oss 100 kroner!
Av Eva Thomassen.
18.februar 2018 startet den mest omfattende og farligste operasjonen den syriske hæren har stått overfor under den 7 år lange krigen. Å frigjøre Øst-Ghouta.
Terrorgrupper har helt tilbake til 2012 holdt Øst-Ghouta beleiret. Terrorgrupper har bygd et tunnelsystem under Damaskus som er flere kilometer langt. Det fungerer som en ”by under byen” Det er vært forsøkt med forhandlinger med terrorgrupper gjennom flere år. Mat, våpen, medisiner og terrorister har kommet inn i Øst-Ghouta gjennom dette tunnelsystemet. Det har nærmest daglig vært sendt raketter inn i Damaskus by. Over 7000 er drept. De seneste ukene har angrepene kommet daglig. Angrepene er nøye planlagte. De er rettet inn mot skolebusser, bussholdeplasser. Terrorgruppene i Øst-Ghouta er godt forberedte på angrepet fra den syriske hæren. Den syriske hæren mobiliserer alt av styrker for å kjempe den viktigste kampen under denne krigen. Den er meget komplisert. Hvorfor dette angrepet starter nå er fordi den syriske hæren har militær kapasitet til det. En nærmere forklaring om Øst-Ghouta i denne videoen.
Livet i Damaskus
Da jeg var i Damaskus i november 2015, i april og november 2016 og april 2017 opplevde vi voldsomme rakettangrep over hodene våre der vi bodde i gamlebyen i Damaskus. Jeg husker godt at vi bare så på hverandre som store spørsmålstegn. Søkende. Hva gjør vi spurte blikkene våre. Det var en form for kommunikasjon jeg aldri har opplevd før. Det vi visste var at det var ikke mulig å foreta seg noe. Bare holde pusten og håpe på at det går over. For vi visste at disse rakettene ville falle ned et eller annet sted rundt oss. Lyden av bombefly over himmelen var plutselig en beroligende lyd. En lyd som fra en far som vil beskytte barna sine. Vi hører i mediene i Vesten at Damaskus er bombet istykker og ligger i grus. Hvorfor skriver avisene det? Damaskus er ikke ødelagt. Folk lever på samme måte som de levde for 20 år siden da jeg bodde der. Forskjellen er bare at Damaskus som normalt har en befolkning på 2 millioner mennesker, nå har 7 millioner innbyggere. Vi ble fortalt i 2011 at det var store demonstrasjoner i Damaskus. Vi ble fortalt at disse demonstrasjoner var ”anti-Assad” demonstrasjoner, at folk hadde reist seg mot ”tyrannen”. Det som er sannheten, men som vi ikke ble fortalt, er at det var mange demonstrasjoner i Damaskus hvor flere millioner mennesker deltok. Nei, ikke til støtte for ”revolusjonen”, men til støtte for den sittende presidenten. Syriske TV kanaler ble utsatt for sanksjoner fra Vesten fra dag èn. Det ble ikke mulig å følge nyheter på syrisk TV. Syrere og vi andre fikk servert nyheter fra og om Syria kun fra Al-Jazeera og Al-Arabia. Altså fra Qatar og Saudi Arabia, landene som har spandert milliarder på å få ødelagt Syria. Å lyve for det syriske folket skulle gjøre at denne ”revolusjonen” skulle være avsluttet innen rimelig tid, sånn ca. Gadaffi-tid.
Åsne Seierstads løgn
Det er mange som har tatt æren for å ha vært i Damaskus da ”revolusjonen” startet. Blant mange nordmenn er Åsne Seierstad. Hun med boka om de ”To søstrene”. Som så mye annet vi er blitt servert av løgner om Syria har også Seierstad en løgn. Hun hadde tatt turen ens ærend til Damaskus i 2011 hvor hun som hun sier, var sammen med jenter som skulle demonstrere . Seierstad var sammen med dem der de i hemmelighet skulle lage bannere som de skulle bruke i demonstrasjoner. Hva er Seierstads løgn? Løgnen er som hun predikerte bl.a. under Olavsdagene i Trondheim i 2017, at i et ”diktatur er det selvfølgelig forbudt med sprittusjer”, så disse jentene måtte ty til leppestift og hårlakk for å få malt slagord på bannerne. Det var en syrisk prest til stede ved Olavsdagene og hørte på hva Åsne Seierstad sa om landet hans. Lurer på hvordan han reagerte på løgnen. Jeg skal snart til Syria igjen og da skal jeg spørre han.
Vi ble fortalt at lydene av drønnene fra Ghouta kunne fortelle hvilken terrorgruppe som utførte dem. Man kunne se på klokka før neste salve kom. Kom det 2 drønn raskt etter hverandre visste folk at det var den terrorgruppa, de sender bare en rakett, er klokka to på natta og det høres kun et drønn kunne man slappe av. Sånn har det vært for befolkningen i Damaskus helt tilbake til 2012.
Dagliglivet og sanksjonene
Det går ikke an å beskytte seg mot terroren fra ”den andre siden av gata”. Øst-Ghouta ligger ikke langt unna sentrum av Damaskus. Så hva gjorde vi? Vi gikk på restaurant, røykte vannpipe og så på fotballkamp på gedigne skjermer. For så å gå på nattklubb, ta en øl og rusle i alle de vakre rolige 10 000 år gamle gatene i gamlebyen av Damaskus. Neste dag innom et apotek for å få medisiner mot ”løs mage”, kjøpe en flaske Arak til 6 kroner literen i en butikk på hjørnet. Se på sprittusjer som barna på bildet gjør. På vegen tilbake til hotellet dukket en prest opp, så en munk, så en imam, så en annen prest i annen prestekappe. Vi passerte på vegen den armenske kirken med en stor minnetavle på veggen over folkemordet på armenerne. På den andre siden av gata en ”Jesusbutikk”. Der var bibler, Mariafigurer, krybber, kors utstilt i vinduene. Den franske skolen var åpen, barn i skoleuniformer lekte i skolegården. Hotellet vil bodde på lå vegg i vegg med kirker og moskeer. Å våkne om morgenen til kirkeklang høres sikkert eksotisk ut i et land hvor det bor flest muslimer. Nei, det opplevdes ikke som det. For bønneropene til muisinen fra minaretene lød samtidig med kirkeklokkene. Det virket som de gjennom hundrevis av år har tilpasset seg hverandre slik at det virker samstemt. Veldig vakkert. Det er så mye vakkert å få kjøpt i Damaskus av gammelt håndverk, broderier, antikviteter, malerier og askebeger med portrett av president Assad på; selvfølgelig!. Men, vestens sanksjoner gjør at det ikke er mulig å kjøpe noe. Alle banker er stengt. Man kan ikke bruke nettbank. Man kan ikke handle med dollar og man kan ikke veksle dollar til syriske pund. Man kan ikke komme til Syria med fly og man kan ikke sende noe med fly fra Syria. All flytrafikk er stengt, alle bankforbindelser mellom banker i Vesten og den syriske sentralbanken er stengt. Du og jeg kan ikke sende penger til Syria eller pakker eller kjøpe noe som helst i Syria.
Jeg var innom en håndverksbutikk. En butikk som solgte broderier laget i kvinnekollektiver rundt i Syria. Disse skulle ivareta gamle sytradisjoner og mønstre. Jeg snakket med hun som drev butikken. Hun sa de solgte mengder av broderier før 2011, nå var det ingen som kom i butikken. Jeg kunne kjøpt hele butikken og solgt det i Norge tenkte jeg. Men, så kom jeg på at det går ikke fly fra Syria til Europa. Neste gang jeg reiste til Syria var butikken stengt og kvinnekollektivene lagt ned.
Det er krig i Syria. En grusom krig, kanskje den verste i historien. Det er så mange historier om en ondskap man knapt kan forestille seg. Men, det kan virke som det er løgnene som gjør at noen gidder å bry seg om Syria. Løgner er blitt en egen sjanger. Når man ikke kan lyve mer, gidder man heller ikke å snakke om Syria. Inntil Øst-Aleppo ble befridd eller som løgnerne foretrekker å kalle ”falt” er det slutt på moroa, kan det synes som. Løgnene går i reprise, Åsne Seierstad er på Mammutsalg.
Men i den virkelige verden, den vi aldri hører om, jubler folk nå av frykt, lykke og stolthet. Lykke over at Damaskus skal slippe flere angrep fra Øst-Ghouta. Stolthet over den syriske hæren og frykt fordi mange vil bli drept. Syrere bryr seg ikke om løgnene mer. De må bli kvitt terroren og vestlig imperialisme. Ondskapen er ikke løgnene Åsne Seierstad serverer, men hvordan den gir næring til syriske ”opposisjonelle” i Norge og andre vestlige land. De blir belønnet og berømmet for sitt forræderi mot eget land. Jeg kjenner mange syrere som gjerne skulle fortelle sannheten om hva som faktisk skjedde i Daraa i 2011. Men, sannheten selger ikke. Sannheten må syrerne selv betale prisen for. De betaler den med eget blod. Løgnerne tjener penger på krigen. Og, når de ikke gjør det lenger så har de opparbeidet seg nok prestisje til å få attraktive jobber. En som ble brukt non stop og som det ble bråstopp å høre fra da Øst-Aleppo ble befridd eller ”falt” er Cesilie Hellestveit. Måtte hun ta kontakt med NAV etter Øst-Aleppo ”falt”? Hun slapp det, hun har jobb ved The Atlantic Council, en av de ledende tenketankene for USAs imperialisme. ”The Atlantic Council promotes constructive leadership and engagement in international affairs based on the Atlantic Community’s central role in meeting global challenges”.
Det kommende slaget om Øst-Ghouta
Vi må regne med å høre fra Jan Egeland hvor han ikke trenger å gjøre annet enn å skifte ut Øst-Aleppo med Øst-Ghouta. Lønna er den samme og den er ikke liten. Bedre lønn enn den han får for å snakke om ”begge parter” i Syria får han knapt i noen annen jobb. Så, hva gjør Egeland for å holde på jobben i Syria? Serverer løgner, han også. Jeg vet ikke hva Egeland tjener, men jeg vet hva kompanjongen hans, De Mistura, tjener og det er 25000 dollar i uka! Hvordan jeg vet det? Muftien i Damaskus fortalte oss det. Han sa han spurte alle som jobbet for FN og andre internasjonale organisasjoner som han traff i Damaskus om lønna de fikk for å ”jobbe” for Syria.
Vi andre som ikke tjener penger på å lyve bør følge nøye med på hva som skjer i Øst-Ghouta. Og, vi må bruke hodet. For, når Egeland snakker om at folk sulter, har ikke mat, at ingenting kommer inn så må vi stille han spørsmålet: Hvorfor sulter aldri terrorister? Hvorfor er de så godt trent etter å ligget under bakken i 5 år? Hvordan er det mulig at det kommer våpen inn i Øst-Ghouta når mat ikke kommer inn?
Det kan være det avgjørende slaget i krigen i Syria, men også kan det bli det blodigste. Den syriske hæren har forberedt dette lenge, men vet ikke hva som møter dem, om terroristene gir seg og legger ned våpen eller om de kriger til de dør, hvordan sivilbefolkningen brukes som levende skjold eller hva som gjemmer seg under bakken. Altså ren geriljakrig.
