– Mindre skatt fra innvandrere

36

Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Ola nordmann i 2015 betalte 112.800 kroner i skatt. Personer som ikke er født i Norge, betalte bare halvparten: 65.200 kroner.
Dette skriver avisa Klassekampen 16. november 2017. Avisa fortsetter:

Det er store forskjeller mellom innvandrergruppene. I median betalte personer født i Iran 62.800 kroner i skatt. Tilsvarende for somaliere er 19.900 kroner. Det kommer fram i tall Finansdepartementet har innhentet fra SSB etter at Senterpartiets Sigrid Simensen Ilsøy spurte finansminister Siv Jensen i Stortinget hvor mye innvandrerne betaler i skatt.

Rådgiver i SSB, Frøydis Strøm, har hentet ut skattetallene og er blant forfatterne av en lengre analyse av innvandreres økonomiske situasjon.

Hun forklarer at skillet mellom å ha fulltidsarbeid og ikke er det viktigste for å forklare forskjellene i innbetalt skatt. Flere innvandrergrupper er også overrepresentert i lavlønnsyrker.

Statistsisk sentrabyrå har også publisert statistikk som viser at det er store forskjeller i sysselsettingsgraden for de ulike innvandrergruppene. Mens innvandrere fra Norden i 2016 hadde en sysselsettingsgrad på 72,6%, Vest-Europa forøvrig 67,2% og Latin-Amerika 60,6%, hadde innvandrere fra Afrika en sysselsettingsgrad på 42,3% viser tallene fra SSB.

– Det er store forskjeller mellom innvandrere fra land som Polen og Litauen som stort sett kommer hit for å jobbe og innvandrere fra Somalia som stort sett er flyktninger. Førstnevnte er mer avhengig av arbeidsmarkedet og vil ikke ha rett på de samme overføringene som dem som er flyktninger, sier Strøm til Klassekampen.

 

KampanjeStøtt oss

36 KOMMENTARER

  1. Det er jo slik at sosialister er opptatt av ulikhet og innvandrerne er jo sterkt overrepresentert blant de fattigste i Norge. Det er derfor ikke overraskende at de betaler mindre skatt. Nå er det mulig at Steigans poeng er at innvandrere er «snyltere» slik Frp mener. Nå tror jeg ikke Pål Steigan egentlig mener dette, men nettopp derfor burde dette oppslaget være ledsaget av en analyse, forklaring, hvorfor er dette viktig all den stund det er åpenbart at fattigfolk betaler lite skatt

    • Enig. Denne artikkelen kunne vært fulgt opp med en artikkel som «avslører» at det er en korrelasjon mellom partiet Høyres oppslutning og hvor mye folk betaler i skatt. Jo flere Høyrevelgere det er i kommunen, jo mer betaler innbyggerne i skatt.

      Og i områder med mange arbeidsløse eller lavinntektsarbeidere med ikke-vestlig bakgrunn, er oppslutninga om partiet Høyre på sitt laveste.

  2. Problemet er nok ikke innvandrere og viljen til å jobbe uten det faktum at jobb begynner å bli en knapp resurs pga globalisering og automatiseringer. Å i den settingen så konkurrerer man ut sin egen befolkning med innvandring som bygger på tanken om et økonomisk system og tenkende/akademisk indoktrinering med uendelige resurser og det er i en verden med knappe resurser. Innvandrere selve forresten er imot mer innvandring mange ganger hvilket tyder på et og annet;)

  3. Dette har også en klassedimensjon ved seg. Polakkene tilhører ofte en underklasse i Norge med ganske lave lønninger. Hadde det ikke vært innvandring til Norge tviler jeg på at gjennomsnittet for Ola Dunk hadde ligget på 112.800 kroner, da hadde muligens den norske underklassen vært større og hadde senket dette gjennomsnittet. Men lavere enn 70.800 kroner(polsk nivå) hadde det nok ikke blitt. Som vi også har lært i det siste trekker skatteflukt til skatteparadiser ned skatteinntektene (og også internasjonal skattekonkurranse). Dette gjør at folk flest må betale mer i skatt når de rikeste stikker av fra skatteregningen.

  4. Ja, jeg er enig i at denne infoen ikke sier mer enn at det er noen som ikke har arbeid, eller svært lite arbeid og svært lavtlønna arbeid. Gitt at alle skatter etter skattereglene. Men det kan likevel være god grunn til å nevne det, når talla finnes helt eksakt. Det viser seg jo også at slike tall er veldig provoserende for dem som ser innvandring som et stort gode, og som nødvendig av humanitære grunner for å hjelpe verdens fattige og fordi «det er vår skyld».
    Men det er jo heller ikke tilfeldig at innvandrerne fra den fattige verden er svært lite utdanna og ikke har gode forutsetninger for å få jobb i Norge. Ikke er det heller slik at Norge preges av svært mange ubesatte og ufaglærte jobber, der innvandrerne bare kan gå inn i dem etter en enkel innføring. Når det ikke er overskudd på jobber, flere tilbud om jobber enn det det er etterspørsel etter, betyr det jo at noen må ut av arbeidslivet for at de ekstra som ikke har jobb, skal få jobb.
    Noe som kompliserer spørsmålet om innvandring ytterligere, er at SSB har hevda at det i Norge i 2025 bare vil være to prosent ufaglærte jobber. Vi feier ikke gater med kost lenger, men med kompliserte maskiner som krever sertifikat. At en bare kan pøse på med innvandrere fordi antallet i seg sjøl generer nye arbeidsplasser for å betjene hverandre, som Rødt hevder, stemmer ikke. Ikke noe mer i Norge enn i Afrika som ikke akkurat kjennetegnes av mangel på folk og arbeidsledige.
    Innvandring av uutdanna mennesker blir dessverre bare en utgift i Norge og liknende land, og de blir politisk brukt av det globale dominerende økonomiske høyre som argument for å fjerne velferdsordningene i de få landa der det fortsatt finnes. For det er en utgift for de rikeste som de ikke vil ha.

    • Ove Bengt Berg skriver:

      «At en bare kan pøse på med innvandrere fordi antallet i seg sjøl generer nye arbeidsplasser for å betjene hverandre, som Rødt hevder, stemmer ikke.»

      Hvilket vedtak i Rødt viser du til her?

      • Det må være et bærekrafts- vedtak som ikke eksisterer om å i første rekke ta inn innvandrere som er selvstendig næringsdrivende og vil starte arbeidsplasser og arbeidslivsorganisasjoner for egne nasjonaliteter for å ikke legge sten til byrden for innbyggerne.Noe av samme linja som da de gikk for innvandringsstopp fordi norske arbeidsplasser var truet.

    • Det er nok ikke bare «det globale dominerende høyre,» som vil fjerne velferdsordningene.
      Og-det er ikke bare velferdsordningene som skal omfordeles.Det skal også arbeidsmarkedene og energimarkedene.

      I Danmark reduseres minstetrygdene-for alle.
      I Sverige skal det innføres «innstegsløner.»Samtidig som aldersgrensene i folketrygden skal høyes.
      I Tyskland er koalisjonsforhandlingene i stampe.Det er to støtestener-Familiegjennforening for -migranter og forbud mot kullkraft. Det er her snakk om -koalisjoner av sentrum høyre/venstre.
      Skulle Merkel lykkes,vil eksport av norsk energi få en lysende framtid.Og de grønne kan juble,både over mer salg av el-biler og billigere arbeidskraft i alle serviceneringer.

      Skal Norge fortsette å konkurrere med disse nærmeste naboland,er eneste mulighet for suksess et stadig dårligere stillingsvern,flere utenfor arbeidsmarkedene,lavere ytelser og høyere forsikrings-og pensjonspremier.
      Det er dette som planlegges på EU toppmøtet i Gøteborg i disse dager,uansett hvilket røykteppe som forsøkes lagt over (de manglende)reportasjene derfa.

      EU utvikler seg altså akkurat som forventet,på måter som venstreorienterte har visst siden lenge før 1972.
      Bortsett fra at det nå føres en halvåpen slaveimportpolitikk,som dagens venstreorienterte vil ha enda mer av.
      Det blir nok ikke mye støtte for mer av dette,hverken i arbeiderklassen eller i den almindelige opinion.

      • Eivind Reitan skriver: «Bortsett fra at det nå føres en halvåpen slaveimportpolitikk,som dagens venstreorienterte vil ha enda mer av.» Hvilke venstreorienterte vil ha mer av dette?

        • Alle «velkommen-klubb» organisasjoner og deres advokater.
          Det er konsekvensene av det man sloss for som teller-ikke de angivelige gode hensikter.
          Frakten over Middelhavet foregår som ren slavetrafikk.Og de som kommer forblir slaver ,både i Italia og dit de evt.rømmer/sendes.
          Det betyr at de som forhindrer stopp i trafikken,er slavehandlere.
          Slavenes frigjøring må foregå der de kommer fra.Ikke etter at de er fraktet over havet,til nye slavekontrakter.

          Det riktige spørsmål kunne være.:»Finnes det venstreorienterte som arbeider for en slutt på slavekonvoiene?»

  5. Jeg så litt om det i går i gammel-media. Er det bare de innvandrerne som har så høy inntekt at de betaler skatt som er med i undersøkelsen?

  6. Til PerM:
    Jeg siterer fra mitt blogginnlegg http://www.politikus.no/2017/07/masseinnvandringa-er-en-villet-politikk.html : «Sentralstyremedlem i Rødt, Mariette Lobo, leder av partiets antirasistiske utvalg, skryter uhemma av den økonomisk gunstige innvirkninga nærmest ubegrensa innvandring har for Norge. Hun skriver i partiets tidsskrift Rødt, nå skifta navn til Gnist, nr 3 for 2016, nærmest som en utdyping av uttalelsen fra riksmannsklubben World Economic Forum: «Mengden arbeidsplasser, lønn eller velferdsgoder er ikke noe konstant, men gjenstand for politisk kamp. Derfor er det heller ikke en grense for hvor mange flyktninger som kan tas imot i Norge. Flyktninger skaper arbeidsplasser i form av behov for mottak, boliger, skoleplasser, helsetjenester og andre tjenester. Etter hvert bidrar de også til fellesskapet gjennom arbeid og annen samfunnsdeltakelse. Ved å slå fast at det finnes et metningspunkt, ser [en] bort fra dette.»
    Samtidig vil jeg minne om at en ikke bare kan se på innvandrere for ett år. Det er nok riktig at flere av dem kan komme i arbeid og bidra etter hvert, sett på som enkeltindivid. (Det har vist seg at de som kommer i arbeid likevel bare har hatt et tiår eller to med fullt arbeid før de går over på uførepensjon.) Men når det hvert år kommer like mange nye som trenger like mye i offentlige støtte, vil også de nye for hvert av de kommende åra belaste budsjettet, omtrent som det passerte året om ikke kvalifikasjonene deres kvalitativt forbedres betydelig. Og fortsatt må noen som er i arbeid nå, ut av arbeidet sitt for å gi plass til de nye. Og hva skal de leve av?

    • Nå er ikke Gnist formelt sett noe partitidsskrift, men la nå det ligge. Det blir imidlertid feil å si at Rødt hevder dette. Det er riktig at Internasjonale Sosialister som Lobo tilhører går for helt ubegrensa migrasjon mellom alle land i verden, men Rødt har ikke vedtatt dette.

      Spørsmålet for de fleste i Rødt er vel om vi har nådd noe metningspunkt i dag. Flere av debattantene på denne bloggen framstiller det som at Norge har fullstendig vilkårsløse åpne grenser og tusener på tusener av flyktninger strømmer inn fra hele verden. Ingen av disse har et reelt behov for beskyttelse. Det er langt fra en riktig virkelighetsbeskrivelse. At det hvert år kommer like mange som Ove Bengt Berg her skriver er helt feil. Norge har en svært streng asylpolitikk, som til og med har fått påpakning av FN. Det er riktig at Rødt går for en mindre streng asylpolitikk. I budsjettforslaget for 2018 har Rødt foreslått 5000 kvoteflyktninger, det vil si 3 880 flere enn regjeringa har lagt opp til i sitt forslag. Kostnaden er beregna til 282 millioner kroner, en neglisjerbar del av statsbudsjettet.

      Jeg er enig i at alt skal kunne beregnes og at vi ikke må være redde for fakta. Imidlertid er det alt for stor grad av usikkerhet til å si noe klart om effekten av innvandring på offentlige budsjetter mange år framover slik flere kommentatorer på denne bloggen gjør på bombastisk grunnlag. Hvilket politisk krav skal utledes av disse opplysningene? Skal alle innvandrere kastes ut av Norge? Skal vi respektere asylretten?

      Virkningene på lønnsdannelsen av innvandring er etter mitt syn av større betydning enn virkningene på offentlige budsjetter. Det er også viktig å skille mellom ulike typer innvandring. Den virkelig store innvandringa de siste åra har vært arbeidsinnvandring fra EØS. Denne typen innvandrere er ofte langpendlere som ikke skal leve med et norsk kostnadsnivå. Flyktninger som sysselsettes må leve med et norsk kostnadsnivå i lang tid og vil derfor ikke påvirke arbeidsmarkedet på samme måte, de vil ikke kunne brukes til å erstatte norske arbeidere.

      Rødt har vedtatt at å kreve arbeidskontrakt med lønn i hht tariff for å få oppholdstillatelse til arbeid i Norge, mens det i dag bare er et krav at arbeidskontrakten skal tilfredsstille AML. Siden AML ikke inneholder lønnsbestemmelser er dette et strengere vilkår enn i dag. Borgerskapet ønsker ikke at disse innvandrerne skal ha norske betingelser fordi de da ikke vil kunne brukes på samme måte som brekkstang mot tariffavtalene. Et segregert arbeidsmarked basert på reservearbeidskraft fra Øst-Europa uten norske vilkår kombinert med en streng flyktningepolitikk er helt i tråd med deres ønsker.

  7. For min del er tall viktig for å forstå sammenhenger, så takk for tallene.
    For min del kunne tallene helst vært delt inn i mer sammenliknbare grupper, f.eks. land. Men her er vi prisgitt de som har gjort undersøkelsen.
    Det kunne også vært interessant å se hvor mye utbetalinger som går til de enkelte innvandrere og grupper av Nordmenn også, ikke bare skatter.
    En kommer ikke utenom at penger/lønn/kjøpekraft er viktig motivasjonsfaktor for insatts eller ønske om å innvandre til Norge, og at en følelse av rettferdighet er grunnlag for uforbeholden bidragslyst i samfunnet.
    Uten tall er det så lett å synes basert på tro i stedet for faktiske forhold.
    Så får en heller være litt fornuftig når en tolker de.
    For min del var det overraskende at iranere bidro mer enn polakker. Det vil ha konsekvenser for min vurdering av bidraget til fellesskapet i de næringer som polakker typisk er ansatt, og spekulasjon i hvordan disse næringene slipper unna skatt.

  8. En norsk kvinnelig Professor krever at SSB skal slutte med innvandrer-regnskap! Dette blir bedre og bedre med flere ISLAM-Mektige Kvinner i Norge.

  9. Mariette Lobo er jo interessant, ikke fordi det påstås at hun representerer det trotskistiske grenseløse globalistiske Internasjonale Sosialister, men fordi hun er sentralstyremedlem i Rødt og er leder av Rødts anti-rasistiske utvalg. Og har ansvar for et sjeldent omfattende vedtatt påstått antirasistisk program. Jeg har lest at Boye Ullmann har uttrykt sin uenighet og misnøye med Lobos politiske standpunkter. Men hvordan kan sentralstyremedlemmer i Rødt drive sin egen private politikk, i strid med resten av Rødt? Uten at partileder og resten av Rødts sentralstyre i så fall tar avstand fra hennes politikk? Hvorfor ikke? Hva har gjort at de har følt at de har tjent på å ikke imøtegå henne?
    Hvis det er riktig at Rødt bare skal ha 3 800 flere nye innvandrere enn Frp og alle de andre partiene, er jo ikke det noen forskjell å snakke om. Og et tilfredsstillende standpunkt. Men jeg kan ikke forstå at det er riktig at Rødt bare har profilert seg på så få flere årlige innvandrere enn alle de andre partiene, som 3 800. Inkludert Frp. Snarere tvert imot. Og jeg er ganske sikker på at det overveldende antallet av Rødts medlemmer, velgere og sympatisører oppfatter og heier på Rødt nettopp for at alle som vil til Norge for å arbeide eller få velferdsstatens ytelser, og bare vil hit, skal få komme. Hvis det ikke er riktig, synes jeg det ikke finnes noen annen mulighet enn at Rødt må gå ut og si det. Sånn at innlegga i Klassekampen om de damene som flere ganger i uka fikk innlegg der de meddelte sin følte skam, og nå føler kvalme over norsk innvandringspolitikk, også må begynne å følge skam og kvalme over Rødt. Og sånn at Åse Brandval i Klassekampen også må rette skytset mot Rødt.
    For øvrig har Jon Hustad i Dag og Tid vist at Frp bløffer om sin strenge innvandringspolitikk. Under Frp i regjering har Norge rekord i innvandring.
    Anonyme PerM hevder «Virkningene på lønnsdannelsen av innvandring er etter mitt syn av større betydning enn virkningene på offentlige budsjetter.». Jeg for min del er opptatt av begge deler, og de er like viktige å motarbeide. PerM fortsetter: «Et segregert arbeidsmarked basert på reservearbeidskraft fra Øst-Europa uten norske vilkår kombinert med en streng flyktningepolitikk er helt i tråd med deres ønsker.» Det er et sleipt påtatt og uriktig standpunkt å hevde at borgerskapet vil ha en streng innvandringspolitikk. Ikke vil Soros det, og ikke vil det mektige økonomiske høyre i Norge, EU og WEF det (stikkord: «venstre»s helt Chr. Meyer). De vil jo ha innvandrere som «asyl»søkere og flyktninger som innvandrere inn i hopetall, nettopp for å bruke dem som brekkstang for å redusere lønninger, arbeidsvilkår og offentlige velferdsytelser.
    Det som forener det norske og vestlige «venstre» med de dominerende og mektige økonomiske interessene, er som Rødts sentralstyremedlem Lobo kjemper for: ubegrensa innvandring.

    • Ove Bengt Berg skriver:

      «Det er et sleipt påtatt og uriktig standpunkt å hevde at borgerskapet vil ha en streng innvandringspolitikk. Ikke vil Soros det, og ikke vil det mektige økonomiske høyre i Norge, EU og WEF det (stikkord: «venstre»s helt Chr. Meyer). »

      Det er ikke påtatt og ikke er det sleipt heller. Det er jo dette som er politikken til borgerskapets viktigste partier i Norge, AP, FRP og H. At det finnes enkeltpersoner innafor borgerskapet som ønsker stor innvandring av begge typer er utvilsomt riktig. EU vil ha «Festung Europa». fri flyt innafor, mur utafor. Christine Meyer er heller ikke min helt, og jeg har ikke hørt andre si det heller. Jeg syns dette blir litt karikert.

      Verken Rødt eller SV har noen gang sagt i offisielle dokumenter at de har som mål at alle skal komme til Norge. Det blir derfor ikke særlig naturlig at de skal gå ut å ta avstand fra et slikt syn. Det kommer heller ikke et ubegrensa antall flyktninger til Norge for tida. Virkelighetsbeskrivelsen du tar utgangspunkt i blir derfor feil.

      Det er ikke noen stor uenighet i Rødt om flyktningpolitikk, men uenighetene er større i synet på arbeidsinnvandring. Rødt har i arbeidsprogrammet at en skal ta i mot 20000 kvoteflyktninger så jeg antar 5000 i budsjettforslaget er et første skritt. Det er grunnlag for å si at Rødt ønsker å ta i mot flere flyktninger enn i dag, men ikke at partiet ønsker at flest mulig skal komme til Norge. Partiet er også klar på å forsvare asylretten. Hva mener du om asylretten? Skal ingen få komme? Skal innvandrere som har vært bosatt i Norge i årevis sendes ut?

  10. I forrige tiårsperiode (2007-2016) viser tall fra UDI at det årlig vært mellom 4624 og 16041 flyktninger som har fått opphold i Norge. Dette inkluderer kvoteflyktninger i tillegg til asylsøkere. Det er dimensjonene her. Ikke at hele verden kommer til Norge. At dette beskjedne inntaket av flyktninger skulle velte Norges økonomi står ikke til troende.

  11. Apropos dobbeltmoral og innvandring. Jeg møtte i dag en gjeng med et stand i en matbutikk. De ville ha penger til Redingsselskapet. Jeg sa som sant var at etter at Siem Pilot hev seg med på Refuges wecome bølgen og begynte å frakte disse menneskene over middelhavet for menneskesmuglerne hadde jeg sluttet å tro på selskapet. For noen dager siden var det eksempelvis flere som druknet da de ikke ville bli berget av en Libysk kystvaktbåt, men svømte bort fra den mot et fransk skip. Og flere vil komme pga dette hasardiøse foretaket, sa jeg. Han som stod for snakkingen sa da at det var riktig at de hadde leid ut en båt der. Pengene de fikk inn skulle gå til de norske, forsikret han. Mitt spørsmål er da: Har de lov til dette? Jeg mener å ta penger bare for å redde norske – er ikke det rasistisk? Jeg tviler på at han snakket sant.

  12. Den pågående innvandringen ødelegger velferdsstaten Norge. Om den betyr noe for oss må innvandringen stanses og repatriering påbegynnes.

  13. PerM skreiv først at Rødt hadde et vedtak på 3 800 kvoteflyktninger. Men i siste innlegg har tallet økt til 20 000 — med 5 000 som en begynnelse. Eller som Rødts sentralstyremedlem Lobo skreiv i den nevnte artikkelen «I den situasjonen må vi stå frem som de som sloss hardest for at flest mulig får komme hit.» («Sloss» er hennes skrivefeil).

    For det første, jeg ser ingen grunn til å skille mellom ulike grupper av innvandrere. Asylanter er i all hovedsak økonomiske innvandrere fordi vi i praksis ikke gir asyl til reelle politiske undertrykte som Snowdon, Assange og Vanunu. (Som vi heller ikke ga til Trotsky før krigen). Reelle politiske asylanter vil uansett bare utgjøre et ubetydelig antall om vi skulle begynne med det. Asylinnvandringa begynte først etter innvandringsstoppen i 1975, som en måte å omgå innvandringsstoppen på.

    Pr 1. januar i år er det 724 987 innvandrere i Norge, pluss 158 764 norskfødte med innvandrerforeldre i følge SSB. Antallet innvandrere er på ti år litt mer enn dobla. Av ikke-nordiske innvandrere etter 1989 ble 23 % av disse 725 000 klassifisert som flyktninger, dvs 166 747 personer. Halvparten, 53 prosent, kommer fra Europa, i praksis fra Østeuropa. Dette er innvandrere som strukturelt er gjort mulig gjennom EØS-avtalen, og som har som formal å presse ned lønninger og norsk velferd.

    Norge har hatt Europas største innvandringsøkning i Europa mellom 2010 og 2015, og flyktninger utgjør hele 167 000 personer. «Det kom i 2016 også flere på grunn av flukt enn arbeid», iflg SSB. Det er derfor umulig å la være å anse også flyktninger som en del av massemigrasjonen til Europa og Norge.

    Det er nødvendig med en omfordeling, særlig gjennom skatten, for at alle i et samfunn skal oppnå et minimum av minste akseptabel levestandard. Det skjer i Norge i dag, om enn ikke godt nok. Men hvis en skal ta inn enda flere, hvert år, og som trenger enda mer av slik slik overføring, begynner det å nærme et spørsmål om betalingsviljen. I tillegg må noen tre ut av arbeidslivet for å gi plass til de nye. Trass i at de er i sin beste alder, mellom 20 og 35 år, har innvandra syrere en sysselsettingsgrad på 26 prosent, og somaliere på 27 prosent. Og når andre grupper har kommet i arbeid på heltid, går altfor mange av dem over på uførepensjon før fylte 50 år.

    PerM fastslår bare at disse utgiftene ikke har økonomisk betydning, og ikke vil velte velferdsstaten. Særlig fordi Rødt styrer den økonomiske politikken i Norge? Samtidig som hovedkravet til de humanitærmoralske og «venstre»-orienterte er «ikke innvandringsregnskap». Det er jo Chr. Meyers kamp for innvandring og mot «innvandringsregnskap» som både har gjort henne så populær blant «venstreorienterte» og gjort det vanskelig for dem å forstå hva striden i og om SSB dreier seg om. (Det er ikke noe regnskap, bare et forsøk på framskriving av alternative tendenser med kostnader).

    Det ledende dominerende økonomiske sjiktet i verden (utenom Kina og Russland) er samla tungt for masseinnvandring fra lavtlønna til høytlønna land over hele verden. For å øke sine egne inntekter og redusere offentlige utgifter til sosial omfordeling. Det er ikke rett at EU ikke er for det, men kommisjonen har møtt så kraftig motstand mot denne politikken at de er nødt til å dempe den litt, foreløpig. Sjølerklærte venstreorienterte i Vesten er voldsomt og entusiastisk enig med verdens styrende økonomiske sjikt i dette, inkludert det å splitte opp arbeiderklassen etter ulike «identiteter». I Norge står godhet, nestekjærlighet og moralsk humanisme i tillegg høyt. Slik en jobba i tida før den franske revolusjonen, eller enda tidligere.

    Det er interessant at Rødt og andre ikke vil gå tungt inn og begrunne sin innvandringsentuasiasme, kombinert med sin motstand mot å beregne kostnadene og de sannsynlige utfallene av sin politikk. De betrakter det som irrelevant at det ikke er Rødt, SVs , Venstres og KrFs økonomiske politikk som blir lagt til grunn når en vil ha så mange flere hvert år til Norge, som de vil. Og de alle mener at det er svært viktig å fortelle at de står for en liberal innvandringspolitikk der de aldri profilerer at de er enige i at ikke alle som vil skal få «opphold».

    • Jeg har ikke skrevet at Rødt har et vedtak på 3800. Jeg skrev at Rødt i sitt første forslag til Statsbudsjett har krevd 5000 kvoteflyktninger. 3800 flere enn regjeringa. Så er det vedtatt å ta inn 20000 kvoteflyktninger årlig i arbeidsprogrammet. Uansett er ikke dette dramatiske tall. Rødt har jo fått beregna kostnadene til dette i sitt forslag til statsbudsjett, så partiet er ikke mot dette.

      Jeg har heller ikke sagt at dette ikke kan ha økonomisk betydning. Jeg tror imidlertid ikke at dette velter velfedsstaten. Framskrivningene til Holmøy viser vel 10000 per innbygger i økte skatter i forhold til et ganske urealistisk referansealternativ med null innvandring. Heller ikke Frp går for dette, de støtter jo uregulert arbeidsinnvandring fra EØS. Så er det de basert på at situasjonen i 2013 mht sysselsetting av innvandrere vil vedvare fram til 2100. Mildt sagt usikkert. Jeg er ikke i mot prognoser lages, men disse kan ikke alene beestemme politikken. Og jeg støtter ikke Meyer i striden rundt SSB. At hun er venstresidas favoritt har gått meg hus forbi.

      Ove Bengt Berg skriver først at det har kommet omlag 167000 flyktninger etter 1989. Like etter skriver han at det samme antall har kommet mellom 2010 og 2016. Begge deler kan ikke være riktig samtidig, og det er det første som er riktig. At har hatt størst arbeidsinnvandring relativt sett fra EØS sammen med Storbritannia i perioden er riktig. Jeg er ikke for at denne skal være uregulert. Her er det ulike syn i Rødt. Jeg støtter flertallet som vil sette krav om arbeidskontrakt ihht norske lønns- og arbeidsvilkår.

      Det er relevant å skille mellom ulike typer innvandring. Det er nok glidende overganger mellom asylsøkere og arbeidsinnvandrere noen ganger, men da får disse ikke opphold. Kvoteflyktninger er uansett ikke grensetilfeller, dette er folk som har fått godkjent flyktningestatus av FN.Kun 23 prosent av innvandrerne som har kommet er flyktninger, men det er om disse nesten all offentlig debatt har vært. Kan det forklares med at disse som oftest har annen hudfarge og ikke minst religion enn arbeidsinnvandrerne?

      • Kan det ikke være mulig å la rasistkortet ligge?

        Uansett -SSBs pene framstilling viser at det bor i underkant av 800.000 «innvandrere i landet,innkludert barn født i Norge av to innvandrede-»
        Av disse utgjør den sammensatt gruppen-Asia med Tyrkia ,Afrika og Øst-Europa utenom EU + noen få til-ca.350.000.Og-det er denne gruppen som øker.Nettoinnvandringen synker,men det er ikke fra denne gruppen det foregår -returer.Om de har kommet som flyktninger,familiegjennforente-eller som arbeidsinnvandrere i en eller annen form,så er det denne relativt økende gruppe som utgjør en forholdsmessig stor andel av de som har lavest sysselsetning.
        Om det da skulle klargjøres for 20.000 kvoteflyktninger pr.år,mens tilsig av asyl-innvandrere av andre kategorier ikke reduseres-så vil hudfargen på ny-kommerne ikke ha betydning på belastningen på velferdsordningene.
        Ellers er ikke kr.40.000 pr.år for en tobarns familie noe å kimse av.Det er jo mer enn dagens langsomme struping av løpende pensjoner.I beste fall kunne det dempe kjøpepresset.Dessverre ville skatteviljen kunne synke fortere.

        Hvordan skal da hullene i budsjettene tettes-fra oljefondet?

        • Jeg har ikke dratt noe rasistkort. Bare stilt et spørsmål.

          Denne prognosen er usikker og bygd på et urealistisk referansealternativ. Jeg stiller meg skeptisk til at slike prognoser skal bestemme politikk.Venstresida bør ikke argumentere langs linjer. På samme måte vil en kunne argumentere for at innbyggerne i Bærum er mest lønnsomme siden de har høyest inntekt. Hele Norge bør derfor flyttes dit etter denne logikken.

          Disse prognosene er tvilsomme og verdien av dem er lavere j lenger fram i tida en kommer. Når SSB fikk beskjed om å lage disse framskrivningene av Brochmannutvalget mener jeg det er byråets plikt å utføre det de har fått beskjed om. Det ble da også gjort.Det betyr ikke at venstresida bør basere politikken sin på denne prognosen. Samme type argument kan brukes mot alle grupper med lave inntekter.

          Oljefondet kan brukes til å bygge opp land Norge har ødelagt. Det vil dempe flyktningestrømmen. Den siste tidas flyktninger kommer hovedsaklig fra ødelagte land i Midt-Østen og Nord-Afrika. Å stenge døra for de som kommer på grunn av vår krigføring er ikke noe sosialister eller kommunister bør gå for. Stopp krigene burde vært parolen. Hele verden vil ikke til Norge. Det er en myte.

  14. Samme argumentasjon blir brukt-for å få budsjettene i havn.
    Om de langsiktige prognoser ikke skal ligge til grunn-får man ta dagens tall inn over seg.
    Og om oljefondet -sympatisk nok,skulle brukes til gjennoppbygging av Syria og Libya-så blir statsbudjettbalansen dårligere.Omfordelingspotensialet blir da dårligere,og «de som tenger det mest,» får ta til takke med mindre.Spesielt om noen som trenger det aller mest skal stå først i køene.
    Da får vi mere av to nyspråksvarianter.:
    1.Progressiv forskjellsbehandling.Oslo skolene skal forses med ekstra elevtilskudd-på bekostning av andre Osloskoler.
    Eller-staten avkreves de ekstra midler.Noe hverken Bærumsbeboere eller underfinansierte skoler i Oslo vil sette pris på .
    2.Universelle økninger av barnetrygden-men med ekstra -midler til familier med mange barn.

    Det er mulig Rødt ikke står inne for disse dårlig skjulte ekstrabevilgninger til ny-kommere.Men den vanlige skattebetaler og lønnsmottaker forstår tegninga og regninga.Regninga kan bare gå -opp,om det skjer i form av nasjonal-,regional- og global omfordeling.Betalt av den vanlige skattebetaler-lønnsmottaker som pensjonist.
    Folket i Bærum vil neppe lide av det.
    Det er gjennværende Osloborgere ,utenom de hvite enklaver (neida -dette er ikke rasisme) som får ta støyten.

    • Bare en liten del av oljefondet brukes innenlands mens resten investeres på verdens børser. Det er litt av sistnevnte del jeg foreslår å bruke til å bygge opp land Norge har ødelagt. Det berører ikke statsbudsjettet i det hele tatt.

      • Det er jo et poeng.Oljefondet-alias Statens Pensjonsfond Utland-er ikke et pensjonsfond.
        Den mye omtalte handlingsregel er dog der,for at norsk økonomi ikke skal «koke over.»
        Da får man husholdere med de budsjettmidler som blir igjen,etter avsetninger/investeringer.
        Det medfører behov for prioriteringer-innen begrensede rammer.

        Å påføre regnskapene større utgifter må da kompenseres ved reduksjoner på passende -poster.Eller øke skatter og avgifter.Det vil komme tilsyne i regnskapene.Både årlige regnskaper og i budsjettene.
        Den nødvendige altruisme vil fort vise seg begrenset,når noen skal ha mer-på bekostning av noen som kunne ha like god bruk for midlene.Det finnes ikke noe «fred ,frihet og allting gratis.»Det som foregår er ikke «å sette grupper opp mot hverandre.»Det tas midler fra noen-til fordel for andre-som ikke har betalt skatt og/eller forsikringspremie.
        Fortsetter man med dette lenge nok,blir alle like fattige-og SPU må omgjøres til et minstepensjonsfond,der alle får like lite.Lenge før den tid vil skatteyterne bli aggresive skatteundragere.
        Da blir det slutt på omfordelingen-på alle plan.Liberalistene og de globale omfordelingfantaster får sine ønsker oppfyllt.
        Enda er det håp,om at de ikke lykkes.Vi får vel se,de av oss som lever lenge nok.

  15. Det kan være grunn til å stille spørsmålet om hvorfor det skal være en viktig sosialistisk oppgave i Norge å la enda flere fra svært fattige områder av verden, der svært mange verken kan lese eller har utdanning, skal få komme til Norge. Når det å la bare noen få av dem det gjelder komme til Norge, ikke kan løse noen grunnleggende problemer i verden. Det virker ikke som om en er opptatt av noen grunnleggende strukturelle problemer i verden med slike tiltak. Dette er først og fremst moralisme. Samtidig som det er avgjørende viktig for denne politikken å framstille den som å stå i motstrid til den internasjonale nyliberalistiske politikken. Men merkelig nok lager innvandringstilhengerne et skille mellom EU/EØS og øvrig internasjonal kapitalisme, et forsvar for en politisk-økonomisk forskjell de ikke vil klare å vinne med.
    Så er det karakteristisk at PerM først skriver «Kun 23 prosent av innvandrerne som har kommet er flyktninger, men det er om disse nesten all offentlig debatt har vært. Kan det forklares med at disse som oftest har annen hudfarge og ikke minst religion enn arbeidsinnvandrerne?», og så seinere trekker seg tilbake med «Jeg har ikke dratt noe rasistkort. Bare stilt et spørsmål.» Jeg tror det er nødvendig for den politiske linja PerM representerer, å opptre så åpenbart bevisst sleipt.

    Jeg fikk slippe til med denne artikkelen i Rødts tidsskrift «Rødt!», nå Gnist, der redaktøren velges på Rødts landsmøte: http://www.politikus.no/2016/06/ikke-flyktninger-men-uegna-innvandrere.html. Det representer mine synspunkter fortsatt.

    En sentral kamp står om utgiftene til innvandrerne kan bli så store at de vil belaste inntektene vesentlig, både med tanke på nøytrale begrep som «budsjettbalanse» og politisk motstand av hvordan utgiftene brukes, og om det kan bli brukt som en mobilisering mot et betydelig velferdsbudsjett som i Norge. PerM avviser det.

    Vi trenger ikke snakke om stoda i 2100, det er i grunnen svært lite sannsynlighet for å kunne fastslå stoda da. Det er bare miljøaktivister som fastslår nøyaktig stoda i 2100. Vi kan nøye oss med 2017. Innvandringsmotstanderen (vil jeg anta, i det minste imot muslimsk innvandring), Halvor Fosli, har på Storhaugs nettside skrivi noe om de. (Jeg aksepterer ikke John Færseths påstand om at noen som kommer med faktiske opplysninger må avvises per definisjon fordi de etter Færseths mening er fratatt troverdigheten 100 prosent). Ja, Fosli bør vurderes nøye (han er sterk tilhenger av Israels og landets politikk). Også stedet han slipper til på, HRS (også Israel-tilhenger). Men når han refererer tall fra statsbudsjettet, forutsetter jeg at han ikke har juksa. (Jeg skal ettergå dem seinere). Derimot refererer jeg ikke hans antagelser om hvor mye av barnetrygd og kontantstøtte og kriminalitetsbekjemping og -forebygging som går til innvandrerne.

    Fossli refererer (https://www.rights.no/2017/09/innvandring-integrering-og-statens-utgifter/):
    40 prosent av justisdepartementets budsjett for 2017 innvandring og integrering, asylmottak ikke medregna. Totalt 19 milliarder, og av disse 19 mrd går 16 mrd til bosetting av flyktninger og innvandrere. Å drifte Justisdepartementet koster 0,494 milliarder kroner i sammenlikning. I tillegg kommer utgifter til UDI på 4,6 milliarder. UDI kosta i 2006 1,3 mrd, i 2016 8 mrd og altså nå i år 4,6 mrd. Så finnes det andre åpenbare kostnader ekstra ved innvandringa både på helse-, sosial- og politibudsjettet. Vi snakker om godt over 20 milliarder til innvandringa i år. Som må antas å være et typisk år, særlig gitt gjennomslag for politikken om enda flere innvandrere.

    Til sammenlikning av andre offentlige utgifter koster Tolletaten 1,6 milliarder, Mattilsynet 1,3 milliarder, Landbruksdepartementet 0,167 milliarder og flom- og skredforebygging 0,272 milliarder. Bare Skatteetaten koster så mye som UDI; 6,4 milliarder.

    I et innlegg på Facebook skriver Johan Meyer (Venstre-medlem!), tidligere ministerråd i Kabul, om at de 3500 afghanske enslige, mindreårige afghanske flyktningene kostet 1,75 milliarder i året. Og da er det bare tatt hensyn til utgifter som går på innvandringsbudsjettet. Samtidig: «Norges totale bistand til Afghanistan det året var på rundt regnet 700 millioner kroner, altså 40% av utgiftene til enslige mindreårige asylsøkere». https://www.facebook.com/johankristian.meyer/posts/1598793686850260?pnref=story Men så er det fy-fy å si hvor mye mer effektivt pengene kan brukes i hjemlandet enn i Norge. For det sier jo Frp, og da må det være feil? Dette var riktignok et Venstre-medlem, men det kan han jo ikke bli lenge…

    Rødt, SV og Ap hamrer og hamrer på skatteletten som de rikeste får og har fått av H/Frp-regjeringa. Den var i siste fireårsperiode på 60 milliarder kroner, dvs 15 mrd per år. https://www.nettavisen.no/na24/siv-jensen-er-fornyd-med-60-milliarder-i-skatteletter/3423216626.html Anslått til 17,5 milliarder i år. Politisk mener altså Rødt, SV og Ap at disse 15 milliardene per år er et uhyre viktig politisk problem, mens de langt over 20 milliardene til innvandringskostnader er en nullitet, og umoralsk nærmere rasistisk å snakke om. Hvordan kan de øke sin politiske innflytelse med slike argumenter, utenom i det sjiktet blant litteraturvitere, skuespillere, sosialarbeidere og journalister som dominerer i mediene? Utenom de damene som har fast plass i Klassekampens debattspalter der de konkurrerer om å vise sin skam, og som nå har utvikla seg til en konkurranse i å være mest mulig kvalm?

    Spørsmålet om bruken av oljefondet og Norges internasjonale kriger er viktige spørsmål. Men det er ikke politisk mulig å mobilisere til noen demonstrasjon av noe omfang mot (den tidligere) krigen i Libya og mot Norges nåværende krigsdeltaking i Syria. Ikke er det viktig, og SV er dessuten ikke bare for sterk innvandring, de er jo også for disse krigene. Rødt har store problemer med Norges krigsdeltaking i Syria. Det er omkampen om «oktoberbarna» som mobiliserer. Fordi innvandring, og økt innvandring, til Norge, er viktigere enn antiimperialisme i dagens politiske Norge.

    • Jeg vil legge til at: Svenskene sliter mye med disse ensamkommande. Spesiellt de fra Marokko som har dannet gjenger og står for mye av storbykriminaliteten. ettersom de anslås å være så unge kan politiet heller ikke holde på dem. Man kan jo selv tenke seg hvordan det er i skolen. Hva om din datter på tretten/fjorten hadde gått i klassen til en slik Afghaner som egentlig var tjuesju. Såvidt jeg fikk med meg brukte svenskene et større beløp årlig på disse enn Afghanistans statsbudsjett. De partiene som ikke har fått med seg hva som foregår der, og mer og mer, her må være veldig kunnskapsresistente. Det vil si: De leser msm i Norge som holder nyhetene unna dem. Vi kjenner en veldig gammel dame her i byen som nå mister sin kommunale leilighet. Jeg trenger vel ikke å si hvorfor.
      Takk for et bra innlegg.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.