Hva mener Rødt om Skripal-saka og sanksjonene mot Russland?

0
Utklipp som viser Klassekampens presentasjon av Rødts syn på sanksjonene mot Russland.

– Rødt stiller seg bak utvisningen av en russisk diplomat – dersom bevisene holder vann, skriver Magnus Lysberg i avisa Klassekampen.

Dette ville ha vært veldig oppsiktsvekkende hvis det var sant. Avisa viser til leder for Rødt internasjonale utvalg, Marianne Gulli, men hun opplever seg mistolket, og skriver på Facebook:

Klassekampen har gjort sport i å tolke min (og Rødts) mening om utvisningen av russisk diplomat. Så, en klargjøring:
1. Vi stiller oss ikke bak utvisningen, tvert i mot ber vi Søreide holde hodet kaldt og ikke handle uten bevisgrunnlag
2. Det er ikke i vår interesse om spenningen mellom stormaktene øker
3. Vi ber om en snarlig oppklaring
4. Så sier vi at dersom bevisene ligger til grunn så er ikke utvisning nødvendigvis en overreaksjon. Det bør ikke kunne tolkes som hverken en støtte til eller mening om at det er det beste alternativet.

Det er jo ikke akkurat det samme, for å si det forsiktig. Klassekampen siterer Gulli slik:

«Rødt tar sterkt avstand fra drapsforsøket på den tidligere dobbeltagenten i Storbritannia. Dersom det viser seg at Russland sto bak, er det naturlig at Norge reagerer og da er ikke utvisning av en russisk diplomat noen overreaksjon».

For en utenforstående ser det ut som om både Klassekampen og Gulli har et problem. Klassekampen har tolket Gulli som betinget tilhenger av regjeringas sanksjoner mot Russland, og Gulli har vært uklar, og har gitt en åpning for en slik tolkning. Hadde hun stoppet etter punkt 3 i sin uttalelse, hadde det ikke oppstått noe problem, og verken Klassekampen eller andre hadde kunnet tyne uttalelsen i sanksjonsvennlig retning.

Det foreligger ingen bevis for at Russland har noe som helst med forgiftninga å gjøre. Avsløringa til tidligere britisk ambassadør Craig Murray taler for seg. Og hva som verre er, USA og Storbritannia har sine egne svin på skogen når det gjelder kjemiske våpen, noe Dilyana Gaytandzhieva har vist med eksemplarisk dokumentasjon og tydelighet.

Noen og enhver burde kunne lære noe av denne saka. Klassekampen bør spørre seg sjøl om avisa skal bære ved og vann til NATOs kampanje for krig mot Russland, eller om den tvert om skal bidra til å avsløre dette spillet. Og Rødt bør ta inn over seg at det pågår en slik kampanje som har til hensikt å framstille Russland på verst mulig måte, slik at folk skal godta både en vanvittig opprustning og en eventuell krig. Og nettopp derfor må man være så klar i alle sine uttalelser at enhver mistolkning er umulig.

Vi lever i ekstremt farlige tider, og det er tydelig at det finnes krefter i USA og NATO som ikke går av veien for å utløse en krig mot Russland, enda en slik krig ville være slutten for sivilisasjonen slik vi kjenner den.

Forrige artikkelHvorfor verden er et farligere sted i dag enn den var under den kalde krigen
Neste artikkelNorske milliardærer
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).