oss 100 kroner!
Av Tim Hayward (Storbritannia)
Hva skal vi – medlemmer av den vestlige offentligheten – mene om White Helmets? Det pågår for tiden en stor strid mellom journalister som presenterer dem uproblematisk som helter [1] og andre som betrakter dem som forbundet med terrorister på problematisk vis. [2] Det er i det minste åpenbart at det er noe tvetydig her. Gitt den positive publisiteten og sjenerøse finansieringen fra vestlige regjeringer, burde man forvente litt bruk av føre var-prinsippet fra sistnevntes side. Dette gjelder både med hensyn til sannhetsgehalten i publisiteten og bruken av pengene våre.
Denne artikkelen av Tim Hayward ble først publisert på InvestigAction. Oversatt til norsk og publisert på Midt i fleisen.
Vi kan se tvetydigeheter helt fra grunnleggelsen av White Helmets. Den heroiske fortellingen vil ha det til at grupper av vanlige syriske menn – snekkere, bakere, osv. – bestemte seg for å slutte seg sammen for å hjelpe sine medborgere takle konsekvensene av luftangrep.
Likevel var det en engelskmann basert i Tyrkia som etablerte White Helmets-organisasjonen. James Le Mesurier er en tidligere offiser i den britiske hæren som senere begynte som entrepenør for å levere stabiliseringsprogrammer i konfliktsoner. [3] Han forteller – i en tale i 2015 som kan sees her – hvordan White Helmets ble til.
Vi får vite hvordan han i mars 2013, på sin base i Tyrkia, trente det første laget med 20 White Helmets. Han sier ikke hvordan han kontaktet disse mennene, men han må ha hatt en ganske effektiv rekrutteringsmetode, fordi i juni 2015 var han i stand til å si at «det er 105 frivillige redningsgrupper i Syria, bestående av 2600 frivillige [4]. De har kallenavnet White Helmets».
(For øvrig er ordene White Helmets, på engelsk og noen ganger bak en emneknagg, skrevet på deres uniformer. Effekten er (antageligvis med vilje) å styrke merkevaregjenkjennelsen i den engeskspråklige verden. [5] Dette antyder selvfølgelig at oppnåelse en høy profil i vestlige medier har vært blant de strategiske målene bak etableringen av organisasjonen. [6])
Man kan stille spørsmål ved Le Mesuriers framstilling av White Helmets som nøytrale og upartiske. Disse spørsmålene er verdt å se nærmere på, gitt at White Helmets opererer utelukkende i opposisjonskontrollerte områder i Syria. Da regjeringen tok tilbake kontrollen over Øst-Aleppo i 2016, trakk White Helmets seg derfra og fant veien til andre opposisjonsområder, spesielt Idlib. Dette antyder en lojalitet til en eller annen sak, eller en bevveggrunn som er noe annet enn bekymring for sitt eget lokalsamfunn, siden sistnevnte, må vi anta, fortsatt hadde bruk for brannmenn og ambulansefolk, eller mennenes tidligere yrker.
Faktisk hadde sivile valget på den tiden om enten å forbli i hjembyen under regjeringens kontroll og beskyttelse eller å forlate sammen med krigerne. Dette antyder en eller annnen politisk og ideologisk forbindelse mellom militsene, White Helmets og de sivile som reiste med dem. Ville denne gruppen mennesker være nøytrale og upartiske mot regjeringstilhengere, eller kristne, sjiaer, alawitter og druzere i områdene under kontroll av al-Nusra og deres allierte kampgrupper? Kan vi til og med være sikre på at White Helmets ville være nøytrale mellom sivile på den ene side og de med militær og politisk makt på den andre? [7]
Le Mesurier forsøker å betrygge oss om slike bekymringer. White Helmets-organisasjonen i Syria, sier han, «er motstandsdyktig mot tvang fra væpnede aktører og politiske aktører fordi de har støtte fra sivilbefolkningen. Dette er virkelig en sivil organisasjon som gir makten til samfunn på bakken.”
Denne erklæringen er verdt å se nærmere på. For selv om han underforstått innrømmer problemet med tvang fra væpnede grupper og politiske aktører, hevder han at organisasjonen er motstandsdyktig overfor problemet. Jeg antar vi må tolke «motstandsdyktig» dithen at White Helmets er i stand til å motstå tvang fra de med militær eller lokalpolitisk makt på bakken, til å gjøre ting som er imot deres oppdrag. Likevel er det ikke åpenbart hvordan en gruppe av tidligere bakere og snekkere skulle holde stand mot befalinger fra væpnede enheter som påviselig er i stand til å pålegge sin vilje, inkludert troverdige trusler om summariske henrettelser.
Så kanskje når Le Mesurier snakker om at organisasjonen er motstandsdyktig, mener han at den større infrastrukturen for White Helmets, inkludert Mayday Rescue og deres statlige sponsorer, har en balanserende innflytelse over de væpnede aktørene? Det kunne selvsagt gi troverdighet til påstanden om motstandsdyktighet mot tvang, men det vil selvsagt gi grunnlag for en del betydelige spørsmål om forholdet mellom regjeringer, inkludert Storbritannias, og de som kontrollerer enhetene på bakken – særlig al-Nusra, men også andre voldelige terroristgrupper. Hvis White Helmets er i stand til å motstå al-Nusras befalinger takket være støtte fra USA og Storbritannia, vil dette antyde at terroristorganisasjonene i praksis er forberedt på å gjøre hva disse regjeringene ønsker.
Hvis dette er tilfelle, tror jeg de av oss som velger disse regjeringer og betaler skattepengene de bruker, har rett til å vite det. Hvis dette ikke er tilfelle, må Le Mesuriers forklaring tolkes annerledes.
Faktisk antydes en alternativ tolkning av hans kommentar om at motstandsdyktigheten mot tvang er på grunn av «sivilbefolkningens støtte». Han synes her å si at sivilbefolkningen – som antagelig er ubevæpnet – er i stand til å diktere vilkår til de væpnede terroristene som har militær og politisk kontroll i de berørte områdene.
Likevel kan jeg ikke skjønne hvorfor vi skulle stole på denne påstanden. Faktisk er det ikke helt klart hva han mener ved å si at «dette er virkelig en sivil organisasjon som gir makten til samfunn på bakken.» Ideen han synes å formidle her er at White Helmets uttrykker hva vanlige syrere virkelig ønsker. Likevel sier han at denne makten blir gitt til samfunn på bakken. Betyr dette at organisasjonen har gitt folket ikke bare muligheten til å skjære gjennom kollapsede betongkonstruksjoner og kommunisere med satellitttelefoner, men også å omgås terroristherrene som likemenn i stedet for bare å være underlagt deres vilje?
Det er mulig at hans organisasjon faktisk har gitt White Helmets denne makten på bakken. Tross alt, vet vi at White Helmets nyter visse typer beskyttelse og immunitet. Vi vet dette kun ved å se på all publisiteten – inkludert dokumentarfilmene på Netflix og andre steder – hvis vi antar at dette ble filmet hvor vi blir fortalt det skjedde. For materialet viser at de kan reise fritt rundt i opposisjonsområder, der de filmer i fred og ro og aldri blir utfordret eller til med utspurt av noen med våpen.
Vanlig forsiktighet vil da få oss spørre hvordan det har seg at White Helmets har en slik frihet i de militantes høyborger? Kan det skyldes at Le Mesurier har funnet en måte å appellere til al-Qaida og deres tilknyttede militsers medfølelse og humanitære instinkt, akkurat som han ser ut til å ha kommet i kontakt med sin egen indre evne til medfølelse ved å skifte karriere fra privat militærentreprenør til humanitær tilrettelegger? Det er teoretisk sett mulig. Kanskje noen som vet det kan forklare saken.
I mellomtiden er et faktum at han bringer store pengesummer til opposisjonelle områder. Vi vet kanskje ikke nøyaktig hvor mye, men Storbritannias utenriksminister har bekreftet en donasjon på 32 millioner pund og den amerikanske regjeringen har bekreftet bistand på minst 23 millioner dollar. Vi vet ikke nøyaktig hva pengene har blitt brukt på.
Hvis den siste BBC-avsløringen om bruk av midler sendt til «Free Syrian Police» (FSP) er noe å dømme etter, bør vi forvente at noen av pengene har funnet veien til terrororganisasjoners hender. Hvis dette ikke er tilfelle, ville Le Mesurier gjøre offentligheten en tjeneste ved å forklare hvordan organisasjonen hans har forhindret at dette skjer.
For da kunne den britiske regjeringen bruke kunnskapen til å slutte å la skattene våre subsidiere terrorisme på lignende vis, som f.eks finansieringen av FSP. I alle fall tror jeg det ville være bra for våre representanter i regjeringen å bli gitt en rimelig fullstendig redegjørelse for hvordan pengene blir brukt. De burde være ivrige etter å stille slike spørsmål, og journalister som virkelig er forpliktet til åpen og granskende journalistikk burde presse dem til å gjøre det.
Ingenting skrevet her motbeviser muligheten for at det finnes virkelig modige og altruistiske individer blant White Helmets; Likevel kan vi heller ikke anta at de alle passer en slik beskrivelse. Striden fortsetter om det bare er noen få «råtne epler» eller om det er flere strukturelle problemer med organisasjonen.
I mellomtiden vil alle som kjenner til filmene og artiklene som lovpriser White Helmets være klar over den fremtredende meldingen at «Assad og russerne bomber oss». Uansett hva ellers White Helmets kanskje gjør for sivile eller kjempere, er det deres materielle støtte til dette godkjente vestlige ønsket – «vi må gjøre noe med Assad og russerne» – som spesielt synes å motivere støtten fra våre myndigheter.
Assads avgang ser ut til å være mindre overhengende enn det som ble håpet på eller forventet av regjeringene som ønsket regimeskifte i Syria. Nå har forsvaret av White Helmets – som skuffende ofte er kritikk av kritikerne mer enn et grundig forsvar – fått et mer antirussisk fokus. Jeg tror søkelyset bør rettes tilbake på våre egne regjeringer: det er de som har en del av ansvaret for hva White Helmets gjør i Syria. De burde holdes ansvarlige i langt større grad.
Med velvillig tillatelse fra Investig’action. Tim Hayward er professor i miljøpolitisk teori ved universitetet i Edinburgh i Skottland.
Fotnoter:
1] Den siste bidraget i denne sjangeren er fra Julia Solon, skribent for the Guardian. For en kritisk respons til hennes artikkel, les John Schoneboom.
[2] Uavhengige journalister som hevder dette er Vanessa Beeley, Eva Bartlett, og Khaled Iskef. De har intervjuet syriere om deres erfaring med White Helmets. Det samme har dokumentarfilmskaperen Carla Ortiz. (Disse lenkene er kun en smakebit. Deres granskninger er langt mer omfattende.)
[3] For mer om hans bakgrunn, se for eksempel denne artikkelen av Scott Ritter.
[4] Jeg tror at han bruker begrepet «frivillige» på måten som er vanlig i den britiske hæren, for å skille dem fra vernepliktige, i stedet for å bety «ubetalte», fordi de er jo betalt.
[5] Betydningen av offentlighetens oppfatning er tydeligvis ikke uviktig for Le Mesurier. Senere i diskusjonen nevner han hvordan en global vurdering fra GfK av offentlig tillit til yrker viste at i svake stater var de minst pålitelige instansene sikkerhetsaktører og militæret, mens yrker med høyest tillit var brannmenn, redningsarbeidere og ambulansefolk. Så dette er absolutt fristende for noen hvis karriere dreier seg om å forvandle de minst pålitelige aktørene til tilretteleggere for de mest pålitelige yrkene.
[6] Det er derfor ikke overraskende at det har vært anklager om at White Helmets er mer opptatt av å lage filmopptak som virker heroiske enn å faktisk redde vanlige mennesker. Jeg har ikke undersøkt dette selv, men anklagene ser ut til å ha tilstrekkelig hold til å være verdt å følge opp, og derfor nevnes her.
[7] Det er ganske mange vitnesbyrd fra Aleppo i løpet av 2017 som antyder at White Helmets prioriterte å redde krigere. Dette har ikke blitt motsagt av andre vitnesbyrd fra takknemlige sivile vitner. Likevel tror jeg at vi må selv bedømme om intervjuer som dette, dette eller dette er overbevisende.
Les flere artikler om White Helmets på steigan.no.
