Den tyrkiske hæren har gått til et kombinert bakke- og luftangrep på Afrin-regionen for å slå ut de kurdiske YPG-styrkene der. Krigen er opplagt ulovlig etter internasjonal rett, men de internasjonale protestene har vært spede foreløpig – av ulike grunner.
Syria har protestert, naturligvis, men landet har neppe no imot at Tyrkia angriper de amerikanskstøttede YPG-styrkene. USAs reaksjon har vært dempet, sjøl om angrepet rammer deres allierte, siden de med god grunn frykter at de skal miste Tyrkia som alliert.
USA tar avstand fra militæraksjonen, men heller ikke mer. Frankrike krevde umiddelbart møte i Sikkerhetsrådet 22. januar 2018.
Operasjonen har det nærmest ironiske navnet «Olivenkvist», ironisk fordi olivenkvisten tradisjonelt er et fredssymbol.
Den tyrkiske avisa Hurriyet skriver at målet med operasjonen er å skape en «sikkerhetssone» med en dybde på 30 kilometer. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan fordømte sine allierte, les USA, for å ha levert store mengder våpen til styrker som han kalte terrorister. I en tale til AK-partiet sa han at «visse allierte» hadde levert 2000 flylaster og 5000 lastebillaster med våpen til YPG. Avisa Express i Storbritannia siterte den tyrkiske presidentens advarsel til sine allierte:
“This is what we have to say to all our allies: don’t get in between us and terrorist organisations, or we will not be responsible for the unwanted consequences.”
Erdogan sa også at han ville overrekke Afrin til sine «rettmessige eiere», hva som nå måtte ligge i det.
USA har tidligere erklært at de vil bygge opp en ny hær i Syria som sitt nye redskap i landet. Dette har ført til rasende reaksjoner i Tyrkia, og angrepet på Afrin kan også oppfattes som en advarsel til Washington. USA har siden dempet uttalelsene om den nye hæren.