Latvia: Finanssjef arrestert for korrupsjon

0
Den korrupsjonstiltalte Ilmars Rimsevics og hans kollega sentralbanksjef Mario Draghi. Foto: dpa

Sjefen for Latvias sentralbank og rådsmedlem i Den europeiske sentralbanken, Ilmars Rimsevics, er arrestert for korrupsjon, ifølge regjeringskilder i Latvia, skriver DWN.

16. februar 2018 ble huset og kontoret til Rimsevics gjennomsøkt av folk fra politiets antikorrupsjonsenhet, skriver DWN. Som sentralbanksjef er Rimsevics en av de fremste lederne i landet, og som medlem av ESBs råd er han en av de ledende finanspolitikerne i Europa, så dette er en skandale i stort format. Det hevdes at Rimsevic skal ha mottatt bestikkelser i en størrelsesorden av 100.000 euro.

Denne meldinga kommer samtidig med meldinger om at Den europeiske sentralbanken har innstilt alle betalinger til Latvias tredje største bank, ABLV. Banken er beskyldt av USA for å stå i forbindelse med Nord-Korea. Det er ikke klart om denne aksjonen har noe å gjøre med arrestasjonen av sentralbanksjefen.

Latviske myndigheter sier at landets banksystem fungerer som normalt på tross av dette.

Korrupsjon er et kjempeproblem i Latvia. Ifølge en meningsmåling mener 68% av de spurte at de politiske partiene er «korrupte eller ekstremt korrupte». Ifølge EU-kommisjonen sier tre firedeler av de selskapene de har spurt som er aktive i Latvia at bestikkelser er den enkleste måten å oppnå en del typer offentlige tjenester på.

Bankvesenet i de baltiske statene har spilt og spiller en sentral rolle i korrupsjonen og i hvitvasking av penger. De europeiske anti-korrupsjonsmyndighetene hadde for eksempel i 2016 en sak mot Latvias Regional Investment Bank for hvitvasking av svarte penger fra Ukraina.

E24 skrev i mars 2017:

«Nordeas danske avdeling og spesielt Danske Banks avdeling i Estland spiller en nøkkelrolle i en storstilt sak om hvitvasking av milliarder fra Moldova, som Berlingske mandag kunne avdekke.
Men de tre store svenske bankene, Handelsbanken, Swedbank og spesielt SEB samt  DNB dukker også opp i den store lekkasjen av opplysninger i forbindelse med saken, som undersøkes av myndighetene i blant andre Moldova og Latvia.
Ifølge myndighetene i de to landene har et internasjonalt kriminelt nettverk gjennom flere år lykkes med å skjule milliarder av kroner fra illegale aktiviteter gjennom den moldovske banken Moldinconbank og den latviske banken Trasta Komercbanka og derfra videre til konti i en rekke store, internasjonale banker.»

De baltiske statene har i høy grad vært finansiell lekegrind for skandinaviske banker, og ikke minst har svenske SEB, Skandinaviska Enskilda Banken, gått i spissen, men DNB har heller ikke vært borte. De forsikrer naturligvis om at de har alt sitt på det tørre. De kunne jo bedt Latvias sentralbanksjef om å bekrefte det, mot et lite vederlag, naturligvis.

Forrige artikkel– Israel deporterte LO-tillitsvalgte Mohammed Malik
Neste artikkelDet er så stille i dette landet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).