Russisk angrep er usannsynlig sier dansk etterretningstjeneste

0
Partiene bak det danske forsvarsforliket er enige om dansk militær opprustning. De fleste av dem mener i motsetning til Forsvarets etterretningstjeneste at Russland er en trussel mot Danmark. Foto: Forsvarsministeriet

Den angivelige trusselen fra Russland er hovedargumentet for den voldsomme opprustninga som pågår i NATO. Derfor er det interessant at blant annet det danske forsvarets etterretningstjeneste sier at en slik trussel ikke eksisterer.

Den danske avisa Arbejderen skriver:

«Truslen fra Rusland er et centralt argument i den oprustning for milliarder af kroner, som det nye forsvarsforlig indeholder.
Men for bare en måned siden offentIiggjorde Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) sin seneste risikovurdering, der slår fast, at det er «… usandsynligt, at Rusland vil foretage et direkte militært angreb på de tre baltiske lande, og Rusland vil ikke risikere en direkte konfrontation med NATO».

Rusland behandles grundigt i FE’s trusselsvurdering og er nævnt ikke mindre end 269 gange. FE vurderer, at «Rusland har et svagt udgangspunkt for at føre en global stormagtspolitik, fordi landet målt med politiske, økonomiske og militære målestokke er USA og Vesten og til dels også Kina underlegent».»

Dette er hovedkonklusjonen om Russland i FEs risikovurdering, som kan leses i sin helhet her. Fagmilitære vurderinger spiller imidlertid ingen rolle for danske politikere som helt uavhengig av denne risikovurderingen fortsetter sin kampanje om trusselen fra Russland:

«Den vurdering deler forsvarsminister Claus Hjort Frederiksen åbenbart ikke.
– Det billede jeg ser, er et meget aggressivt Rusland, som provokerer. Og vi har jo Krim og det østlige Ukraine at pege på. Skal vi ikke reagerer på det? Skal vi så sidde og lade som ingenting? Det synes jeg ikke, sagde han for nylig til DR.
Og i et interview i Berlingske henviste han direkte til, at «russerne lige nu installerer nye missilsystemer i Kaliningrad, som kan nå København med deres rækkevidde».
Også Socialdemokratiet, som støtter forsvarsforliget, er på samme linje:
– Der er en agressivitet fra Ruslands side, som det vil være dumt ikke at tage alvorligt. Bare se på Krim, på hvordan de agerer i Østersøen, og hvordan de flyver med deres jagerfly. De opstiller missiler i Kaliningrad og omgrupperer tropper langs den polske grænse. Derfor skal Danmark rustes mod truslen fra Rusland, siger forsvarsordfører Henrik Dam Kristensen til Arbejderen.»

Partiet Radikale Venstre tror derimot ikke på snakket noen russisk trussel.

«– Hverken FE eller NATO tror, et konventionelt angreb fra Rusland på et NATO-land er sandsynligt, og det tror jeg heller ikke. Derfor er ideen om en ny brigade ikke groet i den radikale baghave, siger forsvars- og udenrigsordfører, Martin Lidegaard til Arbejderen.
Dansk Folkepartis forsvarsordfører, Marie Krarup, som har arbejdet tre år som assisterende forsvarsattache ved den danske ambassade i Moskva, afviser også, at Rusland er en trussel:
– Rusland er militært 10-12 gange svagere end NATO, og de opruster jo ikke i voldsom grad. Faktisk sparer de to procent på det russiske forsvarsbudget til næste år. Så det ligner i hvert fald ikke et land, der er på vej ud i en ny krig, sagde hun sidste år til Information.»

 

Forrige artikkel200.000 i politisk streik i Finland
Neste artikkel– Hvem lot Dr. Strangelove skrive The Nuclear Posture Review?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).