Øst-Ghouta er enda et forsøk fra USA på å hindre fred i Syria

0
White Helmets, for anledningen uten hjelmer, men med de samme skuespillerne og en enda dystrere regi i et slags Øst-Aleppo redux.

Da Syrias hær sammen med sine allierte klarte å frigjøre Øst-Aleppo fra de jihadistiske leiesoldatenes drepende grep, var det en mulig åpning for en endelig fred i Syria. USAs Syria-politikk lå like mye i ruiner som deler av det krigsherjede landet. Men i stedet for å innse at den snart sju år lange intervensjonskrigen er tapt og bidra til å skape fred i landet, fortsetter USA både åpent gjennom ulovlig okkupasjon av deler av Syria, og fordekt via stedfortredere å gjøre livet så surt for syrerne som overhode mulig.

Derfor kjøres det en reprise på Øst-Aleppo i Øst-Ghouta. Situasjonen er sammenliknbar. Fanatiske jihadister som er sponset av Vesten og oljediktaturene holder sivilbefolkninga som menneskelige skjold og kan fortsette krigføringa fordi deres imperialistiske bakmenn har fraktet inn så mye våpen, utstyr og penger at de for den del kan holde terrorvirksomheten sin gående i årevis ennå.

Det hele er regissert med de samme elementene som i Øst-Aleppo. White Helmets, nå til tider uten hjelmer, sender sine skuespillere rundt omkring i dramatiske omgivelser, som fra en katastrofefilm fra Hollywood. Regien og dramaturgien er umiskjennelig Hollywood, og det legges kanskje op til en ny Oscar?. De redder til dels de samme barna og kvinnene om igjen og om igjen. Og Amnesty og andre NGO-er følger opp mad kampanjer som skal få velmenende vestlige humanister til å gi penger. Til hva og til hvem?

PR-kampanjen har ikke samme effekt som for Øst-Aleppo. Den er tilstrekkelig til å villede velmenende folk som burde he gjennomskuet det imperialistiske spillet for lenge siden. Men når lederen for White Helmets kommer med udokumenterte påstander om gassangrep samtidig som USAs forsvarsminister Jim «Mad Dog» Mattis sier at USA ikke har noen beviser for noe sånt, virker ikke kampanjen helt koordinert lenger.

Men den vedvarende terroristgrepet på Øst-Ghouta bidrar til å hindre fred og fortsetter å slite Syria i stykker. Dette kombineres med stadige israelske flyangrep på Syrias militære infrastruktur, Tyrkias invasjon i Afrin og USAs vedvarende krig for å hindre Syria i å ta kontroll over sine viktige oljekilder rundt Deir Ezzor. Slik tvinges Syria til å føre en firefrontskrig og USA og Israel kan fortsatt ha en fot og en arm inne i spillet om den framtidige kontrollen over Syria.

I vestlige medier framstilles det som om situasjonen i Øst-Ghouta er skapt av Syrias regjering, gjerne kalt «regimet i Syria», og som om det er noen uskyldige «opprørere» som er mål for urimelige militære angrep, gjerne supplert med noe om «tønnebomber», siden det er et begrep som har slått an, og fordi det skal vise at krigen fra Syrias side er vilkårlig rettet mot de sivile. De samme mediene var totalt fraværende da USA jevnet Raqqa med jorda og drepte sivile i hopetall – for så å slippe IS-krigerne ut fra beleiringen slik at de kunne forsette krigen andre steder.

Det kan være nyttig å huske hva som kom ut av Øst-Aleppo. Det kom slitne, men glade sivile. Det kom ikke en eneste «moderat opprører», White Helmets var ikke å se, bare jihadister som ble evakuert i grønne busser av Syrias regjering. Og i basene til al-Qaida og andre terrorister viste det seg at det var mengder av vestlige hjelpesendinger, samt at White Helmets fantes vegg i vegg med terroristenes jihadsentra og torturkamre. Det er grunn til å regne med at når Øst-Ghota en gang blir evakuert, vil vi se det samme igjen.

Men verden vil tydeligvis bedras, og de store mediene hjelper til så godt de kan.

Forrige artikkelStilig å bli rik på kinesisk; 致 富光荣, men nå er Kina på verdenstoppen i ulikhet
Neste artikkelArbeiderklassen er borte fra TV-skjermene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).