oss 100 kroner!
Av Craig Murray
Dr. Robin Black, leder av Detection Laboratory ved Storbritannias eneste kjemiske våpenanlegg i Porton Down, (samt) en tidligere kollega av dr. David Kelly, publiserte så nylig som i 2016, i et ekstremt prestisjetungt vitenskapelig tidsskrift at bevisene for eksistensen av Novichoks var få og deres sammensetning ukjent.
Opprinnelig publisert på bloggen til Craig Murray. Oversatt til norsk av Astra Vauxhall Byhre.
I de senere årene har det vært mye spekulasjon om at en fjerde generasjon nerveagenter, «Novichoks» (nykommer), ble utviklet i Russland, fra begynnelsen av 1970-tallet som en del av «Foliant» -programmet, med sikte på å finne giftstoffer som ville utlikne defensive mottiltak. Informasjonen om disse stoffene har vært sparsomme i det offentlige rommet, og stammer hovedsakelig fra en russisk militær kjemiker og dissident, Vil Mirzayanov. Ingen uavhengig bekreftelse av struktur eller egenskaper til slike forbindelser er blitt publisert. (Black, 2016)
Robin Black. (2016) Development, Historical Use and Properties of Chemical Warfare Agents. Royal Society of Chemistry
Likevel hevder nå den britiske regjeringen å umiddelbart kunne identifisere et stoff som deres eneste biologiske våpenforskningsenter aldri har sett før og de var også usikre på om den eksisterte. Verre, det hevdes å være i stand til ikke bare å identifisere det, men å identifisere opprinnelsen. Etter Dr Blacks publikasjon, er det klart at påstanden ikke kan være riktig.
Verdens internasjonale kjemiske våpeneksperter deler Dr Blacks oppfatning. Organisasjonen for Forbud mot Kjemiske Våpen (OPCW) er et FN-organ basert i Haag. I 2013 sa denne rapporten fra Det Vitenskapelige Rådgivende Styre, som inkluderte representanter for amerikanske, franske, tyske og russiske regjeringer og der Dr. Black var britisk representant:
[SAB] The Scientific Advisery Board, understreket at definisjonen av giftige kjemikalier i konvensjonen vil dekke alle potensielle kandidatkjemikalier som kan benyttes som kjemiske våpen. Når det gjelder nye giftige kjemikalier som ikke er oppført i Vedlegget om kjemikalier, men som likevel kan utgjøre en risiko for konvensjonen, refererer SAB til «Novichoks». Navnet «Novichok» brukes i en publikasjon av en tidligere sovjetforsker som rapporterte å undersøke en ny klasse av nervegifter som er egnet for bruk som binære kjemiske våpen. SAB sier at de ikke har nok informasjon til å kommentere eksistensen eller egenskapene til «Novichoks». (OPCW, 2013)
OPCW: Report of the Scientific Advisory Board on developments in science and technology for the Third Review Conference 27. mars 2013
Faktisk var OPCW så skeptisk til eksistensen av «novichoks» at det ved en amerikansk og britisk avtale besluttet å ikke legge dem til og heller ikke deres påståtte forløpere til sin forbudsliste. Kort sagt, det vitenskapelige samfunn aksepterer generelt at Mirzayanov jobbet med «novichoks», men tviler på at han lyktes.
Gitt at OPCW har dette synet på saken, er beviset for eksistensen av «novichoks» tvilsomt. Hvis Storbritannia faktisk har en prøve av en, er det ekstremt viktig at Storbritannia presenterer denne prøven for OPCW. Faktisk har Storbritannia en forpliktelse til å presentere denne prøven til OPCW. Russland har – uten at det har værtg rapportert av hovedstrømsmediene – sendt inn et krav til OPCW, om at Storbritannia skal levere inn en prøve av Salisbury-materialet til internasjonal analyse.
Men Storbritannia nekter likevel å sende det til OPCW.
Hvorfor?
En annen del av Mays anklage er at «novichoks» kun kunne gjøres i enkelte militære installasjoner. Men det er også beviselig usant. Hvis det eksisterer i det hele tatt, ble novichoks angivelig utformet for å kunne gjøres på benkenivå i alle kommersielle kjemiske anlegg – det var hovedpoenget med dem. Det eneste virkelige beviset for eksistensen av novichoks var vitnesbyrdet til den tidligere sovjetiske forskeren Mizayanov. Og dette er hva Mirzayanov egentlig skrev.
«Man bør være oppmerksom på at de kjemiske komponentene eller forløperne til A-232 eller den binære versjonen novichok-5 er vanlige organofosfater som kan fremstilles hos kommersielle kjemiske selskaper som produserer slike produkter som gjødsel og pesticider.»
Vil S. Mirzayanov, “Dismantling the Soviet/Russian Chemical Weapons Complex: An Insider’s View,” n Amy E. Smithson, Dr. Vil S. Mirzayanov, Gen Roland Lajoie, and Michael Krepon, Chemical Weapons Disarmament in Russia: Problems and Prospects, Stimson Report No. 17, oktober 1995, s. 21.
Det er en vitenskapelig umulighet for Porton Down å ha vært i stand til å teste russiske novichokere hvis de aldri har hatt en russisk prøve for å sammenligne med. De kan analysere en prøve som samsvarer med en Mirzayanov formel, men da han utgav dem til verden for tjue år siden, er det ikke noe bevis på russisk opprinnelse. Hvis Porton Down kan syntetisere det, så kan mange andre også gjøre det, ikke bare russerne.
Og til slutt – Mirzayanov er et usbekisk navn, og novichokprogrammet antas å eksistere i Sovjetunionen, men langt borte fra det moderne Russland, på Nukus i det moderne Usbekistan. Jeg har selv besøkt Nukus kjemiske våpenalegg. Det ble demontert og sikret, og alle bestandene ødelagt, og utstyret ble fjernet av den amerikanske regjeringen, som jeg husker å fullføre mens jeg var ambassadør der. Det har faktisk aldri vært noen bevis på at noen «novichok» noen gang eksisterte i Russland selv.
Til oppsummering:
1) Porton Down har bekreftet i publikasjoner at de aldri har sett noen russiske «novichoks». Den britiske regjeringen har absolutt ingen «fingeravtrykk»-informasjon om forurensinger som med sikkert kan knytte dette stoffet til Russland.
2) Inntil nå har verken Porton Down eller verdens eksperter i Organisasjonen for Forebygging av Kjemiske Våpen (OPCW) vært overbevist om at «Novichoks» eksisterte.
3) Storbritannia nekter å gi en prøve til OPCW.
4) «Novichoks» ble spesielt utviklet for å kunne produseres av vanlige ingredienser på et hvilket som helst vitenskapelig laboratorium. Amerikanerne demonterte og studerte anlegget som angivelig utviklet det. Så det er helt uriktig at bare russerne kan lage dem, hvis noen kan.
5) «Novichok» -programmet var i Usbekistan, ikke i Russland. Dette ble arvet av amerikanerne gjennom deres allianse med Karimov, ikke av russerne.
Mange takk til kilder som ikke kan bli navngitt i øyeblikket.
Vennligst les også oppfølgingen til denne artikkelen: “Bothered by Midgies”
