Innsidehistorien om saudienes lange knivers natt

4
Kronprins Mohammed bin Salman. Foto AFP.

Av Pepe Escobar.

Kongehuset til Saudi-Arabias kong Salman holder på å pønske ut en effektiv «anti-korrupsjons»-kommisjon». Han har utnevnt sin sønn kronprins Muhammad Bin Salman (heretter kalt MBS) som leder.

I første omgang har kommisjonen stengt inne 11 av kongehusets prinser, fire nåværende ministre og dusinvis av tidligere prinser/kabinett-sekretærer – alle anklaget for korrupsjon.  Heftige bankkontoer er frosset, private jetfly er satt på bakken.  Hele gruppen av disse høyprofilerte er «fengslet» i Riyadhs Ritz-Carlton hotell.


Denne artikkelen av Pepe Escobar ble først publlisert på  Asia Times. Oversatt til norsk av Ingunn Kvil Gamst og publisert på Derimot.no.


Det har brutt ut krig innenfor det saudiske kongehuset, slik Asia Times forutså tilbake i juli.  Ryktene har svirret i månedsvis om et kupp mot MBS.  I stedet var det som hendte at MBS kom dem i forkjøpet med sitt kupp.

En toppkilde innenfor et Midt-Østen-investeringsselskap, som i tiår har gjort avtaler med dette ugjennomsiktige saudiske kongehuset, gir oss et etterlengtet perspektiv:

«Dette er mer alvorlig enn det ser ut som.  Arrestasjonen av de to sønnene av den tidligere kong Abdullah, prinsene Miteb og Turki, var en fatal feiltakelse.  Dette setter nå kongen selv i fare.  Det er kun respekten for kongen som beskytter MBS.  Det er mange igjen i hæren som er mot MBS, og de er rasende fordi deres kommandører er arrestert».

Å si at den saudi-arabiske hæren er i opprør er ingen overdrivelse. «Han må arrestere hele hæren før han kan føle seg sikker».

Kronprins Mohammed bin Salman. Foto AFP.

Prins Miteb var inntil ganske nylig en seriøs kandidat til den saudiske tronen. Men den største profilen blant de arresterte er prins al-Waleed Bin Talal, eier av Kingdom Holdings, den største aksjeeier i Twitter, CitiBank, Four Seasons (luksushoteller), Lyft (transportselskap), og til ganske nylig i Rupert Murdochs Newscorp.   Al-Walleds arrestasjon knytter seg opp mot en av de viktigste sakene; total informasjons-kontroll.

Det finnes ikke noen informasjonsfrihet i Saudi-Arabia.  MBS kontrollerer alle de indre mediene (og også hvem som skal pekes ut som guvernører i regionene i landet). Men så er det de saudiske medier i sin helhet. MBS har som mål å «ta hånd om alle de store medieselskapene, og omorganisere dem til å passe inn i Saudi-Arabia».

Men hvordan i all verden havnet vi her?

Hemmeligheten bak utrenskningen

Historien startet i 2014 med hemmelige overveielser om en mulig «fjerning» av den daværende kong Abdullah. Men «en oppløsning av den kongelige familien ville føre til at man brøt opp lojaliteten til stammen, og at landet ville bli splittet opp i tre deler.  Det ville bli enda vanskeligere å sikre oljen, og oppløse de forskjellige institusjonene, hva nå de måtte  være der for, for  å unngå kaos».

I stedet ble det tatt en beslutning om å bli kvitt prins Bandar bin Sultan – som aktivt beskyttet salafist-jihadistene i Syria – og i stedet gi kontrollen for sikkerhetsapparatet til Mohammed bin Nayef.

Hvem som skulle etterfølge Abdullah var problemfritt. «Makten var delt mellom de tre største klanene: Kong Salman (og hans elskede sønn Mohammed);  sønnen til prins Nayef (den andre prins Mohammed), og til slutt sønnen til den døde kongen (prins Miteb, kommandør for Nasjonalgarden).  Men i praksis lot Salman MBS drive showet».

Og tabbene fulgte så slag i slag.  Det saudiske kongehuset tapte sin kamp om å gjøre slutt på regimet i Syria, og nå sitter de fast i en krig i Jemen som de ikke har sjanser til å vinne.  Og på toppen av det hele hindrer MBS dem i å utnytte The Empty Quarter (verdens største olje-reservat), et område som omfatter begge land.

Det saudiske finansdepartementet var nødt til å gå ut og låne på det internasjonale markedet.  Nøysomheten skulle herske – selv om nyheten om at MBS kjøpte en yacht til nesten en halv milliard dollar mens han drev rundt på den franske Rivieraen ikke ble særlig godt mottatt.

Mohammed bin Salmas beskjedne yacht Serene.

Virkelig politisk undertrykkelse er gjennomført, med  halshoggingen av shia-lederen Sheik Al-Nimr. Ikke bare shiaene i den østlige provinsen gjør opprør, men også sunni-provinsene i vest.

Etter hvert som regimets popularitet raste nedover lanserte MBS Vision 2030.  Teoretisk skulle det være en overgang fra olje; å selge ut deler av Aramco (det statlige oljeselskapet), og forsøke å få igang ny industri.  For å kjøle ned misnøyen kom det kongelige utbetalinger til prinser som fortsatt var lojale, og tilbakevirkende utbetalinger av lønninger til de uregjerlige massene.

Men Vision 2030 kan neppe gjennomføres så lenge majoriteten av produktive arbeidere i Saudi-Arabia består av utlendinger.  Å skape nye jobber reiser spørsmålet om hvor disse nye (dyktige) arbeiderne skal komme fra.

Med denne utviklingen har aversjonen mot MBS aldri sluttet å vokse.

«Det er tre større kongelige familier som har gått sammen mot de som nå styrer; familien til tidligere kong Abdullah, familien til tidligere kong Fahd og familien til tidligere kronprins Nayef».

Nayef – som kom inn i stedet for Bandar – står nært Washington og er svært populær i Langley for sine anti-terrorist aktiviteter.  At han ble arrestert tidligere i år gjorde CIA rasende, og også noen få grupper innenfor kongehuset. Det ble forstått som om MBS tvang seg inn i maktkampen.

Ifølge våre kilder «kunne han ha kommet unna arrestasjonen av CIA-favoritten Mohammed bin Nayef dersom han hadde glattet over det. Men MBS har nå krysset Rubicon, selv om han ikke er noen Cæsar. CIA betrakter han som fullstendig verdiløs».

Det kunne ha vært en slags stabilitet hvis de hadde gått tilbake til den tidligere maktfordelingen.  Den var delt mellom Sudairisene (uten MBS) og Chamarene (stammen til avdøde kong Abdullah).  Etter kong Salmans død, sier vår kilde at «MBS vil være isolert fra makten, den bør gis til den andre prins Mohammed (sønnen til Nahef). Og prins Miteb ville sikre hans posisjon».

MBS har handlet nettopp for å hindre at dette skal skje. Men vår kilde slår likevel fast: «Det vil bli et regimeskifte i nær framtid.  Den eneste grunnen til at det ikke har skjedd ennå er fordi den gamle  kongen er godt likt i familien sin.  Det er mulig at det vil bli en kamp som vil komme fra de militære, slik det var under kong Faruks dager i Egypt.  Og det vil muligens komme en hersker som ikke er så vennlig overfor De Forente Stater». 

Finnes det ‘moderate’ salafist-jihadister?

Før denne utrenskningen var det saudiske kongehuset opptatt av en sone der det skulle investeres 500 milliarder dollar.  Denne sonen strekker seg fra Saudi-Arabia til Jordan og Egypt, og ligger på Rødehavskysten, en slags etterlikning av Dubai.  Og den er i teorien planlagt ferdig i 2025, drevet av vind- og solenergi, og finansiert av verdien fra Aramco IPO og en fortsettelse av denne.

Parallelt med dette så har MBS trukket en annen kanin opp av hatten, og sverget på at Saudi-Arabias framtid er en sak om «simpelthen å gå tilbake til veien vi har fulgt – et moderat islam som er åpent overfor verden og for alle religioner».

I et nøtteskall er denne staten privat eid av en kongelig familie som er fiendtlig overfor alle slags prinsipper om frihet til å uttrykke seg, og overfor religion.  Deres ideologiske form for Salafist -jihadisme kan simpelthen ikke omformes til en ‘moderat’ stat bare fordi MBS sier det.

I mellomtiden vil det hope seg opp med utrenskninger, kupp og motkupp, og dette vil bli normen.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

 

4 KOMMENTARER

  1. Det har skjedd to alvorlige kupp i 2017; statskuppet i Saudi-Arabia og bedriftskuppet på Toten. Sistnevnte er imidlertid det alvorligste for verden, da jeg her hadde min sosioøkonomiske plattform for innføringen av InnGruppe-Demokratiet, først i Norge, så i verden, inklusive for Saudi-Arabia.

    Begge kuppmakerne delte begjæret etter luksus og store, dyre statussymboler. Veldig bittert for en asket å se at bedriften hvor man har slitt siden barndommen, ender opp som et middel for forbruk og miljøødeleggelse.

    Så slik er den kapitalistiske scene. Vi må her ikke glemme at Saudi-Arabia også er kapitalistisk, og kapitalismen er når alt kommer til alt en langt verre ideologi enn wahhabisme.

    • «Vi må her ikke glemme at Saudi-Arabia også er kapitalistisk…» som alle andre land. Dagens mometære system fordrer vekst, både lokalt, nasjonalt, internasjonalt og industrielt. Så når samtlige organisasjoner og nasjoner må vokse må de spise opp eller smelte sammen med andre, men det handler også om å overleve personlig. Så det blir en rasjonell og logisk beslutning: man samarbeider med de det er formålstjenelig, og overkjører der utfallet gir flere positve enn negative konsekvenser. For de(n) som sitter på makten i SA blir spørsmålet: for at jeg skal beholde posisjon og rikdom, hva lønner det seg for meg å gjøre: velge EU/USA eller Russland/Kina? Svaret gir egentlig seg selv. EU/USA er på vei ned, Russland/Kina er på vei opp. MBS velger opptur. Og russerne/kineserne har sikkert gitt MBS en bunt med gulrøtter og forutsetninger. En av disse kan være å rydde opp i Huset Saudi – for der er det fryktelig mye skit (se filmen «Taken»).
      Norge har, i alle fall offisielt, også muligheten til å velge side. Kanskje det er på tide ikke å lene seg militært østover, men heller gjøre det politisk, diplomatisk og forretningsmessig?

  2. Det høres ut som den eneste redningen for Saudi Arabia er å satse på vind- og solenergi i framtiden. Eksport av sand er ingen god løsning. Men det spørs om Saudi Arabia vil kunne klare å overleve uten en eller annen form for demokratisering eller bredere folkelig forankring (og ikke bare utbetaling av fete sjekker til befolkningen slik som i dag). Her er det vel ikke mye støtte å få feks fra EU hvor EU-kommisjonen mangler demokratisk forankring og kun er et underbruk av Tyskland. For Saudi Arabia kan det likevel kanskje være bedre å satse på samarbeid med Kina fremfor med det korrupte EU?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here