oss 100 kroner!
Hvert år taper innlandsisen på Grønland 270 milliarder tonn is og 2017 har satt ny rekord. Forskere mener at mye av smeltevannet fra denne isen fortsatt er fanget i isen. Dette betyr at det i så fall finnes et potensial for en rask avrenning av smeltevann når disse isbarrierene revner.
Det er fortsatt svært mye forskerne ikke vet om issmeltinga på Grønland, men målingene av reduksjonen i islaget blir stadig bedre ettersom satellittmålinger suppleres med stadig flere målinger på, i og i kanten av innlandsisen.
En serie slike målinger fikk forskere fra Ohio State University i 2016 til å oppgradere sine tidligere målinger av issmeltinga. Justeringa var ikke så stor, nemlig 7 prosent, men den viser at metodene blir bedre.
Dessuten har de forbedrede metodene gitt forskerne større innsikt i hvordan smeltinga pågår og hvor den pågår mest akkurat nå. Disse målingen viser også at smeltinga ikke bare skyldes økt lufttemperatur, men også prosesser nede i jordas mantel under innlandsisen.
En annen forskergruppe, fra University of Arizona, skriver at issmeltinga er doblet siden 2003. De jobber med å finne ut hvordan Grønlands temperaturutvikling har vært gjennom det tjuende århundret.
Hvis all innlandsisen på Grønland skulle smelte, noe som er mulig, men lite trolig,ville havnivået på jorda stige sju meter. Issmeltinga har ført til at områdene med vegetasjon blir større på Grønland og faktisk at gressbranner blir vanligere. Disse prosessene er med på å gjøre isen mer møkkete og dermed mer utsatt for smelting.
Smeltinga fører også til at permafrosten smelter, og noen steder er det nettopp den som holder fjellene sammen. Når permafrosten smelter kan det skje store jord- og steinras, skriver New Scientist. Slike ras er allerede registrert på Grønland, og et slikt ras i 2002 førte til en tsunami som utslettet den fraflyttede gruvebyen Quillissat.
Forskere fra Aarhus universitet har for første gang publisert data fra målinger av saltinnholdet ved Grønland som viser at havvannet blir mindre salt.
En stor mengde ferskvann fra innlandsisen kan komme til å påvirke den termohaline sirkulasjonen som er det transportbeltet av havvann som Golfstrømmen utgjør den varme delen av. Når vannet presses nordover øker saltinnholdet og dermed øker egenvekten i vannet, som så synker og driver den nordatlantiske djuphavsstrømmen. Ved økt avsmelting kan lettere, men kaldt smeltevann legge seg som et lokk over det varmere vannet, noe som både vil påvirke temperaturen i vannet og i lufta over. Og da golbal oppvarming føre til avkjøling, i hvert fall i Nord-Atlanteren og i våre områder.
Økte kunnskaper om hva som skjer med innlandsisen på Grønland har derfor stor betydning for bedre å forstå utviklinga av klimaet på jorda.
Denne grafen fra National Snow and Ice Data Center (NSIDC) viser hvordan utbredelsen av havisen i Arktis har minsket siden 1979.*
Teksten korrigert etter riktig kritikk fra leser.
