Bor det vanlige mennesker i Syria?

Siden krigen mot Syria tok til har aviser og TV-kanaler med ujevne mellomrom formidlet dramatiske bilder og film fra Syria. Hovedsaken har vært det som blir kalt «regimet»s bombing av områder beleiret av terrorister, som regel kalt «opprørsstyrker» eller «opposisjonstyrker» i våre medier.  Overgrepene fra terroristene mot sivilbefolkningen har i liten grad vært omtalt, dette til tross for at disse gjengene selv legger ut skrytevideoer på internett der de utfører både avskyting av raketter, tortur og grusomme henrettelser.

English  version  HERE

Tusenvis drept og skadet av terrorister

Terroristene i de beleirede områdene har ikke bare utsatt de sivile i sine egne enklaver for grusomheter. Menneskene i byer som Damaskus og Aleppo har levd i konstant frykt for rakettangrep fra terroristene. Titusenvis har blitt livsvarig skadet. Ti tusen har blitt drept bare i Damaskus .

Stemningen er endret

Jeg merket stor forskjell på stemningen i Damaskus siden i fjor. Kampene om Yarmouk, sør i byen pågår for fullt og bombefly og drønn hørtes dag og natt, men ingen viste noen tegn på å la seg affisere av det, folk var bare glade for å bli kvitt IS som har klort seg fast i bydelen.
Også i fjor var det livlig på restauranter og i gatene, men det var merkbart færre sperringer. Etter at øst-Ghouta i utkanten av byen ble befridd har det nesten blitt helt stopp i angrep. Men bare nesten. I løpet av de dagene jeg var der ble flere mennesker drept og enda flere skadet av rakettangrep.  En kan spørre seg hva terroristene ønsker å oppnå med disse angrepene, men det er egentlig ikke noe poeng. De er leiemordere som utfører det de får beskjed om. Så lenge pengene kommer fortsetter de å drepe.

Bor det vanlige mennesker i Syria?

Bare dager før jeg reiste til Syria fortalte jeg en dame om at jeg skulle reise for å gi en stemme til vanlige syrere. Hun utbrøt: «Vanlige mennesker? Bor det vanlige mennesker i Syria?»  Jeg kan ikke klandre henne. Det typiske bildet vi får i mediene er menn med babyer i armene, løpende i ruiner med støv og røyk i luften. Det bor over tyve millioner mennesker i Syria. Vanlige mennesker som ikke vil annet enn å leve sitt hverdagsliv og som gjør så godt de kan i et land som har vært under angrep fra flere lands militære i tillegg til de verste terroristene verden har sett.

Jeg møtte mange vanlige mennesker på den den seksdagers reisen jeg nettopp har kommet hjem fra. Jeg opplevde mye og møtte mange. I dagene fremover vil jeg fortelle om noen av dem og formidle det de hadde å fortelle. Det er de vanlige menneskene som betaler den høyeste prisen i krig.

Huda bor i Damaskus

Huda Ibrahim er engelsklærer, og underviste før terroristene beleiret området, også i Ghouta, et område vi har hørt mye om i det siste på grunn av et påstått gassangrep. Hun er gift og har to døtre, 14 og 16 år gamle.  Før krigen leide hun  ut rom til turister og gleder seg til det kommer flere turister tilbake til Syria. I 2010 var det over åtte millioner utenlandske turister på besøk i landet.
«Livet før var perfekt», forteller hun, «alt var billig, vi hadde det så fint. Nå er alt dyrt, vi må velge med omhu hva vi kan kjøpe.»
Hun har invitert meg på lunsj. Bulgur og linser er godt, Huda forklarer at kjøtt er dyrt nå. For meg er måltidet perfekt, det er slik mat jeg foretrekker. Etter maten serveres det søt te.

Det ene vinduet i stuen er dekket  med papp og tape. Da det ble knust for andre gang etter rakettangrep bestemte hun seg for å vente til det ble fred for å få nytt glass enda en gang.

«Jeg så naboen min ligge her, drept av en rakett»

Damaskus har vært under konstant angrep fra terrorister i beleirede områder rundt byen. Over 10.000 mennesker har blitt drept av rakettangrep, minst 30.000 har blitt skadet for livet. Det er nesten umulig å forstå hvordan frykten har lammet. Alt blir påvirket av frykt. Immunforsvar, korttidsminne, apetitt, søvn, alt blir belastet. Den psykiske terroren er ikke synlig, og følgene av den vil ta tid å lege, om den noensinne kan det . Dette har menneskene i Damaskus levd med, dag ut og dag inn, i syv år.

Huda opplevde at venninnen som hadde vært på besøk kom tilbake, hodet dekket i blod. Da de gikk ut for å få venninnen til sykehus, møtte de et grufullt syn – naboen lå død utenfor døren sin, foran moren og barnet.

Her er filmen der hun forteller meg om denne dagen:

Huda tror krigen er over

En tegn på at tryggheten vender tilbake: Døtrene skal for første gang på syv år på tur med skolen, det har ikke vært mulig før på grunn av snikskyttere og rakettangrep.

Her forteller Huda om livet før og undre krisen, og om håp for fremtiden.

Jeg gjennomførte en tidagers reise til Syria i april 2017. Da var jeg i Damaskus, Aleppo, Homs og Maloula. Jeg har akkurat kommet tilbake fra en ny reise, denne gangen i seks dager. Jeg oppholdt meg i Damaskus og omegn. Målet var å snakke med vanlige folk og formidle stemmene deres. Stemmer vi ikke ikke har fått høre overhodet i løpet av de syv årene krigene mot Syria har pågått. I dagene fremover vil jeg dele flere fortellinger.