Av Ivar Austbø.
Under presidentvalget i 2016 mente kritikere at donasjoner til Clinton Foundation i stor grad ble gitt fra forskjellige aktører med forventning om motytelser i en eller annen form, og at Hillary Clintons politiske makt på den måten motiverte givere mer enn stiftelsens veldedighetsarbeid.
Utviklingen i donasjoner til stiftelsen en tid etter valget kan gi mer næring til mistanker om at det lå forventninger om politisk innflytelse bak pengestøtte.
International Business Times (IBT) melder nemlig at flertallet av selskapene som donerte til stiftelsen, ikke fornyet støtten i andre kvartal 2017. Og de nye støttespillerne som kom til var langt fra nok til å gjøre opp for dette svinnet.
IBT kontaktet også selv 50 selskaper som hadde støttet stiftelsen, og de 18 som svarte sa alle at deres støtte har opphørt.
Donna E. Shalala, en talsperson for stiftelsen, har tidligere forklart sviktende inntekter med at kritikere angrep dem med «tull», selvpålagte restriksjoner og at viktige personer som Bill Clinton var ute og drev kampanje for Hillary Clinton.
Norges rolle: bjellesau og åpen pengekiste
Norge har tidligere støttet Clinton med store beløp, men bidragene har betydelig minsket også fra norsk side etter toppåret i 2015.
Den rødgrønne regjeringa stilte en garanti på 800 millioner kroner for Clinton-stiftelsens veldedige arbeid, og Heikki Holmås fra SV sa at «– Vi jobber godt sammen med Bill Clinton og Clinton Foundation. Vi har pengene, og Clinton er knallgod til å samle folk for å skaffe bedre og billigere prevensjon til fattige kvinner.»
Dagbladet skrev i mai 2015 med støtte i Finansavisen at Norge har gitt 441 millioner kroner til Clinton Foundation, som angivelig skulle gå til bistand. I følge avisa er bare 10% gått til bistand, mens svært mye er gått til “administrasjon, reiser, lønninger og bonuser”.
I juni i fjor deltok utenriksminister Børge Brende (H) på årsmøtet i veldedighetsfondet Clinton Foundation. Givergleden økte dramatisk, og i 2014 ble det donert hele 129 millioner kroner til stiftelsen, mer enn tre ganger gjennomsnittsbidraget siden 2007, skriver Finansavisen i dag.
– I tillegg er det gitt tilsagn om, men ikke utbetalt, et samlet beløp på 31 millioner kroner, altså totalt 441 millioner kroner, sier kommunikasjonsrådgiver Veslemøy Lothe Salvesen i Utenriksdepartementet.
I artikkelen Merkelige sengekamerater pekte vi på de enorme summene ikke minst Norge og Saudi Arabia har gitt til Clinton Foundation. På den akkumulerte lista over givere på stiftelsens egne nettsider troner Norge sammen med Saudi-Arabia helt i toppen.
I 2014 øste utenriksminister Børge Brende 268 millioner norske skattekroner over i et prosjekt som var lansert og kontrollert av familien Clintons private stiftelse. Påskuddet var at det skulle gå til renere kokeovner for å redde kvinners liv i utviklingsland – og dessuten være fordelaktig for klimaet. Problemet var at kokeovnene ikke ga noen helseeffekt og ikke reduserte energiforbruket. Prosjektet var bortkastet. Norge fungerte som bjellesau som ble brukt til å skaffe andre givere til Clinton Foundation.
Mer problemer i vente?
Det er ikke bare minkende økonomisk støtte som kan gi grunn til bekymring for Clinton.
Justisdepartementet vurderer nå å opprette en spesialetterforskning for å få komme til bunns i stiftelsens rolle i forbindelse med den omstridte «Uranium One»-saken, der russiske interesser fikk fikk tilgang på amerikansk uran, samtidig som det fløt store pengestrømmer til Clinton-stiftelsen fra russiske aktører.
Nyheten om at justisdepartementet vurderer etterforskning kommer etter et langvarig press fra Trump-leiren om å se nærmere på Clinton-stiftelsens rolle, der presidenten selv på sedvanlig tilsynelatende udisiplinert vis har kritisert sin egen justisminister Jeff Sessions for å være for passiv overfor det Trump anser å være lovbrudd på demokratenes side.
Det er derfor ikke uten grunn at Adam Schiff, kongressrepresentant fra det demokratiske partiet, frykter for justisdepartementets uavhengighet under Trump.
Når det er sagt har Schiffs parti og deres støttespillere i mediene i stor grad bidratt til et nær kaldkrigsklima der alt som har med russisk innflytelse å gjøre kan bli mistenkeliggjort, og Russland har blitt tegnet opp som den store fienden. Så de kan til en grad takke seg selv for et fornyet kritisk søkelys på hva som skjedde under Obama-administrasjonen i forbindelse med Russland.
Russlands ble til de grader brukt av Clinton-kampanjen som syndebukk for valgtapet, etter en valgkamp der Hillary Clinton påførte seg selv problemer gjennom sine utspill og strategier, og fremstod som «ute av touch» med mye av det som rørte seg blant velgere
Og i iveren etter å bortforklare valget, og fortrinnsvis også få avsatt Trump, var det lite interesse for å skape ryddige avgrensninger mellom påstander om russisk såkalt «hacking av valget» på den ene siden, og alt mulig rart av mulige uregelmessigheter av mindre alvorlig art på den andre siden.
Det er også reist mange kritiske spørsmål om Clinton Foundations rolle på Haiti etter jordskjelvet. Her er en kritisk gjennomgang fra BBC. Og her er en fra ABC, og sjøl om de begge er holdt i en nøktern tone, gir de inntrykk av en stiftelse som ikke akkurat oppnådde så mye for folket på Haiti, men desto mer for venner og bekjente. Undersøkelsen til BBC viser at av de 9 milliardene dollar som ble gitt for å støtte Haiti gikk 90% til ikke-haitiske organisasjoner. Leder for den internasjonale hjelpegruppa IHRC var Hillary Clinton.