Okkupasjonen av Guantánamo

Fredag 23. februar var det 115 år siden USA tok kontroll over Guantánamo Bay på Cuba. De fleste forbinder i dag navnet Guantánamo med fangeleiren.

Guantánamobukta har vært i USAs besittelse siden 1903, et resultat av fredsavtalen etter den spansk-amerikanske krigen. Da Cuba oppnådde nasjonal selvstendighet i 1902 ble det samtidig inngått en avtale som ga amerikanerne rett til «evigvarende leie» av Guantánamo Bay.

Siden den Cubanske revolusjonen i 1959 har imidlertid cubanerne insistert på å oppheve traktaten, foreløpig til ingen nytte. Cuba mener at avtalen er i strid med Wien-konvensjonen om traktatretten, og krever at kontrollen over Guantánamo Bay tilbakeføres.

Det finnes mange gode grunner for at Krimhalvøya skal tilhøre Russland. Likevel har Russlands anneksjon av Krim i 2014 ført til massive internasjonale reaksjoner, som bl.a. Norge stiller seg bak. Det finnes imidlertid ingen grunner til at USA fortsatt skal besitte Guantánamo Bay på Cuba.

Marinebase og torturkammer

USA benytter området til marinebasen Guantánamo Bay Naval Station. Siden 2001 har USA gjort Guantánamo til en interneringsleir og til et torturkammer, et fengsel hvor fangene ikke har noen rettslig beskyttelse. Fangene på Guantánamo kommer fra land der USA fører sin skitne «krig mot terror», men sannheten om Guantánamofangene er at mange har vist seg å være uskyldige i anklagene mot dem.

Ingen av fangene har vært gjenstand for rettsmøter for å avgjøre om den enkelte fange bør få status som krigsfange. Dermed er de avskåret fra den beskyttelse som krigsfanger får etter Genevekonvensjonene.

23. februar som aksjonsdag

I januar vedtok The Coalition Against U.S. Foreign Military Bases en resolusjon som erklærer 115-årsdagen for den amerikanske regjeringens okkupasjon av Guantánamo Bay som aksjonsdag, for å protestere mot det amerikanske militærets fortsatte ulovlige okkupasjon av Guantánamo.

Koalisjonen krever at den amerikanske regjeringen trekker tilbake alle sine styrker og personell fra Guantánamo Bay, og straks erklærer alle avtaler som gir kontrollen over Guantánamo Bay til USA for å være ugyldige.

Her kan du gi din støtte til resolusjonen online

Norsk medvirkning

Journalisten og filmskaperen Erling Borgen sto i 2005 bak avsløringen av Aker/Kvaerners involvering i Guantánamobasen. Filmen «Et lite stykke Norge» viste at Kjell Inge Røkkes selskap hadde 600 ansatte på Guantánamo. Avsløringen var så kontroversiell at NRK nektet å vise filmen. Isteden ble den sendt på TV2.

Etter at filmen var vist arbeidet Erling Borgen videre med Aker/Kvaerners virksomhet på Guantánamo. Ved å kreve innsyn i offentlige amerikanske arkiver kunne han avsløre at Røkkes selskap hadde konstruert treningsbanene for torturhunder, og at selskapet hadde påtatt seg oppdraget med å fylle drivstoff på de hemmelige CIA-flyene som fraktet fanger rundt i verden og til Guantánamo. Aker/Kvaerner reparerte også fangecellene og fungerte en periode som torturleirens “vaktmester”.

Brudd på menneskerettigheter og folkerett

Så lenge Guantánamo Bay fangeleiren opprettholdes, bryter den amerikanske regjeringen menneskerettigheter og folkerett. USAs kontroll over Guantánamo Bay er en ulovlig okkupasjon av cubanske landområder som ingen internasjonal rettsorden kan tolerere.

Kravet om at landområdet må tilbakeføres til Cuba er et rettferdig krav.

Kilder:

The Coalition Against U.S. Foreign Military Bases, erlingborgen.com, wikipedia.org