Tyrkia invaderer Syria i krig mot kurdiske styrker

3
Erdogan taler til sine tilhengere. © Kayhan Ozer / Reuters

Den tyrkiske hæren har gått til et kombinert bakke- og luftangrep på Afrin-regionen for å slå ut de kurdiske YPG-styrkene der. Krigen er opplagt ulovlig etter internasjonal rett, men de internasjonale protestene har vært spede foreløpig – av ulike grunner.

Syria har protestert, naturligvis, men landet har neppe no imot at Tyrkia angriper de amerikanskstøttede YPG-styrkene. USAs reaksjon har vært dempet, sjøl om angrepet rammer deres allierte, siden de med god grunn frykter at de skal miste Tyrkia som alliert.

USA tar avstand fra militæraksjonen, men heller ikke mer. Frankrike krevde umiddelbart møte i Sikkerhetsrådet 22. januar 2018.

Operasjonen har det nærmest ironiske navnet «Olivenkvist», ironisk fordi olivenkvisten tradisjonelt er et fredssymbol.

Den tyrkiske avisa Hurriyet skriver at målet med operasjonen er å skape en «sikkerhetssone» med en dybde på 30 kilometer. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan fordømte sine allierte, les USA, for å ha levert store mengder våpen til styrker som han kalte terrorister. I en tale til AK-partiet sa han at «visse allierte» hadde levert 2000 flylaster og 5000 lastebillaster med våpen til YPG. Avisa Express i Storbritannia siterte den tyrkiske presidentens advarsel til sine allierte:

“This is what we have to say to all our allies: don’t get in between us and terrorist organisations, or we will not be responsible for the unwanted consequences.”

Erdogan sa også at han ville overrekke Afrin til sine «rettmessige eiere», hva som nå måtte ligge i det.

USA har tidligere erklært at de vil bygge opp en ny hær i Syria som sitt nye redskap i landet. Dette har ført til rasende reaksjoner i Tyrkia, og angrepet på Afrin kan også oppfattes som en advarsel til Washington. USA har siden dempet uttalelsene om den nye hæren.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Det er mulig at USA feilberegnet de tyrkiske reaksjonene (og internt i NATO snakker man ikke med hverandre?). USA hadde trolig regnet med heftige russiske reaksjoner. Men isteden dukker altså Tyrkia opp som motstander. Konflikten kan få Tyrkia til å skifte side, dvs gå ut av NATO og isteden alliere seg med Russland, hvilket vil være et stort tap for USA og kan undergrave NATO. USA hadde kanskje sett for seg en dobbelt konflikt med Russland både i Nord-Syria og i Øst-Ukraina samtidig.

    Rettmessige eiere kan kanskje bety den turmenske befolkning i Nord-Syria. Situasjonen i Nord-Syria kan minne litt om situasjonen i Øst-Ukraina hvor det i sin tid ble trukket grenser som ikke var helt gjennomtenkt.

  2. Tyrkia takket ja til å bli leder i Shanghai Corporation Organisation (SCO) energiklubb, til tross for at Tyrkia har observatør status. Det er da klart at SCO gjerne ønsker Tyrkia som fullverdig medlem.
    Tyrkia har også kjøpt det russiske rakettsystemet S-400. Blir Tyrkia medlem av SCO, er det en større geopolitisk hendelse, USA må også fjerne sine atomraketter fra tyrkisk jord. Det blir også lettere for Kina å gjennomføre OBOR i denne regionen, Tyrkia ønsker å bli en del av OBOR.

  3. Mikkel says:

    Dette ser ut som begynnelsen på slutten for USA’s plan Oppsplitting av Syria. Tyrkia vil aldri akseptere PKK-forbundet regime på sin sør-grense. Tyrkia har et solid militært overtak i området mot USA’s stedfortredere.

    Etniske oppsplittingen av Syria feiler akkurat som religiøse oppsplittingen (forhåpentligvis) går mot en slutt i Idlib. Ideologisk oppsplitting er og forsøkt, men er jo utmikset med etniske og religiøse linjer slik at de ikke ble veldig betydelige.

    For YPG-kurderne er det også spørsmål om en ikke-militær politisk fortsettelse under syrisk sikkerhet vil være bedre enn krig mot Tyrkia, men en slik løsning er så langt avvist. For det er lite trolig at USA kan gi sikkerhet, selv i områdene lenger øst. Kløften mellom Tyrkia og USA blir større jo lenger dette drar. Ser ut som USA gjør en rekke imperialistisk-faglige bommerter.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere