Det snakkes om de atomvåpnene Iran ikke har, men nesten ingen snakker om de atomvåpnene Israel faktisk har

7

Israel har hatt et atomvåpenprogram siden 1960-tallet. I 1964 bygde Frankrike Dimona-atomreaktoren i Negev. Tungtvann fra Norge gjorde det lettere for Israel å komme videre derfa. Israels produksjon av atombomber begynte på 1960-tallet.

I en artikkel som er oversatt og publisert av Midt i fleisen, skriver Stephen Lendman blant annet:

Israels raketter, krigsfly og ubåter kan levere atombomber som kan ramme mål langt unna landets grenser. Israel har hundrevis av stridshoder i sitt arsenal. På midten av 1980-tallet avslørte den kjernefysiske teknikeren Mordechai Vanunu sannheten om Israels atomvåpenprogram i Dimona.

I dag kan landets termonukleære bomber ødelegge store byer. I 2009 publiserte atommotstanderen John Steinbach et dokument om Israels atomvåpenprogram og sa:

«Med flere hundre våpen og et robust leveringssystem har Israel i det stille overtatt Storbritannia som verdens femte største atommakt, og er nå like stor Frankrike og Kina angående størrelsen på atomarsenalet» – samtidig som det hverken bekrefter eller avkrefter atomprogrammet.

Israel har ingen atomkraftverk for produksjon av elektrisitet. Atomprogrammet er fokusert på utvikling og produksjon av våpen. Denne sofistikerte kapasiteten øker den regionale og globale risikoen. Israels åpne hemmelighet er velkjent.

En Pentagon-rapport med tittelen «Kritisk teknologisk vurdering i Israel og NATO-nasjoner», var Washingtons første offisielle anerkjennelse av Israels atomvåpenprogram.


 

Det snakkes om mer eller mindre innbilte masseødeleggelsesvåpen i Midtøsten. Men Israels atomvåpen, som er høyst reelle og skapt for å kunne utslette byer, snakkes det svært lite om. Hva kommer det av?

 

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Hvordan kan vi snakke om det, uten å innrømme vår egen skyld? Israel er vårt barn, og vi har latt det ta over huset.

  2. Kennedy insisterte vel i 1963 på at Dimona-anlegget skulle inspiseres to ganger i året (hver sjette måned) for å betrygge resten av verdens stater om at Israel kun hadde fredelige hensikter med anlegget. Hvor interessert Israel var å få anlegget sitt jevnlig inspisert slik som andre stater må finne seg i er jo et annet spørsmål.

    Noen måneder senere skjedde for Israels del nærmest et mirakel, Kennedy ble plutselig skutt som blant annet resulterte at det ikke ble noen inspeksjoner likevel. Som ikke det var nok skjedde et mirakel til for Israels del, nemlig at få andre statsledere lenger fant det spesielt interessant å vite hva som foregikk på Dimona-anlegget.

  3. Det er kanskje britene som gjorde det.
    Dette skriver Aftenposten :
    Dokumenter i Det britiske nasjonalarkivet viser at Storbritannia i 1956 kjøpte et parti med tungtvann fra Norge. To år senere solgte Storbritannia 20 tonn av tungtvannet videre til Israel. Dokumentene viser at britiske tjenestemenn fremstilte handelen som at tungtvannet ble solgt tilbake til Norge, og at Norge deretter solgte tungtvannet direkte til Israel. Men slik var det ikke, ifølge de britiske dokumentene.
    10 tonn ble hentet med israelske skip i en britisk havn i juni 1959. Resten av tungtvannet ble hentet et halvt år senere, melder BBC.
    Norge har tidligere blitt kritisert for å ha hjulpet Israel med å skaffe seg atomvåpen, men Storbritannia har sluppet unna. Frem til nå.


    Hvorfor fikk Hauge da være kontrollør der nede ?
    Sjekk historien opp mot Nasjonalbibliotekets bok “Alt for Israel” av Odd Karsten Tveit, kapittel 23-26.

  4. https://www.nb.no/items/b888c60070ef066c4898a25a3d170add?page=11&searchText=odd karsten tveit
    Hvis du går til nasjonalbibliotekets sider der det ligger søkbare bøker, som ligger på nettet, og søker etter Odd Karsten Tveit, så er det en blå bok der som heter" Alt for Israel," som forteller detaljert om den norske historien. Nå i dag fant jeg det som aftenposten skrev om at det var britene, men du kan jo lese begge deler.
    Hauge var i Office of strategic service, forløperen til CIA, fra 1942-fram til 1945.

  5. Jeg tenkte mer på vesten generelt - men siden vi alltid dilter dit britene går, også oss som nasjon.

  6. Den eneste fattige trøst er at det engelske språket har røtter i norrønt, fra den tiden de diltet etter oss : )
    Det var før 1066.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere