Slutten på Imperiet

14

Av Chris Hedges.

Det amerikanske imperiet går mot slutten. USAss økonomi tappes av krigene i Midtøsten og den enorme militære ekspansjon rundt om i verden. Den er tynget av voksende underskudd, og de ødeleggende virkningene av av-industrialisering og globale handelsavtaler. Vårt demokrati har blitt tatt som fange og er ødelagt av selskaper som stadig krever flere skattekutt, mindre regulering, og frihet fra straffeforfølgelse for enorme finansielle bedragerier, mens de plyndrer statskassen for trillioner i form av finansielle redningsaksjoner. Nasjonen har mistet makten og respekten som trengs for å lokke allierte i Europa, Latin Amerika, Asia og Afrika til å gjøre det den vil. Legger vi til den økende ødeleggelsen som skapes av klimaendringer så har vi en oppskrift på framveksten av en dystopi. På de øverste regjeringsnivå overvåkes det hele av en blandet gruppe av idioter, luringer, tyver, opportunister og krigerske generaler. Og la meg presisere, jeg snakker om Demokrater, også.

Den dype desillusjon og sinne som førte til valget av Donald Trump – en reaksjon mot statskuppet utført av finanslederne og fattigdommet som plager minst halve landet – har knust myten om et fungerende demokrati. – Foto: Mr. Fish

Denne artikkelen av Chris Hedges ble først pubisert på Common Dreams. Oversatt til norsk av Graham Healey.


Imperiet vil halte videre, mens det stadig mister innflytelse inntil dollaren droppes som verdens reservevaluta, og USA kastes ut i en forkrøplende nedgangstid og blir tvunget til en massiv nedbygging av sitt militærapparat.

Om det ikke skjer et plutselig og utbredt folkelig opprør, som er lite sannsynlig, ser det ut til at dødsspiralen ikke er til å stoppe. Det betyr at USA slik vi kjenner det ikke lenger vil eksistere i løpet av ett tiår eller kanskje to. Det globale vakuumet som vi etterlater oss vil bli fylt av Kina, som allerede etablerer seg som en økonomisk og militær kjempe, eller kanskje vil det bli en multilateral verden delt mellom Russland, Kina, India, Brasil, Tyrkia, Sør Afrika og noen få andre stater. Eller kanskje vil tomrommet bli fylt av “en koalisjon av multinasjonale selskaper, sammensatte militære styrker som NATO, og et internasjonalt selvoppnevnt finanslederskap i “Davos” og “Bilderberg”, som vil smi sammen et overnasjonalt senter som overgår nasjoner og imperier”, slik Alfred W. McCoy skriver i boka “In the Shadows of the American Century: The Rise and Decline of US Global Power”.

Uansett hvordan man måler det, fra økonomisk vekst og investering i infrastuktur til avansert teknologi, inkludert superdatamaskiner, romvåpen og kyberkrigføring, blir USA raskt forbigått av kineserne. McCoy bemerket at “I april 2015 mente det amerikanske Departementet for Landbruk at den amerikanske økonomien ville vokse med nesten 50% i løpet av de neste 15 årene, mens Kinas økonomi ville tredoble og komme nær ved å overgå USAs i 2030”. Kina ble verdens nest største økonomi i 2010. Samme året ble det verdens ledende industriland, og dyttet til side USA som hadde dominert verdenens industri i et århundre. USAs forsvarsdepartement ga ut en tankevekkende rapport med tittelen “På vår egen risiko: Forsvarsdepartementets risikovurdering i en verden der vi ikke lenger har forrang” (“At Our Own Peril: DoD Risk Assessment in a Post-Primacy World). Rapporten fant ut at det amerikanske militæret “ikke lenger nyter en uangripelig stilling vis a vis konkurrende stater”, og “det kan ikke lenger..automatisk generere jevn og varig lokal militær overlegenhet på avstand.” McCoy spår at kollapsen vil komme innen 2030.

Imperier i forfall omfavner selvmord nærmest med vilje. Blindet av sitt hovmod og ute av stand til å innse at deres makt svinner bort, trekker de seg tilbake til en fantasiverden der vanskelige og ubehagelige fakta ikke lenger trenger gjennom. De erstatter diplomati, flersidighet og politikk med ensidige trusler og det stumpe redskapet – krig.

Dette kollektive selvbedraget var det, som fikk USA til å gjøre den største strategiske tabben i sin historie, en som fikk dødsklokken til å ringe for imperiet – invasjonen av Afghanistan og Irak. Arkitektene bak krigen i Det hvite hus under George W. Bush og gjengen av nyttige idioter i pressen og akademia som opptrådte som heiagjeng, visste veldig lite om de landene som ble invandert. De var utrolige naive om virkningene av industriell krigføring og ble tatt på senga av den voldsomme motreaksjonen. De påsto, og sannsynligvis trodde, at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, selv om de ikke hadde noe gyldige beviser for å støtte opp under påstanden. De insisterte på at demokrati ville bli etablert i Baghdad og spre seg over Midtøsten. De forsikret den amerikanske befolkningen om at amerikanske soldater ville bli møtt av takknemelige irakere og afghanere som frigjørere. De lovte at oljeinntekter ville dekke kostnaden ved gjenoppbyggingen. De påsto at et dristig og raskt militært angrep – “sjokk og ærefrykt” – ville gjenopprette amerikansk hegmoni i området og dominans i verdenen. Det fikk motsatt virkning. Som Zbigniew Brzezinski sa, denne “ensidig valgte krigen mot Irak forårsaket utbredt delegitimering av US utenrikspolitikk.”

Historikere som har studert imperiers utvikling kaller slike militære fiaskoer, et kjennemerke på alle sen-imperier, eksempler på “mikro-militarisme”. Atenerne drev mikro-militarisme da de, under den Peloponneskrigen (431–404 f.kr.), invaderte Sicilia, og mistet 200 skip og tusenvis av soldater og forårsaket opprør i hele sitt imperium. Briterne gjorde det i 1956 da de angrep Egypt på grunn av nasjonaliseringen av Suez-kanalen for så å måtte trekke seg tilbake ydmyket, og dermed ga styrke til en rekke arabiske nasjonalistledere som Egypts Gamal Abdel Nasser. Det betydde slutten for britisk styre i deres få gjenværende kolonier. Ingen av disse imperiene kom seg etterpå.

“Mens stigende imperier ofte er kloke, til og med rasjonelle, i sin bruk av væpnet makt for erobring og kontroll av oversjøiske territorier, er nedgående imperier mere tilbøylige til ugjennomtenkte oppvisninger av makt. De drømmer om dristige militære mesterslag som på en eller annen måte skal gi dem tilbake tapt prestisje og makt”, skriver McCoy. “De er ofte irrasjonelle selv ut fra et imperialistisk synspunkt, disse mikro-militære operasjonene som kan forårsake drepende utgifter eller ydmykende nederlag som kun aksellererer den prossessen som allerede er i gang.”

Imperier trenger mere enn styrke for å dominere andre nasjoner. De trenger en mystikk. Denne mystikken – en maske for imperialistisk plyndring, undertrykkelse og utnyttelse – forfører noen innfødte eliter, som blir villige til å effektuere ønskene til den imperialistiske makten eller i alle fall forbli passive. Det gir også en patina av høflighet og til og med adelighet for å rettferdigjøre overfor hjemmepublikum kostnadene i blod og penger som trenges for å opprettholde imperiet. Det parlimentariske systemet som Storbritannia tilsynelatende gjenskapte i koloniene, og innføring av britiske idrett som polo, cricket og hestevedløp, sammen med visekonger og pomp og prakt av kongelige, var støttet opp av det kolonialistene sa var uovervinneligheten til deres marine og armé. England klarte å holde imperiet sammen fra 1815 til 1914 før de ble tvunget over i et jevnt tilbaketog. USAs erklærte retorikk om demokrati, frihet, og likhet, sammen med basketball, baseball og Hollywood, og vår egen forgudning av det militære, fortryllet og kuet mye av verden i kjølvannet av annen verdenskrig. Bak scenen, brukte CIA selvsagt alle skitne knep i boken for å orkestrere kupp, fikse valg og utføre drap, svertende propagandakampanjer, bestikkelser, underkuende trusler og tortur. Men ingenting av dette virker lenger.

Tapet av mystikk er fatalt. Det gjør det vanskelig å finne medgjørlige surrogater til å administrere imperiet, som vi har sett i Irak og Afghanistan. Bildene av fysisk mishandling og seksuell fornedring av arabiske fanger i Abu Ghraib gjørde den muslimske verdenen rasende og supplerte al-Qaida og senere Den islamske staten med nye rekrutter. Drapet på Osama bin Laden og mange andre jihadistledere, inkludert den amerikanske borgeren Anwar al-Awlaki hånet åpenlyst begrepet rettsstat. De hundretusener av døde og millioner flyktninger som flyktet fra fiaskoene i Midtøsten, og den konstante trusselen fra militariserte droner, avkledde oss som statsterrorister. I Midtøsten har vi utøvd USA militære forkjærlighet for utbredte grusomheter, blind vold, løgn og klønete feilkalkuleringer. Dette er samme type handlinger som førte til vårt nederlag i Vietnam.

Brutaliteten i utlandet matches nå av brutaliteten hjemme. Militarisert politi skyter for det meste ubevæpnede, fattige mennesker med farget hud, og fyller et fengselsvesen som holder en forbløffende 25 prosent av verdens fanger, selv om amerikanere utgjør bare 5 prosent av verdens befolkning. Mange av våre byer forfaller til ruiner. Vårt offentlig transportsystem er i kaotisk uorden. Vårt skolesystem er sterkt nedgående og blir privatisert. Opiatavhengighet, selvmord, masseskyteepisoder, depresjon og dødelig fedme forpester en desperat og fortvilet befolkning. Den dype desillusjonen og sinne som førte til valget av Donald Trump – en reaksjon mot statskuppet som er utført av finanslederne og fattigdommen som plager minst halve landet – har knust myten om et fungerende demokrati. Presidentens tweet og retorikk hyller hat, rasisme og fordommer og terger de svake og utsatte. I sin tale til de Forente Nasjoner truet presidenten å utslette et annet land, å gjennomføre et folkemord. Vi er gjort til gjenstand for latter og hat over hele verden. Engstelsen for framtiden får utrykk i flommen av dystopiske filmer, filmer som ikke lenger opprettholder bildet av amerikansk dyd og fremragenhet, eller myten om menneskelig framgang.

Romas fall

“USAs bortgang som ledende global makt kan komme mye raskere enn noen kunne forestille seg”, skriver McCoy. “Til tross for auraen av allmakt som imperier ofte utstråler, er de fleste overaskende skjøre, og mangler den inneboende styrken som selv beskjedne nasjonalstater har. Ja, et raskt blikk på imperienes historie vil minne oss på at de største av dem er tilbøylige til å falle sammen av diverse årsaker. Finansielle problemmer er oftest primærårsak. Gjennom størsteparten av to århundrer har hovedmålet for de fleste stabile stater vært hjemlandets sikkerhet og velstand. Utenlandske og imperialistiske eventyr har vært alternativer som kan unnværes, med (et budsjett på) normalt mindre enn 5 prosent av hjemlandets innenriksbudsjett. Uten finansiering som oppstår nærmest organisk i en selvstendig nasjon, driver imperier rovdrift i sin ustanselige jakt på plynding og profit – eksempler er den atlantiske slavehandelen, Belgias appetitt på gummi i Kongo, britisk Indias opiumhandel, det Tredje Rikets voldtekt på Europa, og Sovietunionens utnyttelse av Øst Europa.”

Når inntektene minsker eller svikter, påpeker McCoy, “blir imperier skjøre”.

“Økologien i makten deres er så skjør at når det begynner å gå riktig galt så rakner de med stormfart: det tok bare ett år for Portugal, to år for Sovjetunionen, åtte år for Frankrike, 11 år for ottomanerne, 17 år for Storbritannia, og sannsynligvis, bare 27 år for USA, om man teller fra det kritiske året 2003 [da USA invaderte Irak]”, skriver han.

Man regner med at det har eksistert 69 imperier gjennom historien. Mange av dem manglet kompetent lederskap i sin undergang, etter at de ga makta til monstre, som de romerske kaiserne Caligula og Nero. I USA er kanskje maktens tømmer i hendene på den første av en rekke av fordervede demagoger.

“De fleste amerikanere, vil sannsynligvis huske 2020-tallet som et demoraliserende tiår med stigende priser, stillestående lønninger og falmende internasjonal konkuranseevne”, skriver McCoy. Tapet av dollaren som global reservevaluta vil bety at USA vil ikke kunne betale for sine enorme underskudd ved å selge statsobligasjoner, som vil bli sterkt devaluert på det tidspunktet. Det vil være en massiv økning i importkostnadene. Arbeidsløsheten vil eksplodere. Innenlandske konflikter om det McCoy kaller “uvesentlige problemer” vil fyre opp under farlig hypernasjonalisme som kan utvikle seg til amerikanske fascisme.

En elite, som har mistet troverdighet og som er mistenksom og til og med paranoid i en nedgangstidsalder, vil se fiender overalt. Verktøykassen skapt for å dominere kloden – total-overvåking, slakting av borgerrettigheter, sofistikerte torturteknikker, militarisert politi, det enorme fengselsvesenet, tusenvis av militariserte droner og satellitter – vil bli tatt i bruk i hjemlandet. Imperiet vil falle sammen og nasjonen vil fortære seg selv innen vår levetid om vi ikke fravrister makta fra de som styrer korporativ staten.

 

 

Les også:

Det gjør vondt når imperier brister

Det året globalismen sprakk

14 KOMMENTARER

  1. Chris Hedges er en av mine favoritter med hensyn til analyser. Han har oppholdt seg i land som har gjennomgått mye av det samme som han beskriver i denne artikkelen.
    Han påpeker at i USA viser det meste mot en revolusjonær situasjon. Hva er en revolusjonær situasjon? Det er når det store flertall har mistet all tro på de styrende og samfunns utviklingen. (Ofte er det ikke nødvendig at flertallet har mistet alle illusjoner.) En strålende analyse av Hedges!

  2. Lysende artikkel. Overlag så endres samfunnshierarkier nå, nasjonale og globale i og og med teknologiutviklingen. «kunnskap til få gir makt, kunnskap til alle gir frihet»

    Studerer man framveksten av utdannings institusjoner nå globalt så ser man en trend der vi går mot en verden med lik kunnskap og hinsidig forskning/akademisk konkurranse i og med internet. Endrer mye…

  3. DØD over USA!
    Sosialismus – kommunismus folkets våte drøm!

    Helt siden 1968 da jeg begynte å engasjere meg i politikk, har disse nevnte »oikofober’ (quislinger?) hatt denne våte drøm!
    Hvofor?
    Vel, »hatet mot sitt opphav og arv» er det blitt skrevet potri, dikt og sanger om.
    Denne artikkel går èn av på sneset.

    • Har du engasjert deg i politikk så lenge Even, og lært så lite?
      Dette handler ikke om USA, men politikken som føres av «det nye herrefolket»!

  4. Vil Davos & Co kunne klare å styre verden?
    Jeg vil påstå at bare så lenge det finnes økonomisk vekst i verden vil globaliseringen overleve (så lenge den samlede etterspørsel i verden er større enn den samlede produksjon fungerer det , dvs så lenge det finnes inflasjon). Nedgangstider med overproduksjon i en globalisert verden lar seg ikke styre. Se hvordan fallet i oljepriser har slått ut, noen oljeland har klart seg bedre enn andre mens feks Venezuela har totalt havarert. Nedgangstider kan slå ut ganske forskjellig i de ulike land og vil føre til fragmentering og oppløsning av globaliseringen. Det finnes tre faser som gjentar seg i historien: først internasjonalisering, deretter globalisering for så fragmentering. Tre fragmenterings perioder (oppslønings perioder) til nå: Den franske revolusjon & Napoleonskrigene, WW1 & WW2, og dagens verden etter finanskrisen. Kan ikke si annet om vår tid: fasten your seatbelts!

    Et olje perspektiv: Roosevelt hadde et ønske om å industrialisere hele verden. Problemet er at det ikke finnes nok fossil energi i verden til å gjøre noe slikt (dessuten problemene med CO2, nedsoting og smog). Dette ønsket om industrialisering av hele verden havererte omtrent ved den første oljekrisen på 1970 tallet.

    Makteliten i USA har nok trodd at USA ville vinne økonomisk i den globaliserte verdensorden. Men så ser det heller ut som at Kina blir vinneren. Trump prøver å slå på bremsene med en dose proteksjonisme, men det kan vise seg å være for sent. Man har allerede passert vendepunktet. Får vi en ny oljekrise med skyhøye oljepriser i løpet av noen ganske få år, kan det utløse historiens største finanskrise og gjeldskrise (dessuten slår også eldrebølgen inn med full tyngde). Etter dette kan USA og dollaren ligge i ruiner. Et resultat kan også bli en form for re-kolonialisering for å sikre tilgangen til råvarer i en verden hvor 9 milliarder mennesker konkurrerer om naturressursene. Lite lystige utsikter.

  5. Hm, det er mye som minner meg om en kontrollert opposisjon. Det blandes mye, direkte løgner og flere ting som blir tatt for historisk «fakta», men er i realiteten propaganda fra seierherrene etter 2 verdenskrig. Selvsagt skal USA og dollaren falle, hvordan ellers skal man kunne skape JWO (NWO)? Ingen nasjoner skal klare seg i fremtiden, men kanskje unntaket er Israel. Resten av oss skal være i blokker kalt unioner. Jerusalem vil bli hovedstaten i Israel hvor FN-bygninger o.l og andre JWO-bygninger vil bli bygget opp.. Jeg vil også påpeke at det var mange ord for å unngå å bruke ord som jøder/Zionister, BIS, sentralbanker osv og at det «økonomiske» systemet er kun et gigantisk pyramidesvindel. Jeg sier som Ford sa en gang: Hadde mennesker skjønt hvordan det monetære pengesystemet fungerer så hadde det blitt en revolusjon i morgen..

    • Jeg støtter deg når det gjelder «kontrollert opposisjon». Hvordan vi skal motstå en overmakt, når vi ikke en gang våger definere hvem de er, hva de ønsker oppnå, og midlene de benytter?

      Neste fase kan, etter min vurdering bli, at Israel sørger for et falsk flagg angrep som gjør det umulig for USA, ikke å angripe Hezbollah/Iran/Russland, sannsynligvis i Libanon. Dette er en krig Norge kommer til å bli trukket inn i, og som USA ikke er godt nok militært forberedt til å komme vinnende ut av.

      The Saker har gode argumenter for dette på linken: http://thesaker.is/a-ziowahabi-attack-on-hezbollah-and-iran/

      • Vi, det opplyste folket er nødt til å danne noen sterke organisasjoner (ikke militante) og tenketanker som kan komme med forskjellige dybdeanalyser av fortid, samtid og hvor vi er på tur hen, gravende journalistikk, konsekvensutredninger og kvalitetssikret svar, (Den vitenskapelige metode mm).

        Danne en motpol (bastioner) som skal jobbe for frihet, demokrati, innføringen av lovbaserte penger og nullstillingen av det jødiske gjeldsbaserte pengesystemet, innføre en kulturell og økonomisk boikott av Israel, straffe alle som er skyldige for Folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, hvor f.eks domstolen i Haag blir gjort tilgjengelig for alle, ikke bare serbere og afrikanere.

        Man kan ta grundig avstand fra okkupasjon og den fascistiske politikken som har fått utvikle seg i Rothschild/Rockefeller/Warburg/osv Israel, et land «styrt» av bosettere. Israel går mot en katastrofe. Deler av Ashkenazi-«jødene» går imot hele verden og holder f.eks alle andre jøder «nede» så godt som de kan. Akkurat nå så eier Zionistene «verden», men man har alltids pockets of resistance som Iran eller Hizbollah. Nynazistene, ABB, sunni muslim Jihadistene, er alle kontrollerte opposisjoner, akkurat som alle de store mainstream alternative nyhetene. Beklager for å si det, men det er også til dels Kina og Russland. Det er et symbioseforhold samt at jødiske russiske oligarker eier mesteparten av Russland og over en million russiske jøder bor i Israel. Zionistene prøver å skape den perfekte stormen; krig, immigrasjon, gjeld, renter osv. Og Ja, krigen mot Iran og Libanon kommer, det er kun spørsmål om tid. Ps. Man kan være positiv til alle mennesker, men ikke til dem som regnes som 1%., dem er dessverre nødt til å få sin straff og inndragelse av sine verdier. (Forbes liste er ikke en rettesnor).

        • Du er her i ferd med å gjøre den samme fatale bommerten som nazistene i mellomkrigstida, nemlig å gå til angrep på «jøden» som etnisk gruppe i steden for på kapitalismen som økonomisk og politisk system, fordi tilfeldigvis denne etniske gruppa statistisk sett var overrepresentert i finanskapitalen. På den måten rettes angrepet feil veg, og kapitalismen går av med seieren. Likeså er sionismen og staten Israel et resultat av imperialismens renkespill mot folket i den 3. verda og en aktiv medspiller i utbyttinga av dette folket, men sjølve årsaka til denne utbyttinga ligger et heilt anna sted enn i sionismen og staten Israel.

          • Hehe, gjør nok ikke det, men forstår hvorfor din hjerne fungerer slik. Bare slapp av, “jøden» har vunnet enn så lenge. Dem vil være seierherrene lenge etter vår død. Gratulere, men det er ikke sikkert at du vil like fremtiden…..

  6. «Slutten på Imperiet»

    Bra artikkel. – Ser riktig ut på meg. USA-NATOs overgrep lever på lånt tid. Tilliten er borte, bare makten består. Men ikke lenge. 🙂

    • The «Kazahrian» Agenda – under different Names – are under heavy and sertious attack.

      https://www.youtube.com/watch?v=ukXtB-IGTsI&t=230s

      Her fortelles a de enorme PENSJONS-FONDENE er nå det eneste som holder den verdensomspennende «Elite og Royalties» oppe.

      Spesielt interessant for Norge, og hvordan Folkets Sparepenger anvendes, samtidig som norske husholdninger har milliarder i gjeld. Mitt spørsmål er:

      Når et lands «RIKDOM» presenteres i TALL, fratrekkes da ikke Folkets faktiske GJELD. Eller er det 2 sseparate Regnskaper. Statens Pensjonsfond EIES IKKE av Det Norske Folk, og har aldri ment å være Folkets Eiendom og sparepenger. Jeg bare spør….

      Da min yngre søster og jeg var små og vi fikk sjokolade, spiste jeg ikke opp alt på en gang – ville ha noe litt senere.
      Øyeblikket kom da jeg tittet i min lille håndveske – og den var tom. Min lillesøster svarte på min beskyldning om at hun hadde stjålet min sjokolade: «Den som sparer har ikke».

      Denne «barnevisdommen» er blitt bekreftet av mange kloke tenkere:
      «Den som sparer og gjemmer umnna – på hemmelige steder vil til slutt ikke ha noenting. Årsaken er at det finnes INGEN TILLIT til at det alltid vil være overflod i denne verden, «sparingen» representerer en form for Grådighet, om at det aldri blir nok.

      Etter et liv med dypere tenkning skjønner jeg at LIVET kun eksisterer i NUET, i PRESENS. Alt annet er fortid og er forbi- of fremtiden er ikke kommet.

      Fortiden er kun MINNER i vår hjerne – som endrer seg stadig vekk alt ettersom hvilken stemning vi er i.
      Fremtiden SKAPER vi i PRESENS, HER og NÅ i dette Øyeblikk.

      Hele ØKONOMIEN og STYRINGEN av Økonomien er en FAKE, en FANTASI….Den kan kun fungere sålenge MASSENE har TILLIT til Den styrende Elite….som alle feilaktih TROR er UTENFOR ENS EGEN UNIQUE INDIVID .
      Da ALT er ENERGI, også Penger, trenger vi alle vår egen Autoritet, Skaperkraft og spesielle Power – VI må slutte å GI bort vår LIVSKRAFT til «Fremmede Guder»…for det er nettopp det vi er opplært til: Å være lydige redskap for helt andre krefter….som garantert IKKE har mine eller dine Interesser for øye, men KUN SINE EGNE.

      Vi har alltid blitt fortalt: Vær ikke EGOISTISK. Vi skal være SOSIALE, som faktisk er det MOTSATTE Ekstreme av et Personlig EGO. SOSIAL betyr stor fare for å bli utnyttet. I den andre enden av Ligningen er EGO, som er Entreprenørskap, Kreativitet og Vågemot til å STOLE PÅ SEG SELV.

      Vi trenger en BALANSE i mellom disse 2 ytterligjeter for å holde oss friske og oppegående. Dedssverre blir denne viktige kunnskapen totalt undertrykket, av meget forståelige grunner. ALLE Mennesker har sin EGEN POWER – HVORDAN ethvert voksent menneske bruker denne Energien og skaperkraften er IKKE vårt ansvar, men ethvert INDIVIDS EGET Ansvar.

      Forhåpentlig kan verden komme til det nødvendige Paradigmeskifte som kan skape ressurssterke og Levedyktige Samfunn – LOKALT. INGEN kan «Redde» Verdens Befolkning, DE har sin egen Vilje og Agenda. VI er INDIVIDER, ikke en sammenhopet samsurium av COLLEKTIVER, SEKTER, PARTIER, RELIGIONER eller POLITISKE STATSFORMER . hvor enhver mister sin UNIKE IDENTITET, og kan bidra med noe til Fellesaskapet – ikke leve som en Parasitt på eller av det. Ethvert INDIVID har Ansvar for SEG SELV og de vi er glade i – det holder lenge, for vi skal utvikles videre, og det krever massevis av ENERGI, Vågemot, Selvdisiplin og POWER.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here