Xi Jinpings veikart til den kinesiske drømmen

0

Av Pepe Escobar.

Nå som president Xi Jinping behørig har blitt opphøyet til Det Kinesiske Kommunistpartiets Pantheon (gudenes tempel) i selskap med Mao Zedongs tanker og Deng Xiaopings teorier, vil verden få nok av tid til å fordøye meningen i «Xi Jinpings tanker om sosialisme på kinesisk for en Ny Æra».

I sin 3 1/2 time lang tale ved begynnelsen av partikongressen, pekte han ut et et ganske forenklet «sosialist-demokrati» – der han fremhevet dette demokratiets dyder som den eneste motstykket til vestlige liberale demokratier.  Rent økonomisk er debatten fortsatt åpen om disse framtidsdrømmene ligner mer «en kinesisk form for neoliberalisme».


Denne artikkelen av Pepe Escobar ble først publisert i  Asia Times. Oversatt til norsk av  Ingunn Kvil Gamst og publisert i derimot.no


Alle milepæler for Kinas umiddelbare framtid er bestemt.

«Et moderat velstående samfunn» i 2020.
Et grunnleggende modernisert samfunn i 2035.
En rik og mektig sosialist-nasjon i 2050.

Xi selv har siden 2013 pakket denne prosessen inn i ett mantra; «Den kinesiske drømmen».  Denne drømmen må realiseres i løpet av litt met enn tre tiår.

Den ubønnhørlige moderniseringen fra Dengs reformer har vart i litt mindre enn fire tiår.  Ny historie forteller oss at det ikke er noen grunn til å tro at fase 2 i denne Sino-renessansen (kinesiske renessansen, overs.) ikke vil bli nådd.

Xi understreket «at drømmen til det kinesiske folket og de til andre folk rundt i verden er nøye knyttet sammen.  Realiseringen av den kinesiske drømmen vil ikke være mulig uten et fredelig internasjonalt miljø og en stabil internasjonal orden».   

Han nevnte ganske kort at Den Nye Silkeveien, altså Belt and Road-Initiativet (BRI), har «skapt et gunstig miljø for hele landets utvikling».  Han dvelte ikke ved BRIs ambisjoner og ekstraordinære omfang, slik han gjør på alle internasjonale toppmøter, og som han også gjorde i Davos tidligere i år.

Men det var likevel implisitt i at det Xi definerte som «et samfunn med en felles skjebne for menneskeheten» – ville BRI være Kinas ultimate verktøy for å oppnå dette. BRI – en geopolitisk/geoøkonomisk visjon, det er faktisk Xis – og Kinas – måte å organisere det utenrikspolitiske ideen og dens drivkraft fram til 2050.

Xi Jinping og Vladimir Putin samarbeider tett om sine eurasiske prosjekter.

Xi har helt klart forstått at globalt lederskap innebærer å være den som skaffer gode sambandsnett, finansierer av infrastruktur, frembringer omfattende teknisk assistanse,  sørger for maskinvare-oppbygging og myriader av annet utstyr til «modernisering». Og dette gjøres mest av alt til det globale sør.

Det vil ikke skade at denne handelen/businessen/investerings-offensiven hjelper til å internasjonalisere yuan-valutaen.

Det er lett å glemme at BRI, et multinasjonalt sammenkoblingssystem uten like som en  økonomisk lenke fra Asia til Europa og Afrika ble annonsert for bare tre år siden i Astana (Sentral-Asia) og Jakarta (Sørøst-Asia).

Det som opprinnelig ble kjent som Silkeveiens økonomiske område og det 21. århundres maritime Silkevei ble godkjent av Det Tredje Plenum av det kinesiske kommunistpartiet i november 2013.  Først etter offentliggjøringen av dokumentet «Visjoner og handlinger for byggingen av et felles Silkevei- økonomisk-område og det 21. århundres maritime Silkevei» – fikk hele prosjektet navnet BRI i mars 2015.

Etter den offisielle kinesiske tidsplanen er vi bare ved begynnelsen av fase 2.  Fase 1, fra 2013 til 2016, var «mobilisering». «Planene» for tidsrommet 2016 til 2021 er såvidt i gang (og det forklarer hvorfor få større prosjekter er i gang). «Implementeringen» er det meningen man skal starte opp med i 2021, ett år før Xis nye periode går ut. Og den skal vare helt til 2049.

Horisonten er derfor 2050, det sammenfaller med Xis drøm om en «rik og mektig sosialistisk nasjon».  Det finnes simpelthen ikke noe annet sammenlignbart program til dette inklusive, langtrekkende, finansielt solide utviklingsprogrammet på verdensmarkedet.  Iallfall ikke i Indias og Asia-Afrika vekstkorridor (AAGC).

Vi vil ha BRI, vi vil reise.

Det begynner med Hong Kong.  Når Xi sier «Vi vil fortsette å støtte Hong Kong og Macao  ved å integrere deres utvikling med den generelle utviklingen i landet».  Han mente at Hong Kong er ment å bli et stort BRI finans-senter – byens nye rolle etter at de til nå har vært en forretnings-tilrettelegger mellom Kina og Vesten.

Hong Kong har det som trengs; konvertibel valuta; meget mobil kapital; lovregler; ingen skatt på renter, utbytte og kapitalgevinst; full tilgang til Kinas kapital-marked og sparepenger; og ikke minst – Beijings støtte.  Også drømmen om en myriade av finanspakker (offentlige, private; gjeld av egenkapital, verdipapirer med lange eller korte terminer).

Fra Shenzhen, en av byene rundt Perle-elvens (Perlefloden) delta. Dette var en liten fiskelandsby ved Hong Kong før Kinas økonomiske soner ble opprettet. I 2006 hadde byen med forsteder over 8 millioner innbyggere og i dag rundt 18 millioner. Alle byene i dette deltaet anslås nå å nærme seg 80 millioner – en kolossal økonomisk dynamo.

Hong Kongs BRI-rolle vil være den totale pakken for et internasjonalt finans-senter (risikovillig kapital; privat egenkapital; flyt av aksjer og verdipapirer; investeringsbanker; fusjoner og oppkjøp; forsikring) – med lenker til Greater Bay Area – de 11 byene i Perle-elv-deltaet (inkludert Guangzhou og Shenzhen) med både lettere og tyngre produksjon; høyteknologiske kapitalister med risikokapital, oppstartsprosesser; investorer; og topp forsknings-universiteter.

Dette understreker Xis hensikt med innovasjonen: «Vi vil styrke grunnforskning på utvalgte vitenskaper, lansere større nasjonal forskning og teknologiske prosjekter, og prioritere innovasjon i generell nøkkel-teknologi og i revolusjonerende teknologi».

Å integrere Greater Bay Area (Perle-elvens delta med kanskje 80 millioner innbyggere, overs.) er ment å inspirere, fyre opp under, og på noen måter forme noen av BRIs nøkkelprosjekter  og den eurasiske landforbindelsen fra Xinjiang til det vestlige Russland (der Kina og Kazakhstan aktivt holder på med å utarbeide sin frihandels-sone i Khorgos).  Dette er den økonomiske korridoren Kina-Mongolia-Russland.

Videre:

Forbindelsen fra de sentral-asiatiske punktene til Vest-Asia – Iran og Tyrkia.

Den økonomiske korridoren fra Kina til Pakistan (CPEC) fra Xinjiang hele veien til Gwadar i Det Arabiske hav – den har muligheter til å sette i gang en «økonomisk revolusjon» ifølge Islamabad.

Den kinesisk-indo-kinesiske korridoren fra Kunming til Singapore.

Korridoren Bangladesh – Kina – India- Myanmar (BCIM) (forutsatt at India ikke vil boikotte den).

Den maritime Silkeveien fra kysten av Sørøst-Kina hele veien til Middelhavet, og så fra Pireus til Venezia.

Frakt-tog fra Yiwu til London.  Frakt-tog fra Shanghai til Teheran.  Gassrørledning fra Turkmenistan til Xinjiang.  Disse er allerede fakta på bakken.  Sammen med dette kommer teknologier og verktøy for  bedre infrastruktur – sammen med nettverk for høyhastighetstog, kraftstasjoner, rørledninger, solenergi-kraftverk, motorveier, bruer, havner –  alt vil være nøye knyttet sammen, finansiert av Asia Infrastructure Investment Bank (AIIB) og det sikkerhets-økonomiske samarbeidet med Shanghai Cooperation Organization (SCO).

Alt dette iverksettes for å bygge ut det nye Eurasia fra Shanghai til Rotterdam.  Eller for å sitere Vladimir Putins originale visjon, til og med før  BRI ble lansert, «fra Lisboa til Vladivostok».

Xi sa det ikke rett ut, men Beijing vil gjøre alt for å bli så uavhengige som mulig av systemet til Western Central Bank med Bank of International Settlements (BIS). Hensikten er at så mange handelsavtaler som mulig skal være til fordel for yuan-baserte transaksjoner eller direkte avtaler.

Petrodollar vil bli mer og mer forbigått (det skjer allerede mellom Kina og Iran, og Beijing vil så snart som mulig forlange dette av Saudi-Arabia).

Sluttresultatet, rundt 2050, vil kanskje, når det uunngåelige har skjedd og petrodollaren har forfalt, ha et integrert marked på 4 -5 milliarder mennesker som for det meste bruker lokal valuta i handel, både hjemme og utenlands.  Eller de vil bruke en rekke andre valutaer (yuan – rubler – rial – yen – rupier).

Xi har lagt ut Kinas kort – og veikartet – på bordet.  Når det gjelder den kinesiske drømmen – så er den nå klar:  Vi vil ha BRI – vi vil reise!

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forrige artikkelCatalonia erklærer seg uavhengig, Spania oppløser parlamentet
Neste artikkelIngen peiling på hvor helsedataene våre tar veien