oss 100 kroner!
USAs FN-ambassadør Nikki Haley innkalte til hastemøte i FNs sikkerhetsråd i forbindelse med protestbevegelsen i Iran. Det skulle hun ikke ha gjort, for det hele ble et pinlig nederlag for USA.
Regien i forkant var den vanlige. USA, Israel og Saudi-Arabia var raskt ute og ga uforbeholden støtte til det noen kalte «revolusjonen» i Iran. Og US State Department sendte ut ei melding som sa «The world is watching.» Underforstått: vold mot demonstrantene vil bety internasjonale sanksjoner og kanskje oppsigelse av atomavtalen med Iran. Neste skritt skulle være et krisemøte i sikkerhetsrådet for å vedta tiltak mot Iran.
Slik gikk det ikke. For det første var det klart lenge før møtet i FN at protestbevegelsen i Iran var på hell. Og for det andre var det ingen interesse blant de andre landa i sikkerhetsrådet for å si opp atomavtalen eller å innføre sanksjoner mot Iran.
Les dset offisielle møtereferatet her.
Rådsmedlemmene kom riktignok med kritikk mot regjeringa i Iran for måten protestene ble møtt på og oppfordret til tilbakeholdenhet. Men sjøl USAs allierte, blant annet Frankrike og Storbritannia brukte muligheten til å forsvare atomavtalen med Iran fra 2015.
en franske utsendingen François Delattre sa at «det ville være et alvorlig tilbakeslag for det internasjonale samfunnet å si opp atomavtalen. Den er en av hjørnesteinene for stabilitet i Midt-Østen.»
Den kinesiske FN-ambassadøren Wu Haitao sa at hvis Haleys logikk skulle følges konsekvent, skulle man også ha innkalt sikkerhetsrådet etter raseopptøyene i Ferguson, Missouri i 2014 og Occupy Wall Street i 2011.
Storbritannias FN-amassadør Matthew Rycroft sa at «Storbritannia står fullt og helt bak atomavtalen og oppfordrer alle FNs medlemsland til å følge opp de forpliktelsene som ligger i den. Et velstående og stabilt Iran er en fordel for alle.»
Også Sveriges FN-ambassadør Irina Schoulgin Nyoni avviste å røre ved atomavtalen.
Og slik ble det. USAs og Nikki Haleys forsøk på å skape ei internasjonal politisk krise for å ramme Iran mislyktes totalt.
Dette viser også at USAs allierte ikke lenger på samme måte som før lar seg dirigere når det gjelder Iran. EU og USAs fremste støttespillere i Europa har simpelthen helt andre interesser enn USA i dette spørsmålet. Tysk, fransk og britisk kapital ønsker å investere i Iran og utnytte landets naturressurser.
Vi har tidligere meldt at tyske BASF planlegger å investere 12 milliarder dollar i Iran. Den franske statsbanken BPI vil stille årlige kreditter på 500 millioner euro til franske selskaper som vil investere i Iran, melder Reuters.
Selskaper i Storbritannia ser investeringsmuligheter for opp mot 600 milliarder dollar i Iran de neste ti åra, skriver Telegraph. Europeisk kapital har tydeligvis ikke tenkt å la disse mulighetene gå fra seg.
Spørsmålet nå er om denne ulydigheten overfor USA også vil gjelde sansksjonene mot Russland, for det er også noe Europa taper stort på, både i form av tapte muligheter og tapte arbeidsplasser.
