Det store sviket mot pasientene og helsetjenesten

1
Foto: Norsk luftambulanse.
Jens Ingvald Olsen

Av Jens Ingvald Olsen.

Styremøtet i HelseNord RHF 23.mai 2017 behandlet kontrakten for luftambulansetjenesten. Møtet som ble ledet av styreleder Marianne Telle, ga fullmakt til direktør Lars Vorland om å økonomisk forplikte Helse Nord overfor Luftambulansetjenesten, på omlag 2,6 milliarder kr med Babcock. To dager senere, 25.mai, informerte Telle Vorland om at hun for flere måneder siden hadde inngått kontrakt på vegne av Bedriftskompetanse, hvor hun er adm.dir, om rekrutteringa av flymannskap dersom Babcock fikk kontrakten.

 

Den økonomiske størrelsen på denne kontrakten er pt ukjent for offentligheten. Som de fleste som har kjennskap til ledelse av bedrifter og foretak vet, skjer det omfattende kommunikasjon mellom direktør og styreleder utenom de formelle styremøtene. Ikke minst gjelder det når store forretningsmessige avtaler er i prosess.

Lørdag 12.mai om kvelden publiserer nordlys.no et oppsiktsvekkende intervju med Vorland, Telle og Juell(direktør i Luftambulansetjenesten HF). Her vedgår direktør Vorland at det har vært en rekke kontakter med styreleder Telle underveis i anbudsprosessen før den formelle styrebehandlinga 23.mai 2017. Han husker ikke i detalj hva han har informert Telle om, men det går svært tydelig frem av intervjuet at han har gitt informasjon han ikke ville gitt dersom han hadde visst at Telle hadde rekrutteringsavtalen med Babcock. Siden det ikke er protokoller fra disse uformelle møtene er det naturligvis umulig å vite nøyaktig hvilken informasjon som ble gitt, og evt hvilke tilbakemeldinger styreleder Telle kom med.

Det som kommer frem i saka i Nordlys er likevel en sensasjonell vending i luftambulansesaka, med mulige konsekvenser langt utover kontrakten med Babcock. Det som i alle fall er klart er at det ikke lenger bare er spekulasjoner om inhabilitet og politiske begrunnelser for å annulere kontrakten med Babcock. En kontrakt på et så samfunnskritisk område som luftambulansen som er kommet til i en så irregulær prosess som det nå fremkommer, kan umulig bli gjort gjeldende.

Grunnlaget for at Stortinget førstkommende tirsdag, etter forslag fra Rødt, ber regjeringa om iverksette tiltak for å annulerere kontrakten med Babcock er kraftig forsterket. Avtalen med Lufttransport må forlenges og regjeringa må umiddelbart starte utredning av offentlig overtakelse av luftambulansetjenesten, slik det er gjort for bilambulansetjenesten.

Det som kommer frem i saka i Nordlys er likevel en sensasjonell vending i luftambulansesaka, med mulige konsekvenser langt utover kontrakten med Babcock.

Utover dette må det som nå fremkommer umiddelbart få konsekvenser for Marianne Telle som styreleder for HelseNord RHF. Som vi vet reoppnevnte helseminister Bent Høie Marianne Telle som styreleder i januar i år. Dette skjedde en måned etter at Telle 13.desember 2017 ledet styremøtet, og innledet om personalsak ang UNN-direktør Tor Ingebrigtsen, en sak der Telle var part. Styret gjorde, med Telles deltakelse, vedtak i saka. Er det mulig å være mer inhabil?

Det fremgår ikke i noen offisielle styreprotokoller der Babcock-saka har vært behandlet at habilitetsspørsmålet har vært tema. Ikke engang så sent som i styremøtet 28.april 2018 ble habilitet behandlet. Det går frem av styreprotokollen at Telle deltok i møtet, og at hun kun informerte styret om at Bedriftskompetanse hadde avtale med Babcock.

Lars Vorland har stått last og brast ved Marianne Telles side i offentligheten etter at hun ble styreleder. Ble ikke engang helseminister Høie informert om Telles, i beste fall, uryddige opptreden i forbindelse med Babcockavtalen før Telle ble gjenoppnevnt til styreleder i januar i år? Syntes ikke Vorland det var så nøye? Eller ble hun oppnevnt på tross av at Høie var informert? Begeret burde være overfylt nå. Høie kan umulig ha tillit til Telle som styreleder, men det som nå avdekkes er også at hele helseforetaksmodellen har spilt fallitt. Vi har knapt sett et slikt svik mot pasientsikkerheta og hele helsetjenesten i Norge.

 

Denne artikkelen har stått som innlegg på Nordnorskdebatt.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Overgangen til Babcock skjer ikke i form av en virsomhetsoverdragelse. Ved en virksomhetsoverdragelse vil alle de ansatte følge med over til det nye selskapet og alle de ansatte vil beholde sine gamle lønnsvilkår og pensjonsvilkår i det nye selskapet (jeg har forstått det slik at virksomhetsoverdragelse er ganske strengt regulert innenfor EØS-avtalen). Isteden må alle de ansatte nå isteden søke om å bli ansatt i det nye selskapet. De ansatte forhandlet med Babcock om overgang til det nye selskapet hvor de ansatte var villig til å gå ned 25% i lønn og de var også villige til å få en dårligere pensjonsavtale. Men tilbudet ble ikke akseptert av Babcock. Dessuten var det ikke rom for at alle de ansatte kunne fortsette i det nye selskapet pga en løsning med lavere bemanningen i det nye selskapet. Her er det mye penger å spare for Babcock. Selv om samtlige ansatte nå skulle få tilbud om å bli med over til Babcock så betyr det at de ansatte vil få et kraftig fall i inntekt og pensjon. Skulle Babcock tilby samme lønn som de ansatte har nå, så betyr det at kontrakten for Babcock vil bli ulønnsom. Folk som har boliglån etc kan få problemer med feks å betjene sin gjeld hvis inntekten svikter. Da søker man heller ny jobb i et annet (fly)selskap, og det før Babcock overtar sommeren i 2019. Det er godt mulig at det er styret og styreleder som har klart å rote til hele situasjonen, kan det tenkes at det var utsikter til noe privat profitt som ligger bak?

    Iflg helesminister Høie er det slik at ved hver konkurranseutsetting så vil kvaliteten i ambulansetjenesten øke, det er slik konkurranse iflg Høie og Høire fungerer. Men i denne virksomhet foregår det en form for finstemt samarbeid mellom helsevesenet og ambulansetjenesten, og dette samarbeid må nå trolig bygges opp helt fra grunnen igjen. Vi må regne med at ambulansetjeneste nord i Norge foregår på en noen annnen måte enn feks nord i Sverige. Det kommer til å bli innkjøringsproblemer.

    Høies stahet kan komme til å straffe seg. Det kan ta lang tid å få bygget opp en fungerende flyambulansetjeneste når store deler av personalet ikke følger med over i det nye selskapet (dessuten at ledelsen i det nye selskapet ikke kjenner godt nok til hvordan flyambulansevirksomhet må foregå i Norge). Liv kan gå tapt. Kanskje får vi en ny sak som ligner på den gamle saken om Kings Bay ulykken på Svalbard i 1962 da regjeringen måtte gå av.

    Faren med konkurranseutsetting er at pris kan bli viktigere enn kvalitet. Innkjøpere som vektlegger kvalitet kan risikere å få advokater og rettssaker på nakken, det kan være vanskeligere å kvantifisere kvalitet enn pris. Mange innkjøpere kvier seg for å fokusere på andre ting enn pris. Og denne saken er et eksempel på hvor ille det kan gå når prisfokuset blir for dominerende. Høyresiden har problemer med å forstå at samarbeid er en viktig økonomisk faktor. Alt kan ikke bare dreie seg om konkurranse. Saken kan også vise faren med TISA avtalen. Har flyambulansetjenesten først blitt overlatt til privat drift så vil det innenfor TISA avtalen bli ulovlig å ta denne virksomhet tilbake i offentlig regi.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere