Brasil: Vil forby «Fake news»

0

Brasil vil nå følge i Frankrikes fotspor når det gjelder å bruke loven for å stoppe såkalt «Fake news». Det er frykt for at desinformasjon vil påvirke utfallet av det kommende presidentvalget som skal ha motivert forslaget.

Glenn Greenwald har omtalt saken i The Intercept og oversatt det føderale politiets melding om saken til engelsk:

«In the next few days, the Federal Police will begin activities in Brasília [the nation’s capital] by a specially formed group to combat false news during the [upcoming 2018 presidential] election process.. The measures are intended to identify and punish the authors of ‘fake news’ for or against candidates.»

Greenwald skriver at om det ikke blir vedtatt en ny og spesifikk lov, så vil det søkes hjemmel i en lov fra diktaturets dager som vagt og generelt formulert sier at det er forbudt å «spre rykter som sprer panikk».

Han gjengir en representant for politiet som sier at problemet med de gamle lovene fra det brutale diktaturets tid er at strafferammen på maksimalt noen måneder i fengsel er for milde.  Greenwald kommenterer:

«That 1983 legal framework was used by Brazil’s military dictatorship to arrest dissidents, critics, and democracy activists. That they are now eyeing a resurrection of this dictatorship-era censorship law to regulate and censor contemporary political expression on the internet — all in the name of stopping “fake news” — powerfully symbolizes how inherently tyrannical and dangerous are all government attempts to control political expression.»

En trussel mot demokratiet?

Fake news, eller falske nyheter, er et uttrykk som har eksplodert i bruk de siste årene. Og både originaluttrykket og den norske oversettelsen ble kåret til årets nyord.

Særlig etter valget på Donald Trump, som sjokkerte Hillary Clinton, eliten som støttet henne, samt valgeksperter, har «Fake news» blitt brukt for å forklare hvordan mennesker kan stemme på «feil» kandidat. Brexit har også blitt forsøkt forklart på denne måten. Blant eliter innenfor mediene og politikken skapes et inntrykk av at hadde ikke bare de uvaskede massene vært så feilinformerte (*host* og dumme *host*), så hadde meningselitens ideer fått gjennomslag.

At folk i de lavere klasser ser jobber som forsvinner og lønninger som presses ned under systemene denne eliten snakker så varmt om, eller at unge mennesker i nærmiljøet kommer hjem fra politikerelitens kriger i kiste kan jo ikke være den egentlige grunnen til at en politiker som Clinton ble avvist.

Nei, utfallet må ha blitt som det ble fordi disse arbeiderne var ofre for falske nyheter, samt muligens led av Dunning-Kruger-effekten og derfor ikke så hvor feilinformerte de var.

Og at politikken til Clinton, eller EU-systemet rett og slett kan være – utfra noen helt rimelige kriterier – dårligere enn alternativet for en del velgergrupper, anses latterlig utenkelig.

I en artikkel i The New York Times om virkningene av såkalt falske nyheter, skriver Benedict Carey at selv om forholdsvis mange av og til blir eksponert for denne kategorien nyhetssaker, så er det en svært liten andel av det totale nyhetskonsumet.

«The reach of fake news was wide indeed, the study found, yet also shallow. One in four Americans saw at least one false story, but even the most eager fake-news readers — deeply conservative supporters of President Trump — consumed far more of the real kind, from newspaper and network websites and other digital sources.»

Studien artikkelen refererer kan ellers gi inntrykk av at virkningen av falske nyheter er noe overvurdert. Artikler i hovedstrømsmedier om Clintons eposter later til å ha hatt langt større betydning enn falske nyhetssaker.

«Putins trollarmé»

Fake news har i vestlig debatt i de senere år i stor grad blitt assosiert med Russland. Det har blitt en etablert sannhet at Russland med diverse ufine virkemidler forsøker å undergrave demokratiet i vesten. Det kan være å direkte gå i sammensvergelse med politikere, det kan være forsøke på å manipulere valgautomater, eller det kan være å gjennom såkalte trollfabrikker poste desinformasjon som lurer velgere til å tro på populister.

At russiske aktører, for så vidt også da tilknyttet Putins regjering, skal ha ønsker om, samt være kapable til, å påvirke politikken i andre land er ikke noe som skal avvises fullstendig og uten videre. Det er naturlig å mistenke at en stormakt som Russland i likhet med vestlige stormakter vil bruke manipulasjon, propaganda, spionasje og andre tvilsomme virkemidler for å skaffe seg fordeler.

Det er når det tegnes opp et bilde av at Russland ligger og lurer bak enhver busk at det begynner å lede galt av sted, og kan skape en frykt som gjør det lettere å innføre nye lover som rammer ytringsfriheten.

Forrige artikkelNesten 800 arrestert i Tunisia etter flere dager med uroligheter
Neste artikkelOffensiv mot terroristene i Idlib