oss 100 kroner!
Den ledende NATO-kommandanten general Dennis Mercier holdt et foredrag i Atlantic Council 16. november 2017 der han sa at faren for en «stor mellomstatlig konflikt har økt» i takt med at ikke-vestlige makter, og særlig Russland og Kina, har rokket ved det amerikanskdominerte maktsystemet i verden. Mercier var tidligere sjef for det franske flyvåpenet og er nå Supreme allied commander for transformation, en av de to fremste militære posisjonene i NATO.
Det er Newsweek som skriver dette.
Merciers uttalelser kom som en direkte kommentar til NATOs nyeste Strategic Foresight Analysis rapport, som Mercier står ansvarlig for.
Rapporten slår fast det vi lenge har pekt på her:
The redistribution of economic and military power, most notably towards Asia, continues to contribute to the relative decline of the West. Both hard and soft power instruments influence the geostrategic power balance.
China’s economy became the world’s biggest in Purchasing-Power-Parity (PPP) terms in 2014. China’s GDP is projected to overtake the USA in 2026-2028, even with its gradually slowing growth rate. India has the potential to become the second largest economy in the world by 2050 in PPP terms. While the future and exact pace of the shift in global economic power to Asia is difficult to predict, the general direction of change and the historic nature of this shift are clear. The global economic power shift away from the established, advanced economies in North America, Western Europe and Japan is likely to continue to 2035 and beyond.
NATO har altså innsett at Kina tar over og at USAs hegemoni er i ferd med å bli brutt.
I september sa sjefen for USAs Joint Chiefs of Staff, marinegeneral Joseph Dunford at Kina etter 2025 ville bli den største trusselen mot USA. I 2016 ga RAND Corp ut en rapport med tittelen War with China – Thinking Through the Unthinkable. Dette er utvilsomt en utbredt tankegang i det herskede sjiktet i USA.
Kina har satset langsiktig og hardt på økonomisk, teknologisk og sosial utvikling. USA har brukt sine viktigste ressurser på krig, ikke minst den 16 år gamle «krigen mot terror». Amerikanske skattebetalere har betalt $ 1.460 milliarder på kriger i utlandet siden 11. september 2001. Dette skrev International Business Times. En rapport fra 2011 fra Harvard ved professor Linda Bilmes har anslått kostnadene knyttet til veteranene vil bli på mellom 600 milliarder dollar og 1000 milliarder over de neste 40 årene. At USA bare taper og taper i denne krigen har ikke fått landet til å endre strategi. Det ligger for mye fortjeneste i disse krigene for det militær-industrielle komplekset til at de kan stoppes.
På det kinesiske kommunistpartiets kongress i år la Xi Jinping fram en storstilt plan om å utvikle Kina videre, både økonomisk og sosialt, men også militært. Dersom Kina lykkes i å gjennomføre denne planen, noe alt taler for at landet vil lykkes med, vil det USA-dominerte verdenshegemoniets dager være talt.
Og det eneste svaret USA og NATO kan tenke ut for å møte denne utfordringa, er krig.
