Det gjør vondt når imperier brister

Det finnes en type landskapsmalerier fra seksten- og søttenhundretallet som burde gi noen hver grunn til ettertanke. De framstiller landskaper i Italia der gjetere og deres dyreflokker vandrer rundt blant ruinene av romerske akvedukter, bruer eller templer. Det fascinerende ved dem er at de gir et bilde av et europeisk samfunn som mer enn 1200 år etter Romerrikets sammenbrudd ikke hadde kommet opp igjen på det nivået når det gjaldt produksjon og infrastruktur som Romerriket hadde på sitt høydepunkt. Det var ikke før med den industrielle revolusjonen på 1700-tallet at produktiviteten og infrastrukturen i Europa klarte å gå forbi Romerriket i dets glansdager.

Jan Asselijn, Italiensk landskap med ruiner av en romersk bro og akvedukt (utsnitt)

Maleriene av gjetere og husdyr blant ruinene av infrastruktur og templer fra oldtida er som av mennesker som beveger seg blant restene av en høyteknologisk sivilisasjon som de ikke lenger er i stand til å kopiere. Roma hadde i sine glansdager en million innbyggere. Det forutsatte en meget avansert infrastruktur når det gjaldt vannforsyning, transport, vareleveranse, handel, matforsyning og så videre. Byen var også datidas ypperste uttrykk for en omfattende bygningsindustri, som hadde kapasitet og nivå til å levere så utrolig mye bygningsmateriale som en slik by krevde.

Da imperiet klappet sammen ble ikke infrastrukturen vedlikeholdt. Akveduktene gikk i stykker, slik at byene ikke fikk vann. Veiene og broene ble ødelagt og ikke reparert. Varetransporten og handelen ble redusert fra ein fossende elv til en liten sildrebekk. 1200 år etter sine velmaktsdager var Roma en ruinby der det bodde under 10.000 mennesker.

Etruskerne og siden romerne hadde drenert myrene for å øke matproduksjonen. Dermed forsvant også malariaen. Men da imperiet brøt sammen, ble ikke vannkanalene vedlikeholdt og malariaen kom tilbake. I Italia ble den ikke utryddet før på 1930-tallet da fascistene hadde sørget for å drenere myrene på ny.

Dagens imperium er svært sårbart

Dette burde gi grunn til ettertanke for oss som lever i ei tid da et annet imperium viser mange av de samme oppløsningstendensene som Romerriket hadde på slutten.

De romerske keiserne blandet mer og mer bly i sølvdinaren, slik at det til slutt nesten ikke var sølv igjen i den. Dette var datidas hyperinflasjon. Romerske borgere ville ikke slåss i hæren, så militærvesenet var basert på leiesoldater. Ordet soldat kommer av dette. En soldat er en som får penger (solde) for å kjempe. For å betale soldatene måtte det utmyntes penger. Imperiets kriger var dyre og riket var stort, så problemet ble løst ved å lage stadig mer verdiløse mynter.

Dagens verden er dominert av USAs imperium. Hele den globale produksjonsmåten, pengesystemet, verdenshandelen, jordbruket, energisystemet og så videre er preget av dette.

Kilde: Texas Precious Metals

Men imperiet passerte høydepunktet sitt rundt 1971. Da måtte USA gi avkall på gullstandarden. Og siden er imperiets vekst bygd på å trykke stadig mer papirpenger, og nå i nyere tid; digitale penger. Men imperiet er basert på at resten av verden godtar disse symbolene som ekte vare. USAs kriger på 2000-tallet er i stor grad finansiert ved at Kina har kjøpt amerikanske statsobligasjoner, altså lånt den amerikanske staten penger.

Utviklinga av USAs gjeld

Det globaliserte produksjons- og handelssystemet er fininnstilt på å levere varer og komponenter akkurat i tide, men heller ikke før, ”just in time”. Norsk kjøttproduksjon er for eksempel helt avhengig av en båt som kommer til Fredrikstad med soya fra Brasil en gang i måneden. Skulle den båten ikke komme, ville det være full krise i norsk kjøttproduksjon.

Da vi hadde den såkalte ”hestekjøttskandalen” i 2013 viste Financial Times hvordan det europeiske handels- og fraktsystemet med kjøtt fungerer.

Slakterivirksomheten er kapitalintensiv og energikrevende, og derfor blir det færre slakterier som leverer til et mer og mer globalt marked. Marginene deres er tynne som silkepapir, så de kutter hjørner der de kan.

De store matvarekjedene ønsker å kjøpe de billigste råvarene til enhver tid. Meklerne deres er på telefonen hele tida for å gjøre de beste engroskjøpene. FT siterer professor Karel Williams ved Manchester Business School som forteller om hvordan kjøletrailerne står i kø foran slakteriene i Nederland ved ukeslutt, uten at sjåførene aner hvor de skal før i siste øyeblikk. Hver mekler har 10-20 slakterier han kjøper av. Den ene uka kjøper han et sted, den andre uka et annet. Og avtalene kan bli inngått i siste øyeblikk så sjåføren kan få sine leveringsordrer. “Vi har en endeløs europeisk handel hvor biter av dyr kjøres omkring i 40-tonns trailere,” sier Williams.

FAO sier at det finnes noe sånt som en kvart million spiselige planter som er egnet til jordbruk. Men menneskeheten har gjort seg avhengig av bare 3% av dem.

Verdens matvareforsyning er avhengig av 150 plantearter. Bare 12 av dem står for tre firedeler av all energi fra planteføde. Konkurransen og behovet for økt produksjon har ført til en drastisk reduksjon i det genetiske mangfoldet. Dette systemet krever også stadig mer energi, stadig mer mineraler og sjeldne råvarer i et eksponentielt økende tempo.

Dette gjør at dagens imperium er uhyre sårbart. Jordbruket kan komme til å oppleve kriser som den som rammet Irland under potetpesten i 1847, da en million mennesker døde av sult. Det skal ikke mye fantasi til for å innse hvor ødeleggende og dramatisk det vil være.

Kort sagt: når dette systemet klapper sammen, så vil det i likhet med Romerriket oppleve at mye av den kritiske infrastrukturen kollapser og at det simpelthen ikke vil være mulig å brødfø like mange mennesker som før. Resultatene kan bli hungerkatastrofer i et omfang som menneskeheten aldri har sett maken til. Verden har 37 megabyer, og de største av dem har over 30 millioner innbyggere. Hvis et sammenbrudd av vannforsyning eller energi eller matvareleveranse inntreffer, vil slike byer bli ulevelige.

Det grunnleggende er mat og vann. Uten mat og vann kan vi ikke leve. Men mange av våre systemer er også ekstremt avhengige av olje og av sjeldne mineraler som det stadig finnes mindre av. Når dette systemet klapper sammen er det fare for at det kan få svært dramatiske konsekvenser. Og Romerrikets eksempel viser at det godt kan ta lang tid før noe annet kommer i stedet.

Det er veldig lett å påvise at dagens vekstbaserte kapitalisme lever på lånt tid. Den er langt annet enn robust eller bærekraftig. Den er tvert om svært sårbar og ustabil. Dette er en av grunnene til at det er nødvendig å jobbe for å avvikle dette systemet så fort som mulig og begynne å lære seg hvordan samfunnet kan drives på en sunnere og mer bærekraftig måte.

Romas fall

Globalistene både til høyre og venstre sutrer over at det populistiske folket ikke vil ha globalismen deres, men er så ”reaksjonære” at de vil opprettholde nasjonalstaten, lokal produksjon med mer. Men det er globalistene som spiller russisk rulett. Det er deres system som har gjort oss så ekstremt sårbare. Å sørge for matvaresikkerhet, levedyktige lokalsamfunn, å gjenopprette det ødelagte stoffskiftet mellom samfunnet og naturen er det virkelig progressive. Det er det som er framtida, og det haster å fjerne imperiet og dets snylterøkonomi.

Hvis ikke vil kanskje landskapsmalere en gang om noen hundre år avbilde analfabetiske gjetere som lar dyra sine beite under de forvridde restene av skyskrapere og motorveibroer.

  46 kommentarer til “Det gjør vondt når imperier brister

  1. K.K
    1. juni 2017 klokka 08:44

    Enda en god artikkel av Steigan. Billedlig likhet mellom dagens «USA»-imperium og Romerrikets vekst og fall. Jeg oppfatter dagens situasjon som langt mer skremmende enn det som ville ha vært tilfelle for den jevne europeer under kollapsen av Romerriket. Selv om det sikkert ble smertefull for mange, fikk befolkningen tross alt noen generasjoner å tilpasse seg mens imperiet smuldret bort. Frykter vi ikke har eller får den muligheten i dag. Begynner «korthuset» først å kollapse, har vi ikke et par hundre år å tilpasse oss, men kun dager/år, alt etter om det er kritisk infrastruktur som faller ut, eller geopolitiske hendelser som inntreffer.

  2. Ludvig.
    1. juni 2017 klokka 09:03

    Jeg leser for tiden Predikerens bok. Din tankevekkende artikkel er helt på linje: «Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.»

    • Pål Steigan
      1. juni 2017 klokka 09:12

      Predikeren er et litterært mesterverk. En nytelse å lese, også for en ateist.

      • 1. juni 2017 klokka 10:02

        “Preikaren” er, til orientering, den yngste av alle bøkene i gamle testamentet, og ironisk nok gjennomsyra av tankegods frå aust, mellom anna (hevdar nokon) buddhismens tanke om “alt er liding og går i sirkel”.

        • Ludvig.
          2. juni 2017 klokka 08:49

          “tankegods frå aust, mellom anna (hevdar nokon) buddhismens tanke om “alt er liding og går i sirkel”.

          Interessant kommentar. Om en liten avsporing aksepteres skal det nevnes at de fleste mystikertradisjonene rommer lignende aksiomer. Både islams sufisme og den kristne mystikertradisjonen. F.eks. er det grunnleggende aksiom hos en av de fremste talsmennee for den kristne mystikertradisjonen at “Verden er intet”. Med dette som utgangspunkt arbeider mystikeren seg mot full indre avsondring som psykologisk rommer mye av det samme som predikerens “Alt er tomhet og jag efter vind.”

        • Nils Ivar Tenmann
          7. juni 2017 klokka 10:03

          “Upprepning är kunskapens moder”… “Vägen till helvetet är stenlagd med goda avsikter”… “Bedre med lite dritt i hjörnen än ett rent helvete”… “Vi lär bedre än vi lever”… “Handling är det omedvetet medvetna”…

          “Ironins existens är existensens ironi”… “Kunskapens makt å maktens kunskap hänger sammen”.

          og så vidare…

      • Ludvig.
        1. juni 2017 klokka 10:32

        Gleder meg!

  3. 1. juni 2017 klokka 09:08

    Du har rett. (Som vanlig) En ihuga tilhenger av dette systemet er Arbeiderparti lederen, millionæren som for tiden er opptatt med investeringer. Han blir forsøkt forsvart av sine “arbeider” kollegaer. Han gjør jo ikke annet enn hva enhver millionær gjør. Helt normalt hevder hans “arbeider” kamerater.
    Vel, bare et lite stikk sånn lokalt her på berget.
    Så er spørsmålet hvem skal vi stemme på i år? Jeg foreslår SP. Det er viktigere nå enn noensinne før å opprettholde vårt landbruk. Slagordet: Ta hele Norge i bruk er like viktig som før. Vårt landbruk bør prioriteres. Det kan være den redningsplanken vi trenger når systemet bryter sammen.

    • Ludvig.
      1. juni 2017 klokka 11:02

      “Så er spørsmålet hvem skal vi stemme på i år? Jeg foreslår SP.”

      Hørte pø NRK i dag at Liv Signe Navarsete har reist spørsmål om det er riktig at norske soldater er inne i Syria og hva de egentlig bedriver der nede. SP stemte såvidt jeg forstår mot å sende soldater til Jordan/Syria. Et musepip er da bedre enn ikke noe!

      • SH
        1. juni 2017 klokka 11:16

        Det er ikke riktig, sakset følgende fra Klassekampen (juni 2016):

        Det er i ferd å danne seg en ny sikkerhetspolitisk opposisjon på Stortinget. SV, som tidligere har stått alene som den sterkeste motstanderen av den utenrikspolitiske konsensusen på Stortinget, får nå støtte fra sentrum:

        Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne er alle imot å sende norske spesialsoldater inn i Syria, slik Stortinget ga samtykke til i forrige uke.

        Dermed måtte regjeringen støtte seg på Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti da saken ble behandlet i et lukket møte i den utvidede forsvars- og utenrikskomiteen onsdag.

        http://www.klassekampen.no/article/20160628/ARTICLE/160629838

      • Ludvig.
        2. juni 2017 klokka 08:52

        Glemte i farten å nevne at mystikeren jeg henviser til er tyskeren Meister Eckhart.

    • Reidun Carstens
      1. juni 2017 klokka 14:41

      Veldig god replikk til Pål Steigans glimrende artikkel. Det har nok aldri noensinne vært viktigere å vite at denne utviklingen er på lånt tid. Kapitalisten Støre er nok for det meste opptatt av hans klingende mynt skal yngle i pengebingen.

      Jeg kom til å tenke på Arne Næss og hva han skrev om dypøkologien. Sammen med George Sessions satte de opp åtte punkter som beskriver begrepet.

      Vi lever på en planet der vår eksistens på mange måter er truet. Skal man overleve må man tenke annerledes der fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle levende vesener.
      Alt liv har en egenverdi.
      For å la dypøkologien forklares gjennom en parafrasere over Henrik Ibsen: Mennesket bør se alle sine handlinger som en del av en helhet, ikke stykkevis og delt som isolerte hendelser uten innvirkninger på helheten.

      (David Rothenberg; ”Arne Næss – gjør det vondt å tenke?” – boken som også beskriver dypøkologien ).

      Selve tittelen på boken er nok et meget relevant spørsmål man kan stille til svært mange som sitter i visse posisjoner.

      ” Når det siste treet er hugd ned,
      når elvene er forgiftet,
      når den siste fisken er blitt fanget…..
      Først da vil menneskene oppdage at det ikke går an å spise penger ”

      ——————Sitat : Hopi-indianere.

  4. 1. juni 2017 klokka 09:51

    Veldig bra og tankevekkende, men du tok ikke med det aller største problemet som er her enten globalistene vinner, eller vi greier å opprettholde nasjonalstatene, nemlig befolkningseklsplosjonen.

  5. 1. juni 2017 klokka 10:03

    “På tinget var jo dagens tekst en stadig økonomisk vekst”… Denne filosofien byrja med Gerhardsens siste regjeringar. og vart fastsett med langtidsprogrammet alt i 1961-62.

  6. Thor Olav Brattensborg
    1. juni 2017 klokka 10:13

    Jeg er uenig om å stemme på på Senterpartiet fordi nå fører de en reinspikka populistisk politikk. Ja, vel er det mye å krtisere hos både De grønne, SV og Rødt, men nå må de starte en lang og seig valgkamp her og nå. Arumenter har de i hundrevis, slik som Pål Steigans artikkel viser. 3 mandater til MDG, 2 til Rødt og 12 mandater til til SV vil gjøre en forskjell, og da må de stjele mange titusener av velgere fra Jonas og Trygve. Tør de?

    • Magnar Jarle Olsen
      2. juni 2017 klokka 12:24

      Eg har ikkje tenkt å røyste på SP, men spør likevel kva du meiner med at “de fører en reinspikka populistisk politikk”.

  7. Eivind Reitan
    1. juni 2017 klokka 10:39

    “Om Stoffskifte-”

    “Stoffskiftet mellom mennesket og dets omkringliggende natur-” hva er det? Arbeid.

    “Arbeidets Rett,” het engang en avis her i landet.
    Restene av denslags tanker skimtes bare når TV2 lager oppslag om den egentlige arbeidsløshet.
    Og når noen i Ap ymter om synkende Yrkesdeltakelse.

    Alt mens Romerrikets etterlikning-EU-knaker like mye som USA-imperialismen.
    Det er NATO/EU -imperialismen som må bekjempes.Hele.Ikke bare den forvirrende og, muligens, forvirrede Donald.

    Da kan det hende at SP er det minst dårlige alternativ,siden noe reelt Anti-EU og Anti- Nato alternativ ikke finnes.

    • Magnar Jarle Olsen
      2. juni 2017 klokka 12:27

      Arbeidets Rett er lokalavis for Røros, og finst framleis. Kjem ut tre dagar i uka.

    • Nils Ivar Tenmann
      7. juni 2017 klokka 11:56

      En liten protest: Stoffskiftet mellom kommunister (mennesket är tropologiskt betraktat ett retoriskt oting) og dets omkringliggande natur… är ikke bare möde/arbeid. Kommunisternas varamodus är verksamt stofftskifte. All verksamhet innbegriper ett subjektivt mått av möda/arbete… all verksamhet är neppe mödan värd, det kan och bör vi diskutera betydelsen av… ren lättja som många ledande kommunisters bedrifter består i hänger samman med den politik som utgår ifrån att alla vill ha arbete men ingen göra jobbet… mesteparten av mödan/arbetet i dagens samfundsverksomheter går i det store hele bare ut på att hålla den heliga tilläxten/rovdriften igang…

      … så till vilken köpare av min stemmes tystnad (mellan stemmedagerne) är beredd å betale med en allmän basinkomst? … det lurer jeg på?

      Pål – vad är det för politisk inriktning idag som i vår del av imperialismens kärna kan störta den i gruset utan att den apokalyptiska morasen lyser folk i ögonen och på så vis i första hand stämmer oss till ett försvar för dets bestående ord-ning?

      Mindre arbete och mer verksamhet ger jag bort min stemme för.

      “Det finns två typer av sanning; en trivial vars motsats uppenbart är falsk, en djup vars motsats själv är sann”, sa vist Niels Bohr

  8. 1. juni 2017 klokka 10:41

    En god artikkel selv om jeg er uenig i det jeg “påstanden” om at globalisme nødvendigvis er roten til ondet. Hadde du skrevet “global kapitalisme” og gjerne lagt til akkumulering av velstand hos de få, hadde jeg derimot vært enig. Men jeg mener (global og åpen) handel er et av sikkerhetsnettene for en nasjonalstat. Men det betinger at handelen er balansert. Det er den jo ikke i dag.
    Men det er et balansepunkt mellom globalisering og nasjonalisering som handler om selvråderett og ikke minst evne til selvforsyning. Min påstand er at disse to ikke nødvendigvis utelukker hverandre.

    Ellers er sammenlikningen mellom det romerske imperiet og dagens USA svært treffende. Nesten på grensen til ekkelt treffende.

  9. 1. juni 2017 klokka 11:10

    Her er en flott samtale med humanetolog Terje Bongard hos NRKs Verdibørsen fra 2013!

    – Vi er ikke snille i store samfunn: https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKTR04002613/29-06-2013#t=1m23s

    Den var senket i arkivene, men har blitt hentet fram igjen til evig tid. Du møter her en entusiastisk Bongard fra før han ble vraket av Forskningsrådet. Vi har tapt verdifull tid!

  10. 1. juni 2017 klokka 11:15

    “I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettsak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha “bortført en del møkk fra slåttvollen”. Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætra på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.”

    https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hongs%C3%A6tra

    12 riksdaler i bot for å selge sanket kumøkk fra slåttevollen! Når kapitalismen kollapser blir møkk mer verdt enn gull! Uttrykket “å drite penger” får da et fornyet meningsinnhold!

    • 1. juni 2017 klokka 21:31

      Hei leveveg.
      Jeg kom over noe som jeg tenkte kanskje interesserte deg.
      Det var bruk av en plante istedenfor kunstgjødsel, fordi den tok opp nitrogen fra lufta. Den het “False sunflower “på engelsk, og de plantet den i nærheten av det andre de dyrket for å gjødsle med den.
      http://fincabayano.net/en/projects02.htm
      Det er en video på den siden.

      • 2. juni 2017 klokka 06:27

        Det var ei interessant plante, særlig det at den også inneholder litt fosfor, som er det mest kritiske for framtida. Men kan den trives i Norge?

        • 2. juni 2017 klokka 11:04

          Jeg vil tro det, for det står at den vokser i dette området der temperaturene er oppgitt.
          Heliopsis helianthoides ( se Wikipedia)
          https://en.wikipedia.org/wiki/Newfoundland_and_Labrador#Climate

        • 2. juni 2017 klokka 11:05

          Jeg vil tro det, for det står at den vokser i dette området der temperaturene er oppgitt.
          Heliopsis helianthoides ( se Wikipedia)
          https://en.wikipedia.org/wiki/Newfoundland_and_Labrador#Climate

        • Magnar Jarle Olsen
          2. juni 2017 klokka 12:42

          Mange planter i erteblomstfamilien (m.a kløver) kan ta N frå lufta. Fosfor er det verre med. Det finst ikkje i lufta, men må hentast frå jordsmonnet. Så planten kan ikkje bøte på fosformangel. Men dette er vel litt på sida av emnet for denne tråden!

          • ⒶF
            2. juni 2017 klokka 13:06

            Gledesdreper. Det neste blir vel at vi ikke bare kan kjøpe melka på meieriet når kuene slutter å melke, heller. Makan.

          • 2. juni 2017 klokka 15:43

            Høres logisk ut det med fosfor. Etter silkeveien mener jeg å huske at bøndene konkurrerte om å ha de fineste doene, slik at de handelsreisende skulle gjøre fra seg i nettopp deres do. Dette var nok noe annet enn møkkadoene til statens vegvesen. Vi vil nok også bli kvitt problemet med hundemøkk når kapitalismen går i dørken. Da blir det å samle hundemøkk heller enn tomflasker.

          • 2. juni 2017 klokka 19:36

            Helt i tråd med tråden å være selvhjulpen, og i videoen så vi at med denne planten ble det treet som ble gjødslet på denne måten, faktisk 5 ganger større, og det er klart at da hjelper det på matproduksjonen.:)

      • Magnar Jarle Olsen
        3. juni 2017 klokka 11:00

        For 50 – 60 år sida var det vanleg å så kløver i enga i tillegg til timotei. Så grøn gjødsling er ikkje noko nytt.

  11. Ludvig.
    1. juni 2017 klokka 11:55

    Det er i ferd å danne seg en ny sikkerhetspolitisk opposisjon på Stortinget.

    Desto bedre.

  12. SH
    1. juni 2017 klokka 12:00

    Bra Pål Steigan.

    Jeg har en teori (kjepphest), kort fortalt:
    Romerrikets sammenbrud: Peak Slavery (som inntraff i år 0, med 500.000 nye erobrete slaver pr år som maxpunkt).
    Vestens sammenbrudd: Peak Energy (muligens i år 2020 med 100 mbd når det gjelder oljeutvinning).

    Det som er kritisk med Peak Oil er høy oljepris/energipris. Billig energi driver alt som er av maskineri i vår sivilisasjon. Det ser ut som hver gang oljeprisen stiger over 90 dollar fatet (i dagens dollarverdi justert for inflasjon) så oppstår det stagnasjon i vestlig realøkonomi. Første gang det skjedde var i 1980 (med en svak begynnelse i 1971, hvor man fikk stagflasjon som følge av høy oljepris). Når dette inntreffer øker gjelden i økonomien og det er lånefinansiert konsum som redder økonomien fra sammenbrudd (etterspørselen opprettholdes vhja økt gjeld).

    Ronald Reagan skapte en gjeldskrise for u-landene ved å heve rentenivået, dette senket u-landenes oljeforbruk såpass mye slik at oljeprisen fallt. Dermed var det vel også slutt for u-landenes håp om å bli industrialisert. Saudi Arabia kontrollerer verdens oljepris mens USA kontrollerer verdens rentenivå. Reagan startet med storstilt lånefinansiert konsum som har drevet nyliberalismen helt frem til vår tid (egentlig en form for keynesianisme i det skjulte). Lånefinansiert konsum og økt gjeld er et sentralt kjernetrekk ved nyliberalismen vil jeg si.

    Det ser ut som den økonomiske vekst fortsetter til vi treffer verdens fysiske bærekraft-grense eller tåle-grense, da kan verden oppleve en fysisk kollaps. Men høy gjeld fører til etterspørselsvikt i systemet (vanlige konsumeter og stater må betale renter og avdrag på sine lån istedenfor å konsumere). Dette fører i neste runde til lavere insvesteringer (pga manglende etterspørsel). En situasjon med klassisk overakkumulasjon kan man vel si. En ny boom i verdensøkonomien vil kunne føre til en høy oljepris (på over 90 dollar) og verdensøkonomien vil igjen oppleve stagnasjon og krise. Høye energipriser lammer systemet.

  13. Ullern
    1. juni 2017 klokka 13:27

    “Det gjør vondt når imperier brister”

    Javisst gjør det ondt når selvbedrag brister – hvorfor skulle ellers revolusjonen nøle ?-)

    Takk for god, kort og dyp artikkel om matvare(u)sikkerhet og leveringssystenes sårbarhet. Viktig sak, for å forstå kriger og konflikter vi ser.

    – Det hender jeg faller staver over tanken på hvor komplekst og samtidig ustabilt globalsamfunnets forsyninger er pr. i dag. Det er så skjørt og sårbart at jeg grøsser. – Heldig den som har en egen jordflekk, til betryggelse.

  14. Øystein
    1. juni 2017 klokka 18:30

    Ja, selvfølgelig er det smertefullt når boblene brister. USA (og vesten) har vokst fra seg, men denne realiteten går selvfølgelig ikke inn hos politikere, økonomer eller bankfolk. De har gjort seg avhengig av økonomisk vekst, og er egentlig penge-junkies.
    Hvorfor sprekker dette? Jo, fordi FIAT-pengesystemet gjennom historien ALLTID har gjort det. Hvorfor har det alltid gjort det? Se disse 21 minuttene så skjønner du hvorfor vårt monetære system er svindel og må sprekke: https://youtu.be/23DNe0cJhcU

    • 2. juni 2017 klokka 09:27

      Hadde utopistene i Forskningsrådet forstått innholdet i denne fremragende videoen, ville de gitt Bongard 50 millioner til forskningsprosjektet hans på flekken: https://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

      Var på infomøte om å kjøpe egenkapitalbevis for Sparebank1 i går, tidligere Sparebanken Hedmark, og hatet ethvert ord som kom ut fra bankblæra. Bla bla bla, Østlandet ett arbeidsmarked, firefelts motorveger og høyhastighetstog overalt, Oslo Europas nest høyeste utdanningsnivå, Innlandet/Akershus vekst, vekst, vekst. Rosenrøde skyer i horisonten for østlandsområdet, fullt av sindige hedmarkinger i bankens styre, Norges høyeste egenkapitalkrev, etc, etc.

      Men hva skal man gjøre? Penger rotner jo på rot i disse dager, med 4 prosent inflasjon. Og går bankene ned forsvinner jo sparepengene uansett. Så kanskje er det beste man kan gjøre å investere i løvens hule?

      • 2. juni 2017 klokka 10:02

        Så vidt jeg forstod er LO største enkelteier i banken. Her ser vi hvorfor LO ikke ønsker samarbeid med Bongard, de ønsker business as usual, fordi de har investert millioner, hvis ikke milliarder i det kapitalistiske systemet.

        Hvordan kan LO tale arbeidernes sak, når de er i lomma på finanskapitalen? Eller mer korrekt: LO ER FINANSKAPITALEN! LO HAR TATT FINANSKAPITALENS HAM! DE ER I PARTNERSKAP MED FINANSKAPITALEN.

  15. 2. juni 2017 klokka 10:05

    Denne artikkelen er sannsynligvis noe av det beste du har skrevet Steigan, og det sier ikke lite. For du er meget dyktig. Jeg tror vi alle må være forberedt på at ditt historisk vel funderte scenario kan komme lenge før vi aner det. Kanskje til og med før 2020.

    Det handler etter mitt syn egentlig ikke lenger om klassisk politisk høyre eller venstre, om arbeiderskap mot kapitalisme osv. Disse var knyttet til og en funksjon av det babylonske systemet som snart kollapser. Nå handler det etter mitt syn om kamp mot den eksistensielt livsfarlige globaliseringen og ikke minst og kampen mellom den av globalistene ønskede egoismen (roten til: orden ut av kaos) og agape kjærlighet og reell kunnskap, som er det eneste som som kan redde alt fra undergangen.

    Jeg må dessverre bruke alle mine ressurser på min mer enn 41000 mennesker store gruppe og organisasjon JA til kontanter, men du vet at jeg har svært stor sans for ideen bak steigan.no også selv om det dessverre ikke er rom å bidra med tid og penger her pr. nå. Artikkelen du har skrevet over her så jeg faktisk via en link hos JA til kontanter.

    • 2. juni 2017 klokka 14:26

      Takk for ditt engasjement for å bevare kontantene! Bankklysa som foredro i går snakket varmt om mobilen som framtidas lommebok, og at Sparebank1 ville arbeide for å være i tet i utviklingen av “framtidas lommebok”. De har nok litt andre fremtidsperspektiver enn Steigan.

      Veldig godt å høre at det fremdeles er noen som arbeider for å bevare den gode, gamle lommeboka! Jeg forsøker å gjøre mitt ved å benytte kontanter så ofte jeg kan. Jentene mine har også fått lommebøker, og jeg håper inderlig ikke de blir de siste som får oppleve ekte penger. Her om dagen forsøkte jeg å gi minsta 5 kr, men da protesterte hun og ville ha 50 kr. Så hun har allerede forstått pengenes fysiske realiteter, og ikke som noe abstrakt som flyter i interspace.

  16. 2. juni 2017 klokka 15:51

    Her er hjemmesida til “Ja til Kontanter: https://www.jatilkontanter.no/

    Denne kommer jeg til å følge!

  17. Raoul Duke
    5. juni 2017 klokka 05:18

    Jeg må melde meg på skryte-koret på denne!

    Er jo ikke første gang slike tanker blir tenkt og disse saker blir nevnt. Men å vise til maleriene slik du gjør det her, og syr det sammen – mesterlig arbeid.

    Denne burde egentlig vært oversatt til engelsk og delt med verden. Er en fascinerende oppvåkning på gang i selveste Rom (USA), selv om majoriteten fortsatt er i total freak-out masse-psykose, så er det tegn til håp. De trenger input utenfra. De er som små barn mange av dem, små barn som må holdes i handa og leies ut av den mørke skogen.

    Uansett, mesterverket ditt, minte meg på en filmsnutt fra min favoritt animatør, Lasse Gjertsen og hans mesterverk “Patent” laget av “Febersyn!” https://youtu.be/C9s56TRSz60

    Jeg kan ikke få sagt nok god ord om dette kunstverket. Burde være fast innslag på NrK en dag i mnd, si ved utbetaling for lønnslaver.

    Anbefaler gå inn og se resten av videoene til Lasse på Youtube også, spesielt feks “Animert RR Dilemma” m.m.

    og for noen gamle master-dubs,søk på tuben etter “lasse og trygve dubs” for 18+ Dubs av Postman Pat og Askeladden (fra dem var bare kidz – Klassikere)

Legg inn en kommentar