HVEM er Hans-Wilhelm Steinfeld?

0
Hans Wilhelm Steinfeld og fascisten Jarosj 3. mai 2014 og PR-rådgiver Steinfeld 21. april 2015

Jeg vil takke programleder Sigrid Sollund for at hun inviterte meg til Dagsnytt 18. Jeg har ingen innvendinger mot måten hun ledet programmet på eller hennes opptreden forøvrig. At det er vanskelig å styre en debatt med Hans-Wilhelm Steinfeld i studio, er velkjent, og ikke noe jeg synes man skal laste Sollund for. Og jeg tar meg ikke nær av at han kaller meg «stalinist» – det er så 1979 at det nesten er søtt. Men jeg skriver dette av mer prinsipielle grunner. Vet dere hvem dere har i studio når dere inviterer Steinfeld?

Corporate Communications

Nå kan man naturligvis svare at «Hans-Wilhelm Steinfeld er en norsk journalist, historiker, forfatter og programleder. Hans spesialfelt er Russland, hvor han har vært utenrikskorrespondent for NRK» (Wikipedia) Det svarer på spørsmålet om hvem han ER, men ikke på spørsmålet om HVEM han er.

La meg forklare:

Hans-Wilhelm Steinfeld er ikke lenger journalist og han er ikke forsker eller historiker. Han lever i dag av å være påvirkningsagent. Han er partner og ansatt i selskapet Corporate Communications. Selskapet hadde i 2016 ei omsetning på 29,4 millioner og et resultat før skatt på 4,5 millioner. Han jobber for å skape holdninger og meninger som tjener hans oppdragsgivere. Han selger sin penn, sitt tastatur og sin røst til høyestbydende. Og kundelista hans er hemmelig. Så dere vet ikke hvem som betaler ham.

Corporate Communications skriver om sitt politiske påvirkningsarbeid:

Corporate Communications rådgivere har unik erfaring fra politikk og samfunnsliv. Vi har svært god innsikt i politiske beslutningsprosesser og dynamikken i politikken. Vi vet hvordan beslutningene blir til og hva som påvirker dem.

Effektiv myndighetskontakt betyr kjennskap og forståelse for det politiske systemet, kunnskap om de politiske prosessene og tilgang til de politiske aktørene. Dette gjelder både nasjonalt og lokalt.

Sjansen for å påvirke premissene, og dermed utfallet av en sak, er alltid størst når man kommer tidlig inn i prosessen. Politisk påvirkning tar tid. Systematisk arbeid inn mot ulike beslutningstakere er nødvendig for å lykkes.

Steinfeld lever altså av å «påvirke den politiske prosessen» slik at hans kunder skal bli i stand til «å sette dagsorden» og få det som de vil. Men han forteller ikke allmennheten om hvem som betaler ham for dette. Han er derfor i prinsippet en kameleon. Når dere inviterer ham til Dagsnytt 18 for å uttale seg om en sak, så vet dere aldri om det er sine egne meninger han fremmer, eller om det er noe han er betalt for å si. Og han kommer aldri til å fortelle dere det.

Er det Carl Bildt som har betalt ham for stadig vekk å insistere på at Bildt ikke er agent eller informant for CIA, enda dette er dokumentert av Wikileaks og slått fast i svensk presse? Jeg påstår ikke at Steinfeld er betalt av Bildt, jeg bare slår fast at han er betalt for å drive politisk påvirkning, og det er umulig å vite HVEM som har betalt for HVA?

Steinfeld er nesten fanatisk anti-russisk i alt han sier. Det finnes politiske kretser i verden som er villige til å betale for denne typen politisk påvirkning. For det første er det naturligvis regjeringa i Kiev. For det andre er det alle de kreftene i det militær-industrielle komplekset som er villige til å betale nesten hva som helst dersom det bare blir brukt mer penger på våpen og opprustning.

Og igjen: jeg påstår ikke at Steinfeld er betalt av noen av disse for å drive denne hatske kampanjen mot Russland. Men problemet er at så lenge han er en politisk leiesoldat, og selger ordet sitt for klingende mynt og knitrende sedler, er det ingen som kan vite det. Det er ikke jeg som sier at Steinfelds ord er til salgs; det står på hjemmesidene til Corporate Communications.

Wikipedia definerer begrepet corporate communication slik:en serie aktiviteter som handler om å styre og orkestrere all intern og ekstern kommunikasjon med det mål å skape en gunstig holdning blant målgruppa overfor det firmaet som er avhengig av den”.

Krev transparens

Et vanlig krav til objektiv journalistikk er å kreve transparens, gjennomsiktighet. Der det ikke er transparens er det per definisjon skjulte dagsordener. Jeg legger meg ikke borti om dere inviterer Steinfeld i studio igjen, sjøl om jeg har probemer med å se hva han tilfører en debatt. Men jeg synes at minstemål av objektivitet tilsier at før dere inviterer ham igjen krever at han legger fram kundelista si. Sa kan vi i hvert fall vite hvem som har leid ham inn.

 

Forrige artikkelRussiagate brukes for å disiplinere progressive
Neste artikkelUSA beskytter IS for å svekke rivaler – utvider USAs okkupasjon i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).