Fattigdommen øker i EU og Tyskland slår rekordene

3
Om lag 17,5 millioner italienere lever i fattigdom, og de bor særlig i sør. Foto Reuters

Lederne i EU skryter av de økonomiske konjunkturene. For dem er det slutt på krisen som brøt ut i 2008. Det er vekst igjen og økonomien blomstrer. Men disse gledestonene høres falske ut i ørene på noen titalls millioner husholdninger på det gamle kontinentet. De siste tallene fra det offisielle byrået, Eurostat, er ikke så mye kommentert i mediene som er positive til integrasjonen i Europa.

Dette er opplysninger om fattige arbeidere (det vil si de som har arbeid, men med så lav lønn at den ikke er nok til at de kan leve anstendig) og personer som «står i fare for å synke ned i fattigdom» (det vil si slike som kan synke raskt ned mot bunn av samfunnsstigen). Disse to kategoriene har økt mye de siste årene på grunn av sparepolitikken, og ikke noe tyder på at tendensen skal snu.

Eurostat viser at 17,2 % av de ansatte tjente mindre enn to tredjedeler av medianinntekten i landet sitt. Det er ikke overraskende at vi finner dette i landene i Øst, som i Polen, de baltiske statene og Romania. Men det «rike» Tyskland blir heller ikke spart. I 2016 var mer enn 2,2 millioner personer tvunget til å ha to jobber for å klare seg, nesten to ganger så mange som for 10 år siden. Det dreier seg her om virkningene av strukturreformene til kansler Gerhard Schröder fra begynnelsen av 2000: fattigdom og vansker med å få tilgang til trygd og sosialhjelp. Denne situasjonen ble pekt på av det internasjonale pengefondet i juni 2017.

Tyskland topper også statistikken når det gjelder proporsjonen arbeidsløse som står i fare for å bli fattige. I 2016 var prosenten oppe i 70,8 %. Etter det kom landene i Øst (Litauen med 60,5 %; Bulgaria med 54,9 %; Romania med 51,4 % osv.). I 2005, da Angela Merkel ble kansler, var det 500 steder der det ble delt ut gratis mat i Tyskland. I dag er det mer enn 1000 og en million personer er registrert der.

I hele eurosonen er den delen av de arbeidsløse som står i fare for å bli fattige gått opp fra 39,2 % i 2006 til 48,9 % i 2016. Andelen fattige arbeidere har på samme tid gått fra 7,3 til 9,5 %. Innen denne samme sonen og i samme periode har arbeidsløse som risikerer å bli fattige gått opp fra 41,5 % til 48,7 %. For de som har en eller flere jobber er tallene ikke så høye, men når likevel nesten 10 % (9,6 %).

Kort sagt så beskytter euroen oss. Oppgaven som ble stilt med fynd og klem av EU for 8 år siden under det poetiske navnet «Strategi 2020» gjorde fremfor alt kampen mot utstøting og fattigdom til sitt fremste mål. Nå har denne strategien blitt kronet med en bemerkelsesverdig suksess … for CAC 40 sine forkjempere: deres profitt, som nettopp er offentligjort, har nådd nye rekorder. (CAC 40 er den viktigste børsindeksen i Frankrike og består av verdien til de største bedriftene fra forskjellige deler av økonomien.)

Når det gjelder «Det sosiale Europa» var det emnet for et spesielt møte mellom regjeringssjefene i de 27 landene i november 2017 i Göteborg. Det er på ny på dagsorden til møtet i Europarådet 22. og 23. mars. Vi er beroliget.

(Oversatt av Terje Valen fra månedsavisen RUPTURES datert 28. februar 2018.)

Fordeling av rikdom og fattigdom på regionsnivå i Europa. På tross av fagre ord har EU ikke bidratt til utjevning, men til økt polarisering.
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Samtidig som større andeler av den europeiske befolkningen blir arbeidende fattige og fattige år for år, blir de rike rikere år for år. Når dette skjer i EU, burde ikke da folk forstå at dette skjer på grunn av politiske beslutninger? Det er politikernes ansvar at velferdsstatene demonteres, for det mangler ikke penger. Det som skjer er en overføring av penger fra lavere klasser til overklassen. EU politikerne legger det til rette for storkapitalen.

    Det er storkapitalen bak kulissene som dikterer EUs direktiver som demonterer velferdsstaten. Som frigitte dokumenter fra CIA viser, er EU pønsket ut av CIA og USA baserte bankkarteller. Storkapitalen hater europeiske velferdsstater, for det reduserer profitten, de vil at EU skal bli en USA stat nummer 51.

    Siden global storkapital eier presse og media, vil ikke MSM trykke artikler som dette om forholdene i de største landene i EU. Regn ikke med at NRK og dagsavisene her vil slå dette opp på førstesidene. Det norske folk må ikke alarmeres, men lures inn i EU via EØS av regjeringspartiene og “opposisjonen” AP.

    Skal den norske velstanden for de fleste beholdes med velferdsstaten, må vi ut av EØS/EU, og holde oss unna TISA/TTIP og andre overnasjonale avtaler som global storkapital har pønsket ut for å lure europeiske land til å privatisere sine økonomier og avstå fra suverenitet og råderett, så de kan få eierskap til naturressursene og landenes aktiva.

    Ved neste valg bør stemmen gå til partier som er krystallklare på at vi må ut av EØS/EU, og ikke engang vil finne på å gå inn i et rom hvor det står et forhandlingsbord for TISA/TTIP (TISA forhandlinger foregår nå i hemmelighet, selv om forhandlingene offisielt er fryst).

    Stemmen må gå til partier som som vil ha full suverenitet og råderett over egne ressurser, ha landegrenser og territorialgrenser, som ikke vil selge ut statlige selskaper, som har et realistisk forhold til innvandring, og forstår at den ikke bærekraftige masseinnvandringen fra MENA land truer arbeiderklassen og svake grupper spesielt og velferdsstaten.

    Kystpartiet er et parti som svarer best til beskrivelsen, og som vil beholde den norske velferdsstaten, deres partiprogram er også hyggelig lesning for landbruket og mindre bruk, og for de som forstår å viktig det er å satse på at Norge feks skal være selvberget med mat og ha en fiske og fangstflåte som ikke bare består av store enheter.

  2. Ikke bare i Tyskland, den øker her på bruket også. Ikke har jeg råd til briller, og ikke har jeg råd til tenner. Huset detter snart ned, og skattefogden står på trappa. Bilen har de tatt for lengst, og om jeg skulle få nåde på NAV, så vil det meste forsvinne i innkassogebyrer og salærer.

    Fordelen er at det tvinger fram en sanering av utgiftene, men det er mer som å pisse i buksa på samfunnets vegne. For nå går optikeren glipp av det femsifrede beløpet. Når det gjelder tannlegen, er det vel snakk om seks siffer - er jeg redd.

    Ikke har jeg levd særlig over evne, hvis en ser bort fra at jeg har finansiert min egen halv-ferdige utdannelse og vært to ganger i syden i løpet av femti år. Gamle biler kommer hit for å dø, og siden kyr ikke er så nøye på klesdrakten, er det mange advokat-antrekk og avlagte firma-jakker som tar farvel i disse omgivelsene.

    Men pytt - om det skulle bli for galt setter jeg meg med papp-begeret foran det nye kulturhuset. Det er nesten så jeg gleder meg.

  3. Nå er det noen som vil hevde at når en har så dårlig med midler, skal en ikke fø på fremmede - vel, sjefen min krevde at jeg huset en i fjor - og det var verdt hver krone!

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere