oss 100 kroner!
Av Eva Thomassen.
Det foregår kamper i Idlib nå. Disse kampene har terrorister, som har valgt å takke nei til tilbudet fra myndighetene om amnesti, visst ville komme.
Det har pågått forsoningsavtaler mellom terrorgrupper og myndighetene helt tilbake til 2012. Dette har vært en poltikk som er ført over hele Syria. I områder beleiret av terrorgrupper har myndighetene gitt terrorister en mulighet til å legge ned våpen, få amnesti og deretter kunne gjenoppta sitt sivile liv eller ta del i den syriske hæren for å kjempe mot de gruppene de var en del av. Denne politikken er ført fordi det er en måte å redde sivile ut av terrorkontrollerte områder. Man kan nesten snakke om det som en ”gentlemans agreement”. Men, bare nesten. De terroristene som velger å IKKE legge ned våpen får mulighet til å ta med våpen å reise hvor de vil i Syria. Alle velger Idlib. Hvorfor? Fordi Idlib er totalt kontrollert av terrorgrupper. Da Øst-Aleppo ble befridd valgte 7000 terrorister å legge ned våpen og få amnesti. 30 000 m/ familier valgte heller å dra til Idlib. 30 000 terrorister fra Al-Nusra takket altså nei til amnesti etter gjentatte samtaler med myndighetene, og ble busset til Idlib. I dag oppholder det seg over 50 000 terrorister i Idlib. Tallet er sannsynligvis mye høyere. Svært mange av disse er utlendinger. Noen har okkupert hele landsbyer hvor de har tatt med familier, barn etc. hvor et liv i et ”frigjort” Syria skulle være framtiden.
Igjen, man må ikke glemme at terroristene OG familiene deres har reist til Idlib HELT frivillig. Familiene deres; kone og barna, har fått tilbud om å bo i regjeringskontrollerte områder i stedet for å bli med til den ”sanne” død i Idlib. Mange har takket ja. Vi må heller ikke glemme at mange av kvinnene til disse terroristene er selv terrorister. Mange svært islamistiske i tankegangen slik at de støtter mennene i den massakren de har begått i områder de har reist fra og den massakren de begår overfor sivilbefolkningen i idlib.
Idlib var det første ”frigjorte” området i Syria, selve episenteret for ”revolusjonen”. Idlib var inntatt av ekstreme jihadister fra 2011, både syrere og utenlandske. I Idlib bodde det mange minoriteter, drusere, kristne etc. Disse ble enten drept, tvunget på flukt, eiendommene deres konfiskert og landsbyene fjernet fra kartet. Opp mot 70% av innbyggerne i Idlib flyktet til regjeringskontrollerte områder. Den syriske hæren trakk seg ut av idlib i 2015 fordi det foregikk en systematisk slakt av soldater. Flere 10 talls soldater ble halshugget, mange drept, torturert. Idlib ble da et totalt kontrollert av ulike terrorgrupper. Grensene mot Tyrkia gjorde også Idlib til et attraktivt område. Idlib får all tilførsel av mat, medisiner våpen og nye forsyninger av terrorister inn fra grensepostene mot Tyrkia. Det er også disse Norsk Folkehjelp og Norwac og andre NGO bruker for å forsyne idlib med varer og tjenester.
Terroristene i idlib kommer fra alle områder som er befridd av den syriske hæren med allierte. De blir busset til Idlib fra Øst-Aleppo, Raqqa, Deir Ezzor, Daraya, Barada, Palmyra, fra fjellene mot Libanon , kort sagt fra over hele Syria.
Terroristene som oppholder seg i Idlib har valgt å kjempe til det siste. De er i Idlib for å drepe til de selv blir drept. I Idlib finner man de mest hardbarka terroristene i verden. Og, det er mange utlendinger blant dem. De er nådeløse. De har visst at de ville bli innhentet av den syriske hæren. Og, de har forberedt seg godt!
Mens terroristene i Al-Nusra forkledd i det vestlige navnet White Helmets, venter på russiske bombefly som er deres spesialitet å speide etter, har de drevet med litt sosiale sysler. Bl.a. vannet blomster – med hjelmen på- HMS er viktig i Idlib…
Altså har Al-Nusra/White Helmets flokket seg foran og bak kameraene i påvente av gode skup som mediene i Vesten kan bruke mot ”Putin” og ”Assad-regimet” s bombinger av markedsplasser og av det siste sykehuset som ryker først. Aldri har noe land hatt så mange sykehus som Syria. Aldri har så mange sykehus vært ”det siste sykehuset”.
Når det gjelder Idlib har terrorister tatt full kontroll over elektrisitetsforsyningen og vanntilførselen. Da behøves ingen ”bomber” for at Al-Nusra skal si de er bombet. Al-Nusra kan stenge vannet og stoppe strømtilførselen, lamme all infrastruktur.
Alle steder hvor terrorgrupper har hatt kontroll i Syria har de holdt sivilbefolkningen som gisler. Det samme skjer i Idlib. Det er også derfor det blir så vanskelig for den syriske hæren å befri landsbyene og områdene i provinsen. Det største og det vanskeligste slaget vil stå om byen Idlib. Sivilbefolkningen gjør hva de kan for å hjelpe den syriske hæren. Mange soldater er drept. Mange sivile.
De kurdiske kampene i områdene i Idlib har en annen agenda. Den ”tilhører ”Erdogan og USA. Begge er gjensidig avhengig av hverandre. For å unngå en § 5 i NATO, en ”en for alle, alle for en” forholder Syria og Russland seg til denne tyrkiske invasjonen som akkurat så farlig. En del syriske kurdere ber den syriske hæren om hjelp. Det som er interessant oppe i dette, er at det har vært en planlagt oppmarsj, en slag brigade av vestlige kurdervenner, som har vært kampklare til å kjempe ”kurdernes sak” og som nå befinner seg i Afrin.
Som nevnt oppholder det seg i Idlib toppskiktet av utenlandske terrorister som regjeringene i Vesten kunne tenke seg å være foruten. Den britiske forsvarsministeren sa her for et par dager siden at britiske terrorister bør drepes- med droner. Fransk etterretning er i samme ærend i Irak.
I Ghouta utenfor Damaskus foregår det også kamper mellom den syriske hæren og terrorgrupper. Mediene er her ett hakk grovere i beskrivelsen av hva ”Assad” begår av terror. Også her eksisterer ikke soldater, bare ”regimet”. At 80 soldater ble drept for 2 uker siden i forsøket på å befri sivilbefolkningen der og at 7000 er drept i Damaskus i angrep fra terrorgupper i Ghouta de siste 6 årene er heller ikke av betydning for mediene kan det synes som. I hvert fall ikke for VG som var i Damaskus forrige uke samtidig som 9 unge mennesker ble drept og over 20 skadet i Damaskus by etter voldsomme rakettangrep fra Ghouta.
Når ordene ”sult”, ”mangel på mat”, ”medisiner” dukker opp om Idlib stemmer det ikke. Det er over 200 lokale! NGOér i Idlib. I tillegg alle norske og internasjonale hjelpeorganisasjoner.
Situasjonen i Ghouta
I Ghouta det samme. Overlegen ved barnesykehuset i Damaskus og leder for WHO i Syria, Elisabeth Hoff, som VG snakket med forrige uke, tilbakeviser at situasjonen i Ghouta er som omtalt i en rekke medier og av Jan Egeland. Det er grusomt i Ghouta. Bilder av barn som ser utsultede og døende ut uten å fortelle at dette er barn med medfødte skader og barn med kroniske sykdommer og kreft, som er hindret i å forlate Ghouta for å få medisinsk hjelp i Damaskus, er å utelate sannheten. Hvorfor er sannheten verre enn løgnene?
Bydelen har vært beleiret av terrorgrupper i 6 år. Det er veldig viktig å ha kontroll over Ghouta. Mister hæren kontroll over Ghouta og Damaskus blir inntatt av disse gruppene vil Syria bli en slagmakt av vold, terror og en evigvarende sekterisk krig. Staten Syria vil gå i oppløsning, noe som har vært agendaen for denne krigen fra lenge før 2011. Jeg møtte en soldat da jeg sist var i Damaskus. Han fortalte at han har ligget under bakken ved Ghouta i 3 år for å vokte bevegelsene til disse terrorgruppene. Han viste meg kulehull han hadde flere steder på kroppen
Enten vet ikke eller bryr ikke mediene, politikerne seg om de enorme våpenlagrene som er funnet på hvert sted den syriske hæren har befridd. I Øst- Aleppo, i Palmyra, i Deir Ezzor i AL Mayadir for å nevne noen steder. Vi snakker om tonnevis av våpen, nok til å bevæpne hele hæravdelinger! Fra Deir Ezzor. Siden Norge har deltatt i den USA ledede koalisjonen som har oppholdt se gi disse områdene siden 2014 er det nærmest pussig at ikke dette er oppdaget eller forhindret fra å bevege seg gjennom enorme ørkenlandskaper…
Aldri har vi sett eller lest om soldatene i den syriske hæren. De omtales som ”Assad” eller ”regimet”. Den syriske hæren er det syriske folket. Over 150 000 soldater har mistet livet, både kvinner og menn.
Den falske revolusjonen
I Vesten fremstilles krigen i Syria som en ”revolusjon”, som en ”arabisk vår”. Bøker og filmer spys ut fortløpende: ”Aleppos fall”, ”Den tapte revolusjon”, ”Last Men in Aleppo”, filmen om Al-Nusra hvitvasket i hvite hjelmer, ” Dugma”, om selvmordsbombere fremstilt som helter så lenge de dreper soldater…
Det nærmest bisarre når det gjelder krigen i Syria er omtalen av den. Mediene og Jan Egeland i FN fortsetter å snakke om” begge parter” eller ”opposisjonsgrupper” og ”regimet” i samme åndedrag for å legitimere at av drapsmannen og offeret, er det drapsmannen som er offeret.
Hadde ” Aleppo seiret” og ”revolusjon vunnet” da ville vi få sett den ”Aabiske våren” himself, og Syria falle. Ikke i hendene til det syriske folket, men i hendene til de verste terrorister verden har sett.
