Clinton gjentar suksessen fra «deplorables»

3

Av Ivar Austbø.

Hillary Clintons tilløp til erkjennelse av egne tabber later til å ikke utvikle seg til noe dyp og varig innsikt.

Under et intervju kom hun nemlig med nye nedlatende bemerkninger om Trumps velgere, som likner på en ny utgave av hennes berømmelige «basket of deplorables»-kommentar.

Først skrøt hun av hvor mye av bruttonasjonalprodukt statene hun vant representerte, og hvordan dette betydde at disse statene var preget av gode egenskaper som optimisme, mangfold, dynamisk, framoverskuende.

«Hvis du ser på kartet over USA, ser du alt det røde I midten, der Trump vant,» sa Clinton. «Jeg vinner kysten. Jeg vinner, du vet, Illinois og Minnesota – steder som det.»

Hun fortsatte: “Men det kartet ikke viser, er at jeg vant stedene som representerer to tredjedeler av Amerikas bruttonasjonalprodukt. Så jeg vant stedene som er optimistiske, har forskjellige kulturer, er dynamiske og på veg framover.»

Så fortsatte hun med å karakterisere Trumps velgere.

“Så gikk hun over til Trumps velgere: “Og hele kampanjen hans – ‘Gjør Amerika stort igjen’ – så bakover. Du vet, du likte ikke at svarte mennesker fikk rettigheter; du liker ikke kvinner, at de får jobber; du vil ikke, du vet, at den indianer-amerikaneren har større suksess enn deg – du vet, uansett hva problemet ditt er, skal jeg løse det.»

Det er tvilsomt at mange Trump-velger vil kjenne seg igjen i at poenget med «Make America Great Again» var at det var dumt med rettigheter til svarte, at kvinner jobbet, og at innvandrere som kom til landet på lovlig vis gjorde det bra.

Virkningen av Clintons utspill blir da trolig at hun skyver disse velgergruppene enda lenger fra seg, og dette vil også være en belastning for det demokratiske partiet.

journalisten Lee Fang påpeker på Twitter.

“Hillary Clintons uttalelser her viser så tydelig hvordan de rike ser på seg selv som moralske i seg selv, og maskerer sin forakt for de fattige ved å bruke et pseudo-sosialt rettferdig språk.»

Clintons nedvurdering av stater med dårligere økonomi minner om republikaneren Mitt Romneys kommentar fra et lukket møte i 2012, der han avskrev 47 prosent av befolkningen som avhengige av staten og ikke hans jobb å bekymre seg om.

Forskjellen mellom høyre- og venstreeliten er i disse tilfellene med andre ord ikke så mye synet på klasse, som hvordan nedlatenheten mot de lavere klasser, «de uvaskede masser» presenteres.

Det er sikkert demokrat-velgere som vil nikke anerkjennende til beskrivelser som tegner «den andre siden» som rasehatere og kvinnehatere, men disse befinner seg neppe på vippen mot å stemme på republikanere. Dessuten så vil den dårlig skjulte klasseforakten i kommentaren også kunne skape reaksjoner hos folk som ellers mener at Trump-velgere er rasistiske og kvinnefiendtlige.

Washington Post skriver at liknende kommentarer ikke har falt i god jord hos befolkningen:

«Noen av Clintons tilhengere vil helt sikkert forsvare det bildet, men dette er ikke et mainstream resonnement i Det demokratiske partiet – det er heller ikke et fruktbart resonnement politisk sett. En meningsmåling i Washington Post/ABC News etter hennes «begredelig»-kommentar («deplorables», overs. anm.) viste at mer enn to tredjedeler av amerikanerne mente det var urettferdig «å beskrive en stor andel av Trumps tilhengere som fordomsfulle mot kvinner og minoriteter.» Selv 47 prosent av demokratene mente det var urettferdig.»

Clinton kommenterte også hvite, kvinnelige velgere og antydet at en del av dem gav etter for press fra menn.

“Clinton kom også med et stikk mot hvite kvinnelige velgere. Hun sa at noen bøyde seg for «kontinuerlig press for å stemme slik mannen din, sjefen din, sønnen din, mener du skal.»

Det spørs om også denne typen stakkarsliggjøring av kvinner, og negative karakteristikk av mennene i deres liv vil gi veldig positive reaksjoner. Raseretorikken hjelper heller ikke.

Det kan være nærliggende å tenke at løsningen for det demokratiske partiet vil være å distansere seg fra Clinton, men det fjerner ikke problemet med hvilket veivalg de skal ta.

Høyrøstede aktivistmiljøer vil presse på for at partiet sitt skal bygge sin politikk på f.eks. teorier om interseksjonalitet, og «whiteness», strukturer som opprettholder hvitt privilegium på bekostning av «people of color».  Denne typen radikale, identitetspolitiske tilnærminger har allerede manifestert seg i partiorganisasjonen for eksempel gjennom DNC-kandidaten Sally Boynton Browns løfte om å si til hvite at de skal holde kjeft og la andre snakke.

Samtidig vil det være kostbart å velge disse identitets- og kulturkampene, og støte fra seg mange velgere som er mest opptatt av andre ting – som en god og trygg økonomi. «The economy, stupid», slagordet skapt av Bill Clintons valgkampstrateg James Carville, gjelder til en betydelig grad fortsatt.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Jeg tror man kan si at med disse uttalelsene har mange flere hentet fram høygaflene, og Clinton bør absolutt ikke kjenne seg for trygg.

    “This grisly cycle is, in Greer’s estimation, already under way in America. So far, the elites have responded to the growing unrest with a mixture of repression and complacency. On the repressive end, Greer points to the excessive militarization of local police, together with the rampant civil rights violations being perpetrated by both mainstream political parties. At the same time, the elites seem to have been lulled into a belief that nothing could ever unseat them from their privileged positions. “They’re wrong,” admonishes Greer, “and at this point it’s probably a safe bet that a great many of them will die because of that mistake.””

    Husk at Greer forutså Trumps valgseier god tid i forvegen!

    http://www.resilience.org/stories/2018-02-15/review-two-books-john-michael-greer-dark-age-america-retro-future/

    Vil gjerne at leserne også reflekterer litt over den kommende mørke middelalder:

    “Judging from the population declines seen in previous dark ages, Greer expects the present world population to fall by as much as 95 percent. However, he stresses that this won’t, contrary to popular imagination, take the form of a cataclysmic die-off. Rather, it will be a gradual change that people will come to accept as the new normal. Industrial nations will find themselves in a situation in which their death rates persistently exceed their birth rates by small margins—say one to three percent per annum—and while this will add up over time, people will adjust. “That’s the way population declines happen in history,” explains Greer, adding, “Vast catastrophes need not apply.””

    Hvor mange nordmenn ville overlevd denne snøvinteren uten en industriell sivilisasjon i ryggen? Hvordan skal vi møte de kommende miljø- og ressurskrisene uten å gå til grunne? Kapitalisme er i alle fall ikke svaret!

    Selv har jeg valgt å følge min store leder inn i denne globale mørketiden: http://olehartattordet.blogg.no/1520970611_konstruktive_og_destruktive_karismatiske_ledere.html

    Bongard er utvilsomt en konstruktiv karismatisk leder. Men jeg er redd mange vil følge svært destruktive karismatiske ledere, hvilket dessverre er normen når krisene tårner seg opp.

    Vi kan velge å gi Bongard vår støtte nå, og å gjøre vår nasjon til et lys og et håp for verden. Eller vi kan velge å følge de mange destruktive karismatiske ledere som uvilkårlig vil følge i kjølvannet av sammenbruddet, ned i avgrunnen.

    Hva velger du? Og ikke minst, hva velger Mot Dag AS og Steigan.no?

  2. “I’m not afraid of an army of lions led by a sheep,
    I’m afraid of an army of sheep led by a lion,”

    • Alexander the Great
  3. baluba says:

    Det er godt gjort av msm å holde unna de verste uhyrlighetene utført av denne kvinnen. Jeg tenker på rovdriften under nøden på Haiti, Uran-saken med Russerne og diverse samarbeid med kriminelle. Bare f…slikkingen sammen med Huma Abedin hadde vært nok til å få puritanske amerikanere til å vrenge seg, men damen slapp altså unna all oppmerksomhet.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere