjør amerikanerne dette?

Ved å destabilisere situasjonen i Sentral-Asia, vil USA og deres allierte oppnå flere mål samtidig. For det første kan Washington distrahere Moskva og Teheran fra Syria. For det andre, hvis operasjonen lykkes, vil det skapes ustabilitet langs traseen til De nye silkeveiene, som er skapt for å styrke den økonomiske og logistiske integrasjonen av Eurasia.

Afghanistan grenser også Iran i vest, som åpner en ny front mot Teheran hvis nødvendig. Det vil skje synkronisert med en forverring i flere retninger. Det begynner med økonomisk press gjennom nye sanksjoner og ender med «fargerevolusjoner» som vil fortsette i det tidligere sovjetiske området, samt direkte aggresjon fra amerikanske nettverk.

Det er åpenbart at USA ikke tok militær kontroll over Afghanistan for å bygge demokrati og et sivilsamfunn der. Landet er et springbrett for etableringen av terroristnettverk, som USA bruker til å forberede en aggresjon mot Iran og Russland.


 

Kommentar: Les også opplysninger fra andre kilder, slik som her og her og her.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no