Trump truer med «en høy pris» og Russland varsler om alvorlige konsekvenser

0

Så praktisk for dem som ønsker mer krig i Syria. Ikke før var den syriske hæren i ferd med å frigjøre den siste lommen som er holdt av terrorister i Øst-Ghouta og USAs president erklærte at «vil vil trekke oss ut av Syria veldig, veldig snart», så fant Syrias president Bashar al-Assad på at dette var det rette tidspunktet til å kaste giftgass på sivile, slik at man skulle være helt sikker på å utløse mer krig mot Syria.

Det er i hvert fall dette de vil at vi skal tro, og som vestlige politikere og medier påstår, uten så mye som en anelse av bevis. President Trump vet til og med at det var «dyret Assad» eller russerne eller Iran eller alle sammen – «våre generaler vil snart finne ut av det».

Vulgært lavmål

Dette ville ikke en gang ha passert i en dårlig spionfilm. Kritikerne ville ha sagt at så dumme og uansvarlige er tross alt ikke toppolitikerne. Men så er de altså det, eller later som om de er det. Så djupt har den politiske standarden falt. En mann som sitter med makt over atomknappen oppfører seg som om han er i et fylleslagsmål. Og de som var så rasende da han snakket om å «grab them by the pussy», godtar disse truslene mot vår felles framtid – uten noen protest.

Den tidligere britiske ambassadøren Craig Maurray sier det slik:

every time the Syrian army is about to take complete control of a major jihadist enclave, at the last moment when victory is in their grasp, the Syrian Army allegedly attacks children with chemical weapons, for no military reason at all. We have been fed this narrative again and again and again.

Det såkalte gassangrepet i Douma har vært varslet lenge. Det har eksistert pålitelige etterretningsrapporter om at terroristene i Øst-Ghouta forberedte en ny gassprovokasjon for igjen å prøve å utløse et amerikansk flyangrep på Syria for å redde dem fra det totale nederlaget.

Russland generalstabssjef Valerij Gerasimov sa allerede 13. mars 2018 at Russland hadde slik informasjon fra pålitelige kilder. «De hvite hjelmene og deres kamerafolk er allerede på plass for å forberede dette,» sa han.

Et angrep kan komme – og Russland må svare

9. april sa Trump at en avgjørelse ville komme innen 24 til 48 timer, altså når som helst når dette skrives. Og skulle USA finne på å rette et nytt missilangrep mot Syria, og antakelig kraftigere enn forrige gang, vil Russland måtte svare.

Den politiske og militære ledelsen i Russland har gjort det helt klart at de vil anse et slikt angrep som et angrep på russiske styrker, og at de derfor vil skyte tilbake mot de utskytingsplattformene som skyter ut slike misslier, det vil si skip og fly. Gerasimov sa at Russland vil svare på ethvert USA-angrep på Syria og vil slå tilbake mot ethvert missil og som skytes mot Syria og mot deres utskytingsplattformer. 

Stort tydeligere kan ikke en generalstabssjef uttale seg. Russland har det de trenger av rakettbatterier og missiler i Syria til å gjennomføre dette motangrepet, og etter Gerasimovs uttalelse vil ikke landet ha noe særlig alternativ. Russland må svare, ellers ville landet bli oppfattet som en papirtiger, noe som ville få vidtrekkende konsekvenser i neste omgang.

Fordelen er at dette vet de amerikanske generalene, skriver skriver Gilbert Doctorow. De amerikanske generalene vet nøyaktig hvor de russiske krysserne, undervannsbåtene, flyene og missilene i Midtøsten befinner seg og hva de er i stand til å gjøre. De vet også at Russland nå er på krigsfot og fullt ut forberedt på å slå tilbake med dødelig kraft dersom USA våger å krysse Russlands «røde linjer» og rette et angrep mot Damaskus og andre steder der Russlands væpnede styrker befinner seg.

Og en fordel er at USAs generaler i motsetning til USAs politikere, er risikosky og vet at konsekvensen av slike krigshandlinger kan bli katastrofale.

Så det er der vi er altså, vi må håpe på at USAs generaler har et vett i behold som politikerne har kastet over bord for lenge siden.

Vi tror Doctorow har rett. Russland er på krigsfot og klar til å gjennomføre det Gerasimov alt har varslet om. Og dette er stabssjefene i USA klar over, og de kjenner rekkevidden av det.

Fare for storkrig – med en skuldertrekning

Vi har advart siden august 2013 mot at den vestlige krigspolitikken kan føre oss inn i en katastrofal storkrig. Men det har vært utrolig få andre i Norge som har sett denne faren. Faren for krig var ikke en gang tema i den siste valgkampen i Norge.

Men nå snakker sjøl kommentatorene på NRK om at det er fare for storkrig, og det i en kjølig, nærmest kynisk tone. Og så er det over til sporten!

Men aner man hva en storkrig vil si? Har man noen som helst idé om hva det ville føre til dersom den kalde krigen mellom USA og Russland gikk over til varm krig? Er man ikke klar over at USA nå har integrert atomvåpen i sitt standardarsenal på kommandantnivå? Er man ikke klar over at Russland vil svare på ethvert angrep som truer landets eksistens med å ta ut det fulle potensialet i sitt kjernefysiske arsenal?

Hvis de ikke er klar over dette, så kommer det av at de ikke kan lese tekst, eller ikke kan forstå den teksten de har lest. For dette er gjort klart både fra russisk og amerikansk side.

Og likevel er det en sånn slapphet og likegyldighet i de politiske reaksjonene at det likner mest på sommeren 1914.

Forrige artikkelIsraelsk flyangrep på base i Syria
Neste artikkelHva er sant av sannhet og løgn?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).