Norske Skog: Absurd teater i flere akter

10
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

I disse dager blir skjebnen til den kriserammede papirprodusenten Norske Skog avgjort i forhandlingene mellom aksjeeierne og kreditorene, det vil si forskjellige typer investeringsfond som har spekulert i at selskap ikke kan betale gjelda si.

Gribbefondene slåss seg imellom om deling av bytte. Det er ikke noe vakkert syn.

Før valget gikk politikere fra Rødt til Høyre ut med ønsker om at staten skulle sikre arbeidsplassene. Og den norske staten er involvert, men på gribbenes side. Oljefondet har investeringer i milliarder i flere av disse fondene som Blackstone, BlackRock og Sampo

Dagens Næringsliv skriver 6/10:

Et selskap i nød tiltrekker seg investorer som spesialiserer seg på nettopp kriserammede selskaper, ofte såkalte hedgefond i London og USA. Det kan være store penger å tjene selv i de mest håpløse situasjoner dersom man inntar de riktige posisjonene og lykkes med å styre utviklingen til sin egen fordel.

Det er solgt kreditttapsforsikringer (CDSer) for 35 milliarder kroner i et selskap som har en negativ egenkapital på 558 millioner kroner! CDS (Credit default swap) er en type derivater som beskytter kreditorene.

I to omganger, i april 2016 og september 2017, bestemte en ekspertkomité av diverse banker og finansinstitusjoner at selskapet hadde misligholdt gjelda. Dette utløste milliardutbetalinger til investorer som har vedda på mislighold gjennom såkalte CDS-kontrakter.

I dag består kreditorene av to grupper:

«Seniorgruppa» som har sikrede lån, det vil si at de har pant i Norske Skogs sju fabrikker. Disse har i realiteten overtatt bedriften via et datterselskap.

Seniorgruppa består av det amerikanske investeringselskapet Blackstone, gjennom datterselskaper som GSO Capital Partners og Cyrus Capital, og dessuten andre investerings- og hedgefond som Ocean Wood Capital Partners, Blue Bay Capital, Santos Capital  og Sampo.

Talsmannen for seniorene er Sven Ombudstvedt. Han trakk seg konsernsjef i april i år etter å ha solgt ut alle sine aksjer, noe som sendte aksjekursen til bunns i selskapet han leda. Deretter bytta han side samtidig som han beholdt sin direktørlønn som etterlønn i Norske Skog.

«Juniorgruppa» som har usikrede lån. Om denne gruppa skriver Dagens Næringsliv:

Dette er en mangfoldig gruppe av ulike investorer, og det finnes ikke noe register som identifiserer dem. Norske Skog har selv sagt at selskapet har begrenset innsyn i hvem långiverne i denne gruppen faktisk er. DN har snakket med noen av dem, men de har ikke ønsket å stå frem med navn. Flere av dem er internasjonale forvaltningsselskaper spesialisert på investeringer i kriserammede selskaper. Ifølge nyhetsbyrået Debtwire består juniorgruppen blant annet av Contrarian Capital, Halcyon og Blackrock.

Disse spekulative fondene er vant med å operere i det skjule, profittere på kriserammede bedrifter, true med utpressing og rettsaker om de ikke får det som de vil. Talspersonen for «juniorgruppa» er anonym, men jobber for et internasjonalt forvaltningsselskap med base i USA,  ifølge DN.  Hvem disse usikrede obligasjonseierne er, har altså ligget i mørket helt til DN røper at BlackRock er med i «juniorgruppa».

BlackRock er verdens største kapitalforvalter og forvalter en kapital som er større enn alle lands BNP med unntak av USA og Kina. Oljefondet er nest største aksjeeier i BlackRock og er med i dette «gode» selskapet.

For mens EØS-avtalen hindrer staten i å gå inn på eiersida og redde arbeidsplassene i Norske Skog, er det ingenting som hindrer staten i å investere i de verste gribbefondene i verden.

Hvordan har vi endt opp her?  Og hva sier de politikerne som før valget lovet å redde Norske Skog?

Dette er absurd teater, men kan fort forvandles til en gresk tragedie for de ansatte i selskapet og for hele den norske skognæringen.

 

Denne artikkelen ble først publisert på Øyvind Andresens blogg.

KampanjeStøtt oss

10 KOMMENTARER

  1. Vi har endt opp her fordi vi er en gjeng med naive nisser som trur at makteliten – globalt/nasjonalt/regionalt eller kommunalt – har den ringeste interesse for hvermansens ve og vel. Vi veit at de juger 24/7 og likevel er vi med og leker deres spill. Da blir det absurd.

  2. Kanskje noen kunne grave litt dypere i denne saken? Hvilken rolle hadde det såkalte distriktpartiet – Senterpartiet i denne saken. Stikkord Kolbjørn Almlid og Reidea Due? Hvem gamblet med distriktarbeidsplasser og tapte? Hvorfor stilles ikke disse strategene til veggs? Og er det et radikalt krav at fabrikken skal reddes – nå?

    • Det som også er interessant er: Hvem forsynte Sveås med 24 mill til aksjekjøp slik at han kunne tre inn i styreledelsen og påvirke forhandlingsprosessen?

  3. Kanskje man her får en parallell til konkursen i RenoNorden Norge?

    Oppkjøpsfondene Accent Equity Partners og Cap Vest kjøpte seg inn i RenoNorden i 2011. Deretter startet det en gedigen ubyttefest i selskapet. Og nå er altså selskapet konkurs og har stoppet sin søppeltømming i rundt 130 norske kommuner. Det lukter styrt konkurs hvor selskapets mål trolig har vært å ta opp mye gjeld og samtidig tappe selskapet for store midler for deretter til slutt å slå seg selv konkurs. Mange kommuner har nå overtatt biler og ansatte fra RenoNorden og fortsetter virksomheten videre i kommunal regi. Det skremmende ved dette er også at kommunene ikke lenger kan stole på at privat næringsliv leverer de tjenester som de har lovet å levere i kontrakts form. Og også det at en konkurs kan omfatte mange kommuner i Norge samtidig. Konkursen i VeiReno var bare starten.
    http://frifagbevegelse.no/nyheter/eierne-tok-ut-flere-hundre-millioner-for-soppelgigant-gikk-konkurs-6.158.489461.61a6a42038

    Hvis TISA kommer så er det ikke lenger mulig for kommunene å kunne ta over renovasjon i slike situasjoner bortsett fra rent midlertidig, før kommunen igjen er tvunget til å finne en ny privat leverandør. Det samme kan også skje med feks helsetjenester hvor private helseforetak kan slå seg selv konkurs. I krisetider kan private foretak komme under press og kan benytte teknikker med konkurs som en mulig løsning for å opprettholde rentabiliteten.

    Hvis Norske Skog går konkurs vil det kanskje være mulig for den norske stat å kunne kjøpe opp de norske fabrikkene ganske billig?

    • Det spørs om ikke norsk konkurslovgiving bør gjennomgås. Er det ikke slik i utlandet at en konkurs i noe slikt som Norske Skog ville ha ført til at selskapet måtte ha fortsatt sin drift i et helt år etter konkurs (og at selskapet da altså måtte ha satt av midler i gode tider til en slik ekstra driftsperiode)?

    • Vedr. RenoNorden og konkursen deres er helt sikkert antakelsen om spekulasjon korrekt.

      I tillegg kan man se det fra en morsom kommunal synsvinkel; en del av RenoNordens plan for dette stuntet var å sikre seg anbud ved å tilby en pris på tjenestene som var såpass urealistisk lav at det strengt talt er helt utenkelig at de som tildelte kontrakt ikke forsto at RenoNorden ville måtte gå i tap på avtalen. Kommunen (i hvert fall her i byen, Kragerø) må ha forstått hele tiden at det ville bli snakk om et svært tidsbegrenset engasjement for RenoNorden før de ville måtte trekke seg fra kontrakten pga. manglende virkelighetsorientering vedr. reélle kostnader for utføring av oppdraget. Hvis vi antar at kommunen hele tiden hadde planer og var klar til å overta renovasjonen selv når RenoNorden var ferdig kokt, var perioden med RenoNorden bak rattet bare et tilfeldig, men alltid kjærkomment kortvarig innslag av å få nødvendige tjenester utført til underpris så lenge leverandøren klarte, før kommunen overtok selv igjen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here