oss 150 kroner!
Tirsdag smeller Stortinget gjennom en EU-lov «ingen» inntil nylig hadde hørt om. Den gir EUs forlengede arm direkte myndighet i Norge. Dette skriver journalist Thomas Vermes i ABC Nyheter.
Vermes kritiserer Stortingets planlagte vedtak om å innføre EUs såkalte prosedyreforordning (Procedure Regulation) i norsk rett via EØS-avtalen. Dette gir EFTAs overvåkingsorgan (ESA) direkte myndighet til å kreve informasjon fra norske virksomheter og ilegge bøter, uten å gå via norske myndigheter.
Hva er prosedyreforordningen?
Prosedyreforordningen er et EU-regelverk som styrker overvåking og håndheving av forbudet mot ulovlig statsstøtte. I EU utføres dette av EU-kommisjonen, mens Norge får tilsvarende gjennom ESA. Forordningen gir ESA rett til å:
- Kreve inn opplysninger direkte fra virksomheter (inkludert kommunale og offentlige selskaper).
- Straffe manglende samarbeid med bøter.
- Gripe inn uten å involvere norske myndigheter først.
Dette er en betydelig endring fra dagens praksis, der ESA måtte gå via norske etater. Artikkelen peker på at saken har versert siden 2018, da daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen støttet innføringen. Både NHO og LO har tidligere støttet forslaget for å sikre like konkurransevilkår. I Stortingets høring kom innspill hovedsakelig fra NHO (positiv) og Nei til EU (sterkt kritisk).
Kritikk mot suverenitetsavståelse og Grunnloven
Vermes argumenterer sterkt for at dette representerer en ny avståelse av norsk selvstyre. Han mener det strider mot Grunnlovens prinsipper om å ikke gi utenlandske organer direkte myndighet til undersøkelser og bøtelegging av norske aktører. Jurist Morten Harper fra Nei til EU hevder i en kronikk at saken burde behandles etter Grunnlovens § 115, som krever 3/4 flertall for betydelige suverenitetsavståelser. Harper peker også på brudd på rettssikkerhetsprinsipper som vern mot selvinkriminerende forklaringer.
Flertallet i Stortinget (inkludert Ap, Høyre, MDG og KrF) behandler det som en ordinær sak som ikke krever kvalifisert flertall, i tråd med tidligere praksis der overføringer defineres som «lite inngripende». Frp har i komiteen støttet kravet om § 115-behandling sammen med SV, Sp og Rødt, men det er uklart om de vil stemme imot i plenum.
Eksempler på «absurde» konsekvenser
Vermes bruker flere konkrete eksempler for å illustrere hvordan EØS-regler og nå sterkere håndheving via ESA kan gripe inn i norsk lokalt selvstyre og hverdagsfornuft:
- Svingen jernbanestasjon (Lillestrøm-området): Stortinget har vedtatt å gjenopprette stasjonen etter nedleggelse, men Samferdselsdepartementet hevder de ikke kan instruere Bane Nor på grunn av EØS-regler om «infrastrukturforvalters uavhengighet». Redaktør Mads Yngve Storvik i Romerikes Blad kaller det absurd. abcnyheter.no
- Avfallsanlegg i Lillestrøm: Kommunene har investert milliarder i et moderne anlegg, men kan ikke bruke det fritt for egen avfallshåndtering uten anbud. Det regnes som ulovlig statsstøtte. Storvik sammenligner det med å bygge egen brannstasjon, men måtte ringe Sverige ved brann.
- Frogn kommune og Bølgen Bad: Kommunen kjøpte møtemat for over 190 000 kr fra sitt eget badeanlegg uten full anbudsrunde (via mange små bestillinger). Dette ble problematisk fordi offentlige innkjøp over visse grenser må ut på anbud, i motsetning til private bedrifter som fritt kan handle internt.
Thomas Vermes understreker ironien: Private konserner kan utnytte synergier internt, mens kommuner forbys å gjøre det samme. Med prosedyreforordningen får ESA enda sterkere verktøy til å slå ned på slike tilfeller.Økt risiko for bedrifter og usikkerhetFor norske bedrifter, spesielt mindre, øker risikoen og kostnadene. De kan bli pålagt å levere omfattende dokumentasjon (med administrativ byrde), risikere bøter, og eventuelle anker må gå til EFTA-domstolen i Luxembourg i stedet for norske domstoler. Dette bidrar til større usikkerhet rundt hva som kan regnes som statsstøtte, for eksempel avgiftslettelser (som dieselavgiften) eller andre offentlige tiltak.
