USA, Jerusalem og Palestina

16

Donald Trump har erklært at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad og at han planlegger å flytte USAs ambassade dit. Dette er et vedtak som sår vind og høster storm.

FNs delingsplan av 1947 erklærte Jerusalem for «en internasjonal by», siden den regnes som hellig av tre store verdensreligioner. Men i krigen som fulgte tok Israel kontroll over Vest-Jerusalem, mens den østlige og historisk viktige gamlebyen forble under kontroll av Jordan. Gjennom seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel også Øst-Jerusalem, og fikk dermed kontroll over hele byen. I 1980 erklærte så Israel Jerusalem som sin hovedstad, men sikkerhetsrådet i FN svarte med å fordømme anneksjonen av Øst-Jerusalem og erklærte dette som brudd på internasjonal lov. Ingen land har i dag ambassade i Jerusalem.

Donald Trumps erklæring er dermed i strid med internasjonal lov, slik både USA og FN så det i 1980. Kongressen i USA vedtok riktignok i 1995 å flytte ambassaden til Jerusalem, men ingen president har gjort noe med det, før nå.

Hans motkandidat i presidentvalget, Hillary Clinton, erklærte riktignok i 1999 at «Jerusalem er Israels evige og udelelige hovedstad.» Så det er vel grunn til å anta at hennes politikk ikke ville ha vært så veldig mye forskjellig fra Trumps på dette punktet.

Brannfakkel

Trump hadde naturligvis ikke rådført seg med sine allierte, les vasaller, før han gikk ut med sin erklæring. Det tar de ille opp, og for en gangs skyld sier de det også. En del av dem har krevd hastemøte om saka i FNs sikkerhetsråd. EUs utenrikssjef, Federica Mogherini, sier at «vedtaket vil undergrave fredsprosessen», hva nå det måtte være for noe.

Tysklands utenriksminister, Sigmar Gabriel, sier at vedtaket «skjerper konflikten» og kan «skape en veldig farlig utvikling».

FNs generalsekretær Antonio Guterres advarer mot «ensidige handlinger som kan undergrave to-statsløsningen». (Hva nå det måtte være.)

I regionen har statslederne forutsigbart tatt avstand fra vedtaket. Det gjelder Egypts president Abdel al-Sisi og Jordans kong Abdullah 2. Det gjelder også USAs og Israels allierte kong Salman i Saudi-Arabia, som sier at vedtaket «vil skade fredsforhandlingene og øke spenningen i regionen». Han sier også at vedtaket vil ildne til sinne blant muslimer over hele verden. Irans leder Ali Khamenei sier at USA fattet sitt vedtak på grunn av «innkompetanse og feilaktig politikk». Syrias utenriksminister sier at vedtaket er «en kulminasjon av forbrytelsene med å erobre palestinsk land og fordrive palestinerne.»

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan truet med å bryte de diplomatiske forbindelsene med Israel og erklærte Israel som «ei rød linje for muslimer» og oppfordret innstendig USA til ikke å ta dette skrittet.

Som diplomatisk trekk må man altså si at Trumps erklæring var en suksess, hvis hensikten var å splitte sine venner og forene dem med sine fiender. I Israel og i Israel-lobbyen i USA er det naturligvis jubel og glede. Men her har Trump altså lykkes i å komme på kant med sine NATO-allierte og har sørget for at sunnier og sjiaer er forente i sine fordømmelser av USA. Trump får neppe tilnavnet silkefot for dette, men der lå han vel ikke så godt an på forhånd.

I Midt-Østen har Trumps utspill sørget for at bitre fiender som Iran og Syria på den ene sida og Saudi-Arabia på den andre nå retorisk står på samme side. Israel og krigslobbyen i USA jobber overtid for å samle troppene til en krig mot Iran. Sjøl om de jubler over vedtaket, kan det ikke ha bidratt til å styrke samholdet i den alliansen de prøver å skape.

Avdekker hykleri

Samtidig avdekker både vedtaket og reaksjonene det internasjonale hykleriet overfor Palestina og Israel. Sannheten er at det finnes ingen fredsprosess. Israel driver en lavintensiv krig mot palestinerne hver eneste dag uten at «det internasjonale samfunnet» reagerer. Israels behandling av palestinerne er mye verre enn enn det sørafrikanske apatheidregimets behandling av svarte afrikanere.

De arabiske statslederne snakker om sin støtte til paletinerne ved høytidelige anledninger, men de allierer seg med Israel for alle praktiske formål. De gir fullstendig f… i palestinerne, unntatt når de kan bruke dem som politisk redskap. Det samme gjelder jo europeiske ledere. Deres erklæringer om fredsprosess og to-statsløsning er fullstendig hule. De godtar Israels okkupasjon, deres atomvåpen og deres aggresjonspolitikk, men bruker palestinernes skjebne til å gi seg sjøl et slags humanistisk image.

Det korrupte plaestinske lederskapet står heller ikke for noen frigjøringspolitikk for palestinerne. De har fullstendig underkastet seg imperialismen og Israels forgodtbefinnende.

Det finnes ingen «to-statsløsning». Den har Israel skutt i stykker for lenge siden. Palestinerne er sperret inne av piggtråd og murer og krenkes hver enste dag. Det som liksom skulle danne grunnlaget for en palestinsk stat er ynkelige bantustans uten noen som helst forutsetninger for å dane grunnlaget for noen stat. Den såkalte Oslo-avtalen ble for palestinerne veien inn i en permanent underordning under imperialismen og de sionistiske lederne i Israel.

Dessverre opprettholdes illusjonen om at det finnes noen to-statsløsning. Hadde palestinerne erklært nederlag og sagt at de gir opp en totatsløsning, og i stedet forlangt fulle statsborgerlige rettigheter i én stat, ville spillet ha raknet og hykleriet ville ha blitt avslørt som den svindelen det er.

16 KOMMENTARER

  1. interessant, men er det alternativet for palestinerne du nevner: å be om rettigheter i en stat, overhode noen realistisk strategi. Er det ikke riktigere å si at i dagens situasjon er paleastinerne dømt uansett

  2. Jeg mener at i dagens situasjon er det mest korrekte at Jerusalem er en internasjonal by.
    Ingen av partene i konflikten har oppnådd det som er meningen med byen ;
    Nemlig å være et fyrtårn for den verdensomspennende kommende Messias.
    Israel har ingen annen legitimitet enn​ religiøse skrifter både for muslimer og jøder.
    Det er guds land for å si det sånn.

    • Jeg tror man kan slå fast at Messias har ombestemt seg. Han skulle vært her for lenge siden. Så nå kommer Trump isteden 🙂

      • Ja , du kan gjerne skøye , men dette er blodig alvor.
        Jeg peker på den underliggende årsaken , som gjør hele konflikten betent.
        Jerusalem er ingen vanlig by. Her har tre verdensreligioner sine profetier om Messias som atter skal hjemsøke byen.
        Ingen spøk dette , og vi må ha det med om vi skal forstå!

    • Hele greie er luguber. Israel hadde Jerusalem som hovedstad under Salomo, da de var samlet – det er temmelig kort tid for å ta hevd. Judea- som jødene hevder å stamme fra, var en av tolv stammer, og bare i favør så lenge de holdt avtalen med sjølinn. Noe de sleit med alt fra starten. Israel var avskrevet allerede, og Judea var ferdig for alltid de sa nei takk til arvingen. At de ikke skjønner dette selv er å forvente, men at de evangelisk kristne har sluttet å lese evangieliene og begynt å høre på AIPAC, er direkte flaut.

  3. Er det sikkert at Netanyahu egentlig så veldig fornøyd med dette?
    Et munnhell sier at det er farlig å ønske seg saker og ting, ønsker kan nemlig gå i oppfyllelse (og da feks på feil måte og på feil tidspunkt og med uforutsette og feil konsekvenser).
    http://www.dagsavisen.no/verden/nar-alt-kommer-til-alt-er-netanyahu-en-lettskremt-og-nolende-leder-1.1067078

    Blir feks Israel nå mye mer avhengig av USA enn hva landet tidligere har vært nå som flere andre land bryter med Israel? Hva vil dette bety det for den kommende fredsplanen til Trump?

    • Ja , disse ortodoks jødene følger iallfall Bibelen. Noe en ikke kan si om sionistene!
      Har dere lurt på hvorfor noen kristne sier at ‘det var bare sand og ørken i Palestina’…
      De leser Bibelen som kart og det stemmer ikke med terrenget!

  4. Hadde Trump sagt Vest-Jerusalem ville idet ikke vakt så mye forargelse i den muslimske verden, men han sa Jerusalem, som må forstås som hele byen, også den østlige delen. Øst-Jerusalem ble okkupert etter seksdagers krigen, og okkupasjonen er som kjent ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet.

    Det kan se ut som et snedig trekk av israelerne å få Trump til å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, for det er Trump som alle retter forargelse og raseri mot. Bilder av Trump blir trampet på av muslimske demonstranter, ikke bilder av Netanyahu. En kan få tanker om at med Trumps anerkjennelse, så vil også USA forplikte seg til å bidra med militært nærvær for sikkerheten for israelerne i Jerusalem, uten at israelerne må betale for det.

  5. Blir det jubelåret fra mars 2018 da ?
    En kommentar på linken du sendte :
    «Hey Tom ya, this actually makes sense, if 1967 was the jubilee year. Then the count would start the next year! what do you think?»

  6. Trump har ihvertfall avviklet jukset og bedrageriet med USA i rollen som nøytral «fredsmekler» Og Israel slipper ut av maskepiet som interessert i en tostatsløsning. Det er bra etter min formening at sannheten og virkeligheten kommer på bordet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here