Historiske tap på aksjebørsene

3

Mellom mandag 5. februar og tirsdag 7. februar 2018 forsvant over 30,6 milliarder dollar på børsene verden over. Særlig aksjemarkedet i USA er hardt rammet. Fra 1. til 7. februar forsvant 34 milliarder dollar fra amerikanske børser.

Dette er historiske tap, skriver kommentatorene, og det har skjedd etter at børsene i januar 2018 hadde sitt «all time high».

Bank of America (BofA) hadde forutsett dette kursfallet og varslet om at et fall på 12% var nært forestående.

Forut for krakket hadde det vært fullstendig vill spekulasjon i markedet. På bare ei uke ble det investert 33,2 milliarder dollar på børsene i USA. Siden BofA hadde rett på dette punktet, er det interessant å merke seg hva deres sjefsstrateg Michael Hartnett har å si om hva som vil skje videre. Hartnett skriver:

“2018 marks end of era of maximum liquidity, maximum asset returns, minimal rates, minimal volatility, minimal spreads…end of era of Wall St inflation thanks to Main St deflation.”

I 10 år har det vært pumpet penger inn i aksjemarkedet på grunn av de «kvantitative lettelsene» til The Fed, det vil si pengetrykking. Det har gjort det vanvittig lønnsomt å spekulere på børsen i forhold til å investere i faktisk produksjon. Toppsjefene, som har bonusene sine knyttet til aksjekursen, har kunnet fylle kontiene sine med milliarder. En gang måtte det briste, og mye tyder på at tidspunktet er nå.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Uttrykket: “…end of era of Wall St inflation thanks to Main St deflation” kan vel tolkes som at man i lang tid har hatt en eventyrlig verdiøkning (eller egentlig hyperinflasjon) når det gjelder verdien på aksjer og denslags, noe som har drevet opp av spekulasjon på Wall Street som igjen skyldes stagnasjon i realøkonomien hvor mulighetene for lønnsomme realinvesteringer har vært sterkt redusert (pga laber aktivitet og mangel på kjøpekraft i realøkonomien på Main Street).

  2. Frimann says:

    At det er deflasjon i main street finner jeg merkelig, med tanke på all pengetrykkingen, som gjør pengeverdien mindre. Hvis Hartnett har rett, må det bety enten at de nye pengene ikke har kommet seg til main street, altså er teorien om at pengene til slutt skal finne veien til vanlige folk via børs er feil, eller at sentralbanken (Fed) har begynt å holde tilbake kontanter, slik at mengden kontanter går ned, og dermed pengeverdien opp.

    Jeg mistenker Hartnett ønsker bare å skyve skylden over på forbrukeren (thanks to main street), Uansett kan ikke forbrukeren påvirke i særlig grad verken inflasjon, deflasjon eller stagnasjon - alt dette styres av bankvesenet. Forbrukerne kan selvfølgelig velge hvilke produkt eller tjeneste som skal kjøpes, og dette kan bety overskudd eller underskudd for tilbyder, eventuelt konkurs, men dette medfører ikke inflasjon, deflasjon eller stagnasjon i et marked/nasjon.

    Så problemet, slik jeg ser det, og som Hartnett ikke kan eller vil si, er at Feds kvalitative lettelser ikke lengre har effekt, for lånemarkedet er mettet. Løsningen har vært å sette pengene i derivatmarkedet, men det er nå blitt så skjørt, at investorene kvier seg. Markedet flommer med andre ord av penger, men bransjefolkene vet ikke lenger hvor pengene skal.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere