Kina fortsetter å dra ifra, men det er grenser for veksten

5

Målt etter kjøpekraft hadde Kina verdens største økonomi også i 2016. Avstanden til USA øker. Kina hadde i 2016 et BNP(PPP) ifølge Verdensbanken på $ 21.417 milliarder dollar. USAs var på $ 18.569 milliarder.

USAs nominelle BNP er naturligvis fortsatt større enn Kinas, men BNP (PPP) forteller økonomiens kjøpekraft er verdt. Så Kinas samlede kjøpekraft-BNP er nå 15% større enn USAs.

Nærmer seg Europa i BNP per innbygger

I kjøpekraft-BNP per innbygger nærmer Kina seg det laveste europeiske nivået (75% av Bulgarias og 50% av Portugals). Det gapet kan bli tettet ganske fort, så lav som veksten er i Europa.

Kina er verdens største eksportnasjon med en eksport verdt 2.011 milliarder dollar i 2016. USA er neststørst med 1.471 milliarder og Tyskland tredjestørst med 1.238 milliarder. Tyskland er med 46,8% av sin økonomi knyttet til eksport, langt mer følsom for svingninger på verdensmarkedet enn Kina med 22%.

USA har gått forbi Tyskland som eksportør i den perioden da tyskerne har vært tvunget av USA til å kutte eksporten til Russland.

Per august 2017 var USAs handelsunderskudd med Kina på 225.000 millioner dollar, og det er på linje med rekordåret 2015.

Kina er USAs største bank

Denne ubalansen gjør Kina til verdens største eier av amerikanske statsobligasjoner med 1.140 milliarder dollar. 29% av all offentlig USA-gjeld på utenlandske hender eies av Kina. Det gjør landet til USAs største bank.

Dette gjør det ikke så lett for Kina å dumpe dollaren. Men landet beveger seg gradvis vekk fra dette båndet. Det gjøres ved at Kina bruker sitt overskudd av utenlandsk valuta til å kjøpe realverdier i utlandet, som gruver, fabrikker, jord og eiendom.

Dels gjøres det ved gradvis å internasjonalisere yuan og tegne stadig flere handelskontrakter i yuan i stedet for i dollar. Det gjøres ved å bygge opp egne banksystemer, slik som AIIB, og egne betalingstjenester, som kan erstatte SWIFT. Og det gjøres ved å samle gull i store mengder, slik at man vil kunne bli i stand til å etabler yuan som en gullbasert valuta.

Foto: Shutterstock

Satser på gull

Kinas totale gullbeholdning (hvorav det meste er privat) er anslått til å ligge på over 20.000 tonn. Den offisielle gullbeholdninga er på 4.000 tonn, men det er altså svært langt unna den reelle gullbeholdninga i landet. USA har offisielt verdens største gullbeholdning med 8.133 tonn.

Kina, som er verdens største oljeimportør, tar neste skritt i av-dollarisering av verden. Landet vil lansere en ny standard for prising av oljekontrakter som vil gjøre det mulig for eksportører og importører å gå utenom dollar. Den nye standarden skal prises i yuan renminbi og vil være konvertibel til gull.

Det er Nikkei som melder dette. Dette markerer en hel ny epoke i verdens oljehandel, men også i det internasjonale valutaregimet. Kina og Russland har de seinere årene kjøpt opp store mengder gull på verdensmarkedet, samtidig som Kina er nummer èn og Russland nummer tre som gullprodusenter.

Olje er strategisk råvare nummer 1. Alle land har vært tvunget til å kjøpe dollar før de kunne kjøpe olje. Dermed er det en kontinuerlig og stor etterspørsel etter dollar. Og dermed kan The Fed i USA fortsette å dekke inn USAs underskudd ved å trykke dollar.

Alt tyder på at Kina og Russlan forbereder et nytt internasjonalt valutasystem der yuan og rubel blir knyttet til gull og der oljehandelen prises i en annen valuta enn dollar.

Men ikke noe tre vokser inn i himmelen, heller ikke det kinesiske.

En ny vitenskapelig studie som er utført av Det kinesiske petroleumsuniversitetet i Beijing, og som er finansiert av den kinesiske regjeringa viser at Kina antakelig når toppen for sin oljeproduksjon allerede i 2018.

Studien advarer om at dersom Kina ikke finner alternative kilder i form av «rikelige energiressurser» vil det undergrave bærekraften i Kinas økonomiske utvikling.

Kullproduksjonen i Kina vil ifølge den samme studie toppe allerede i 2020, mens gassproduksjonen vil nå toppen i 2040.

Og ikke bare det, men studien viser også at både kull, olje og gass viser en klar tendens til fallende EROI, altså hvor mye energi man har igjen for den energien man bruker for å skaffe den.

Forskerne skriver:

«Net energy analyses show that both coal and oil and gas production show a steady declining trend of EROI (energy return on investment) due to the depletion of shallow-buried coal resources and conventional oil and gas resources, which is generally consistent with the approaching peaks of physical production of fossil fuels. The peaks of fossil fuels production, coupled with the decline in EROI ratios, are likely to challenge the sustainable development of Chinese society unless new abundant energy resources with high EROI values can be found.»

Studien viser tydelig en fallende EROI i Kinas energiproduksjon.

I 1990 hadde Kinas kull en EROI på 35. I 2012 var den falt til 29 og er ventet å falle under 25 på ganske kort sikt. Kinas olje og gass hadde en EROI på 14 midt på nittitallet, men er nå nede på 9,9. Det store og viktige Daqing-feltet ventes å ha en EROI ned mot 5 på midten av 2020-tallet.

Den store kinesiske veksten krever stadig økende tilgang til energi. Den hjemlige produksjonen vil ikke kunne dekke denne økende etterspørselen. Så Kina vil bli mer og mer avhengig av energiimport. Det vil igjen presse energiprisene oppover på verdensmarkedet. En rapport fra HSBC viser at mesteparten av verdens oljeproduksjon allerede har nådd toppen og er nå på vei ned. Så det finnes ingen enkle løsninger på Kinas dilemmaer.

 

 

KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

  1. Vi vil neppe se igjen de energiprisene vi hadde før finanskrisa. Istedenfor vil vi se flere mislykkede stater og familier fra arbeiderklassen/middelklassen. Dette vil holde energiprisene nede, men også kjøpekraften, slik at det blir stadig mindre attraktivt å utvinne energikilder med lav EROEI. Fornybar energi er ikke forenbart med vekst, og krever først en avskaffelse av det kapitalistiske systemet for å bli et troverdig alternativ.

  2. Bra analyse i et land som har boligtilvekst/penger/gjelds økning som religion. Og kapitalistike systemet er = ubegrenset med tilvekst i en verlden med knappe resurser… Kina og Russland konmer å frigjøre seg fra fiat dollar systemet asap er mitt bet. Miltære hensyn blir pri 1. Gjelden USA har til Kina blir sekundær da USA nå prøver å bruke den overlegne militære styrke de har til å skydde SWIFT systemet. Utover det så kommer der nye monerære systemer pga ny teknologi. Helvetes viktige problemstillinger for oss som har energi tilganger i en verlden der energi er en knapp resurs. Kina og Russland er også aktoritære land med store interne problemer så…

    Pengersystemet og et strukturellt overtakk har hjulpet Vesten til å «beskatte» resten av verlden. Nå er det over om litt og da er tilveksten over og istedet blir det til å dele knappe resurser. Alternativt å bruke hersk og splitt strategier og opprette aktoritære stater i vesten med gigantiske ulikheter. Alternativ 2. er det man prøver først, siden slåssing og etter det kanskje;)

    Interessant også er at aktører kjøper opp alt av hard assets som finnes med hjelp av ponzi fiat penger nå.. Burde ikke vi ha en demokratisk diskusjon om problemstillinger rundt den bussnessen;)

  3. Er tallet på 22% for Kinas eksportandel egentlig riktig? Er ikke tallet heller rundt 9%?
    Altså at Kinas såbarhet sett opp mot svingninger i verdensmarkedet er mindre enn 22%?

    Hvordan prises energi i Kina? Bruker man et nyliberalistisk prinsipp om at energiprisen gjenspeiler marginalkostnaden (som kan være høy) eller benyttes det isteden et sosialistisk prinsipp hvor energiprisen isteden gjenspeiler gjennomsnittskostnaden (som feks kan være halvparten). I USA ser det ut som det går en grense for oljepris på 90 dollar fatet. Ligger oljeprisen over 90 dollar opplever USA stagnasjon i realøkonomien, investeringene stopper opp. Det blir en stagflasjon situasjon som løses ved å ta opp mer gjeld. Et kapitalistisk samfunn er avhengig av billig energi (og kanskje spesielt i USA hvor det er så veldig stor bilkjøring).

    Vi befinner oss nå altså på PeakOil. IEA har i flere år advart om at investeringene i energi (bla olje) er for små i verden og vil føre til oljemangel/energimangel rundt år 2020. Dagens lave oljeprisen gjør ikke situasjonen bedre når det gjelder å finansiere og motivere for nye investeringer i energi. Det ser ut som de lave oljeprisene har ført til at gjelden i verden har blitt ekstra høy. Når oljeprisen er lav er det mye av varer og tjenester som relativt sett er billig (pga lave transportkostnader) og dette gjør at folk og stater kan klare å ta opp enda mer gjeld. Verdens gjeld ligger nå på noe slikt som 327% av verdens BNP som er ekstremt høyt. Til og med den tyske finansminister Schäuble advarer nå om at gjelden er for høy og kan føre til økonomisk krise.

    Hvordan blir det i 2020? Får vi da oppleve fire kriser samtidig?
    Altså gjeldskrise, finanskrise, oljekrise og eldrebølge samtidig. Det høres rett og slett ut som et økonomisk totalsammenbrudd.

  4. Det finnes ingen enkle løsninger, men det finnes løsninger, og Kina er blandt landene som satser mest på alternative grønne teknologier for energi. Det er den logiske løsningen, og en tilgjengelig løsning.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here