Klappjakten på Julian Assange

0
Julian Assange

Av Paul Craig Roberts.

Forfølgelsen av Julian Assange, grunnleggeren av Wilkileaks, har nå pågått i syv år. Ecuador har beskyttet Assange fra tortur og rettsforfølgelse som spion det siste halve tiåret ved å gi han asyl i Ecuadors ambassade. Dette ville han blitt utsatt for hvis han ble overlevert til Washington fra de korrupte svenske og britiske styresmaktene. Assange har nå fått statsborgerskap av Ecuador. I et forsøk på å gi ham en trygg utreise fra England vil de også gi ham diplomatstatus. Men den britiske regjeringen fortsetter sin assisterende rolle som fangevokter ved å kontant avvise Ecuadors anmodning om en slik status.

Alt dette skjer samtidig som det mest servile av Washingtons lydriker (Storbritannia) også avslo ordren, denne gangen fra FN-gruppen som jobber mot frihetsberøvelse, om øyeblikkelig å løslate Assange fra hans vilkårlige fengsel.


Denne artikkelen av Paul Craig Roberts ble først publisert på hans blogg. Oversatt av: Jostein Bjoerkmo og publisert på norsk av Derimot.no


Assange fikk store problemer med Washington fordi hans egen nyhetsorganisasjon, Wilkileaks, publiserte filer som var frigitt av Bradley Manning. Filene skapte en enorm harme og forlegenhet i Washington. Dette skyldtes at de her viste verden hvordan Washington konspirerer mot regjeringer og bedrar sine allierte. Filene inneholdt i tillegg en video med lyd som viste hvordan USAs militære styrker myrdet uskyldige mennesker som gikk nedover en tilfeldig gate. Etterpå drepte de en far og hans to små barn som stoppet for å gi førstehjelp til de sivile som de amerikanske soldatene hadde skutt. Filmen blottla den totale hjerteløsheten og grusomheten til USA-troppene – en fikk inntrykk av at de spilte et videospill fra virkeligheten med reelle mennesker som sine ofre.

Det var Manning som led, ikke troppene som begikk mordene. Manning ble holdt i forvaring i to år under forhold som ifølge eksperter var ren tortur, mens saken hans ble forberedt. Noen mente at de tøffe soningsforholdene påvirket sinnet hans. Manning ble domfeldt av en «kangaroo domstol» (lite troverdig rettsinstans, overs.) og dømt til 35 års fengsel. Obama benådet deretter Manning i et anfall av menneskelighet som var en helt uvanlig adferd for Washington.

Washington ville også ha utlevert Assange. Sjansen deres kom da to svenske kvinner, som følte seg tiltrukket av Assange på grunn av hans kjendisstatus, forførte ham. De to kvinnene hadde ikke sikret aktiviteten de ville ha med Assange ved å bruke kondom og var så og si «hjernevasket» av HIV-frykt. De ville også at Assange skulle teste seg.

Assange, som feiltolket hensikten vedrørende deres frykt, var for sen til å etterkomme disse ønskene. Kvinnene gikk da til politiet for å undersøke om en test kunne kreves? Ifølge dem hadde politiet selv funnet på historien om at voldtekt skulle ha funnet sted. Kvinnene selv gikk ut mot anklagen.

Anklagene ble etterforsket, og sjefen for det svenske aktoratet Eva Finne, avviste dem ved å si at «det ikke var noen mistanke om at noe som helst kriminelt skulle ha funnet sted.»

På mystisk vis ble saken gjenåpnet av en annen fra aktoratet ved navn Marianne Ny. Mange mistenkte henne for å operere på anmodning fra Washington. Den 30 november, to dager etter at Assange begynte å publisere «cablegate»-materialene som var lekket av Bradley Manning, fikk denne Ny utstedt en arrestordre med «kode rød» mot Assange. Dette var en uvanlig handling all den tid Assange ikke hadde noen anklager stående mot seg. Tidligere utleveringer fra et land til et annet på en arrestordre krevde faktiske siktelser, hvorpå Ny sa at hun ville ha Assange dit for en utspørring. De fleste med litt kunnskap om saken forstod at Washington hadde beordret Sverige til pågripe Assange og å overlate ham til dem.

Assange utfordret legitimiteten ved denne arrestordren i britisk rett. Det som etter manges mening da skjedde var at denne domstolen fulgte Washingtons ordre ved å overstyre loven. Assange samtykket i arrestasjonen og presenterte seg så på en britisk politistasjon. Han ble deretter plassert i isolat ved Wandsworth fengsel, så ble han satt i husarrest. Da det etter hvert ble klart for alle at den svenske aktoren ville ha Assange til Washington flyktet han til Ecuadors ambassade i London, hvor han siden har oppholdet seg.

Sverige har lukket saken hans for andre gang, og Assange er ikke lenger etterlyst i den hensikt å bli avhørt. Derfor eksisterer det nå heller ikke lenger noen grunn for britene til å holde på ham for Sveriges skyld. Men den engelske regjeringen holdt aldri på Assange for svenskene. Det holdt han for Washington og det gjør de fortsatt. Selv om Sverige offisielt har lukket en sak bygget på en falsk rapport fra politiet og de heller ikke har noe grunnlag for anklager mot Assange sier den britiske regjeringen likevel at de vil pågripe ham i det øyeblikk han beveger seg ut av ambassaden.

Britene er så desperate etter å tjene sine herrer i Washington at de denne gangen til og med har erklært at de vil oppheve diplomatisk immunitet og invadere den ecuadorianske ambassaden og pågripe Assange.

Den en gang så stolte britiske regjeringas unnskyldning til å fortsette sitt knefall for Washington ved å være Assanges fangevokter, er at han, ved sitt asyl i ambassaden, har unndratt seg kausjon. Derfor må britene arrestere ham i en sak som ikke lenger eksisterer og hvor etterforskningen er avsluttet.

En italiensk gravejournalist, Stefania Maurizi i avisen La Repubblica, merket stanken av bedraget som ligger som et teppe over hele denne saken. Hun har i to år prøvd å få tak i korrespondansen mellom Storbritannia, USA og den svenske regjeringen tilknyttet denne saken. Hensikten er å fjerne sløret fra den Washington-orkestrerte propagandaen som farger saken. En britisk domstol nektet å frigi dokumenter med den begrunnelse å beskyttelse den britiske påtalemyndighetens relasjoner til fremmede myndigheter.

Dette sier deg egentlig alt du trenger å vite. Julian Assange har mistet syv år av sitt liv fordi det stinkende og skitne Washington ville ha hevn for Assanges bruk av USAs grunnlovsfestede rett til fri presse. Og de like ettergivende regjeringene i Sverige og Storbritannia utførte Washingtons «drittarbeid.» Det vi sikkert vet er at Assange er totalt uskyldig og at det ikke finnes noen ære og ingen integritet lenger i USAs, Sveriges og Storbritannias regjeringer. Loven betyr ingen verdens ting for de som vanstyrer disse landene.

I USA, og muligens også gjennomgående i hele Europa, har politikere og feminister, med unntak av Katrin Axelsson og Lisa Longstaff, brukt den prostituerte pressen for å skape et bilde av Assange som en voldtektsforbryter og spion. Feministene brydde seg ikke om hva som var sannheten; de ville bare demonisere denne mannen. Sannheten var det siste politikerne hadde i tankene. De ville bare ta oppmerksomheten bort fra Washingtons forbrytelser og bedrag av allierte, ved å portrettere Assange som en trussel og forræder mot USA. Siden han ikke er amerikansk statsborger er ikke det mulig. Faktisk er det ikke grunnlag i loven for noen anklage mot Assange. På grunn av Washington og dets servile britiske marionett-stat, må Assange enda forbli internert i Ecuadors ambassade i London. Det er helt klart at respekt for loven gjelder i Ecuador og ikke i USA, Storbritannia eller Sverige.

Fakta, lover og sivile friheter har ikke lenger mening i den vestlige verden. Den korrupte USA advokaten Jeff Sessions sa at arrestasjonen av Assange har høyeste «prioritet.» Det britiske politiet, som kun opptrer som lakeier her for Washington, sa de fortsatt ville arrestere Assange hvis han forlot ambassaden – selv om saken er avsluttet.


Roberts har tidligere arbeidet i USAs finansdepartement og har vært medredaktør i Wall Street Journal. Hans siste bøker er The Failure of Laissez Faire Capitalism and Economic Dissolution of the West, How America Was Lost og The Neoconservative Threat to World order.


Oversatt av: Jostein Bjoerkmo

Forrige artikkelJeløya-erklæringen – opprustning og imperialisme
Neste artikkelTulsi Gabbard knuser USAs politikk overfor Nord-Korea