Xi Jinpings veikart til den kinesiske drømmen

13

Av Pepe Escobar.

Nå som president Xi Jinping behørig har blitt opphøyet til Det Kinesiske Kommunistpartiets Pantheon (gudenes tempel) i selskap med Mao Zedongs tanker og Deng Xiaopings teorier, vil verden få nok av tid til å fordøye meningen i «Xi Jinpings tanker om sosialisme på kinesisk for en Ny Æra».

I sin 3 1/2 time lang tale ved begynnelsen av partikongressen, pekte han ut et et ganske forenklet «sosialist-demokrati» – der han fremhevet dette demokratiets dyder som den eneste motstykket til vestlige liberale demokratier.  Rent økonomisk er debatten fortsatt åpen om disse framtidsdrømmene ligner mer «en kinesisk form for neoliberalisme».


Denne artikkelen av Pepe Escobar ble først publisert i  Asia Times. Oversatt til norsk av  Ingunn Kvil Gamst og publisert i derimot.no


Alle milepæler for Kinas umiddelbare framtid er bestemt.

«Et moderat velstående samfunn» i 2020.
Et grunnleggende modernisert samfunn i 2035.
En rik og mektig sosialist-nasjon i 2050.

Xi selv har siden 2013 pakket denne prosessen inn i ett mantra; «Den kinesiske drømmen».  Denne drømmen må realiseres i løpet av litt met enn tre tiår.

Den ubønnhørlige moderniseringen fra Dengs reformer har vart i litt mindre enn fire tiår.  Ny historie forteller oss at det ikke er noen grunn til å tro at fase 2 i denne Sino-renessansen (kinesiske renessansen, overs.) ikke vil bli nådd.

Xi understreket «at drømmen til det kinesiske folket og de til andre folk rundt i verden er nøye knyttet sammen.  Realiseringen av den kinesiske drømmen vil ikke være mulig uten et fredelig internasjonalt miljø og en stabil internasjonal orden».   

Han nevnte ganske kort at Den Nye Silkeveien, altså Belt and Road-Initiativet (BRI), har «skapt et gunstig miljø for hele landets utvikling».  Han dvelte ikke ved BRIs ambisjoner og ekstraordinære omfang, slik han gjør på alle internasjonale toppmøter, og som han også gjorde i Davos tidligere i år.

Men det var likevel implisitt i at det Xi definerte som «et samfunn med en felles skjebne for menneskeheten» – ville BRI være Kinas ultimate verktøy for å oppnå dette. BRI – en geopolitisk/geoøkonomisk visjon, det er faktisk Xis – og Kinas – måte å organisere det utenrikspolitiske ideen og dens drivkraft fram til 2050.

Xi Jinping og Vladimir Putin samarbeider tett om sine eurasiske prosjekter.

Xi har helt klart forstått at globalt lederskap innebærer å være den som skaffer gode sambandsnett, finansierer av infrastruktur, frembringer omfattende teknisk assistanse,  sørger for maskinvare-oppbygging og myriader av annet utstyr til «modernisering». Og dette gjøres mest av alt til det globale sør.

Det vil ikke skade at denne handelen/businessen/investerings-offensiven hjelper til å internasjonalisere yuan-valutaen.

Det er lett å glemme at BRI, et multinasjonalt sammenkoblingssystem uten like som en  økonomisk lenke fra Asia til Europa og Afrika ble annonsert for bare tre år siden i Astana (Sentral-Asia) og Jakarta (Sørøst-Asia).

Det som opprinnelig ble kjent som Silkeveiens økonomiske område og det 21. århundres maritime Silkevei ble godkjent av Det Tredje Plenum av det kinesiske kommunistpartiet i november 2013.  Først etter offentliggjøringen av dokumentet «Visjoner og handlinger for byggingen av et felles Silkevei- økonomisk-område og det 21. århundres maritime Silkevei» – fikk hele prosjektet navnet BRI i mars 2015.

Etter den offisielle kinesiske tidsplanen er vi bare ved begynnelsen av fase 2.  Fase 1, fra 2013 til 2016, var «mobilisering». «Planene» for tidsrommet 2016 til 2021 er såvidt i gang (og det forklarer hvorfor få større prosjekter er i gang). «Implementeringen» er det meningen man skal starte opp med i 2021, ett år før Xis nye periode går ut. Og den skal vare helt til 2049.

Horisonten er derfor 2050, det sammenfaller med Xis drøm om en «rik og mektig sosialistisk nasjon».  Det finnes simpelthen ikke noe annet sammenlignbart program til dette inklusive, langtrekkende, finansielt solide utviklingsprogrammet på verdensmarkedet.  Iallfall ikke i Indias og Asia-Afrika vekstkorridor (AAGC).

Vi vil ha BRI, vi vil reise.

Det begynner med Hong Kong.  Når Xi sier «Vi vil fortsette å støtte Hong Kong og Macao  ved å integrere deres utvikling med den generelle utviklingen i landet».  Han mente at Hong Kong er ment å bli et stort BRI finans-senter – byens nye rolle etter at de til nå har vært en forretnings-tilrettelegger mellom Kina og Vesten.

Hong Kong har det som trengs; konvertibel valuta; meget mobil kapital; lovregler; ingen skatt på renter, utbytte og kapitalgevinst; full tilgang til Kinas kapital-marked og sparepenger; og ikke minst – Beijings støtte.  Også drømmen om en myriade av finanspakker (offentlige, private; gjeld av egenkapital, verdipapirer med lange eller korte terminer).

Fra Shenzhen, en av byene rundt Perle-elvens (Perlefloden) delta. Dette var en liten fiskelandsby ved Hong Kong før Kinas økonomiske soner ble opprettet. I 2006 hadde byen med forsteder over 8 millioner innbyggere og i dag rundt 18 millioner. Alle byene i dette deltaet anslås nå å nærme seg 80 millioner – en kolossal økonomisk dynamo.

Hong Kongs BRI-rolle vil være den totale pakken for et internasjonalt finans-senter (risikovillig kapital; privat egenkapital; flyt av aksjer og verdipapirer; investeringsbanker; fusjoner og oppkjøp; forsikring) – med lenker til Greater Bay Area – de 11 byene i Perle-elv-deltaet (inkludert Guangzhou og Shenzhen) med både lettere og tyngre produksjon; høyteknologiske kapitalister med risikokapital, oppstartsprosesser; investorer; og topp forsknings-universiteter.

Dette understreker Xis hensikt med innovasjonen: «Vi vil styrke grunnforskning på utvalgte vitenskaper, lansere større nasjonal forskning og teknologiske prosjekter, og prioritere innovasjon i generell nøkkel-teknologi og i revolusjonerende teknologi».

Å integrere Greater Bay Area (Perle-elvens delta med kanskje 80 millioner innbyggere, overs.) er ment å inspirere, fyre opp under, og på noen måter forme noen av BRIs nøkkelprosjekter  og den eurasiske landforbindelsen fra Xinjiang til det vestlige Russland (der Kina og Kazakhstan aktivt holder på med å utarbeide sin frihandels-sone i Khorgos).  Dette er den økonomiske korridoren Kina-Mongolia-Russland.

Videre:

Forbindelsen fra de sentral-asiatiske punktene til Vest-Asia – Iran og Tyrkia.

Den økonomiske korridoren fra Kina til Pakistan (CPEC) fra Xinjiang hele veien til Gwadar i Det Arabiske hav – den har muligheter til å sette i gang en «økonomisk revolusjon» ifølge Islamabad.

Den kinesisk-indo-kinesiske korridoren fra Kunming til Singapore.

Korridoren Bangladesh – Kina – India- Myanmar (BCIM) (forutsatt at India ikke vil boikotte den).

Den maritime Silkeveien fra kysten av Sørøst-Kina hele veien til Middelhavet, og så fra Pireus til Venezia.

Frakt-tog fra Yiwu til London.  Frakt-tog fra Shanghai til Teheran.  Gassrørledning fra Turkmenistan til Xinjiang.  Disse er allerede fakta på bakken.  Sammen med dette kommer teknologier og verktøy for  bedre infrastruktur – sammen med nettverk for høyhastighetstog, kraftstasjoner, rørledninger, solenergi-kraftverk, motorveier, bruer, havner –  alt vil være nøye knyttet sammen, finansiert av Asia Infrastructure Investment Bank (AIIB) og det sikkerhets-økonomiske samarbeidet med Shanghai Cooperation Organization (SCO).

Alt dette iverksettes for å bygge ut det nye Eurasia fra Shanghai til Rotterdam.  Eller for å sitere Vladimir Putins originale visjon, til og med før  BRI ble lansert, «fra Lisboa til Vladivostok».

Xi sa det ikke rett ut, men Beijing vil gjøre alt for å bli så uavhengige som mulig av systemet til Western Central Bank med Bank of International Settlements (BIS). Hensikten er at så mange handelsavtaler som mulig skal være til fordel for yuan-baserte transaksjoner eller direkte avtaler.

Petrodollar vil bli mer og mer forbigått (det skjer allerede mellom Kina og Iran, og Beijing vil så snart som mulig forlange dette av Saudi-Arabia).

Sluttresultatet, rundt 2050, vil kanskje, når det uunngåelige har skjedd og petrodollaren har forfalt, ha et integrert marked på 4 -5 milliarder mennesker som for det meste bruker lokal valuta i handel, både hjemme og utenlands.  Eller de vil bruke en rekke andre valutaer (yuan – rubler – rial – yen – rupier).

Xi har lagt ut Kinas kort – og veikartet – på bordet.  Når det gjelder den kinesiske drømmen – så er den nå klar:  Vi vil ha BRI – vi vil reise!

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

KampanjeStøtt oss

13 KOMMENTARER

  1. Dette er selvsagt bedre enn den amerikanske drømmen, men jeg må si at kommunisme 5.0 med Tolfa som de europeiske allmenningers fyrlys, er langt mer forlokkende!

    • «Den amerikanske drømmen» hadde sin tid, og den tiden er definitivt over. Når det gjelder kina (og Vietnam) så kan disse landene bare beskrives som råkapitalistiske i enhver forstand. «Sosialisme på kinesisk». Tullprat i en forsamling av lydhøre.

  2. I en verden med knappe resurser.

    Penger er viktig…..

    «Beijing vil gjøre alt for å bli så uavhengige som mulig av systemet til Western Central Bank med Bank of International Settlements (BIS).»

    Alternativet er verre men vi får en monetær konkurranse og jeg trur ikke at fiat penger blir vinneren……

  3. En milliard eller to to til mennesker på ellevill forbrukertripp verden rundt i fly, med villa, egen bil og tilbud om refinansiering av alle Deres kredittkort uten sikkerhet på fem minutter, bare klikk her? Det er liksom to helt inkompatible drømmer som blandes til et umulig mareritt her.

    • Ja, eller man kan kuppe storebrors bedrift, hvis man har tilgang til en liten leiehær av flygende aper. Bede Ho og Nordeania har mange dyktige apekatter til låns.

      I sommer reiste fyrsteparet rundt i Europa med Porschen sin, uten planlegging etter innfallsmetoden. Vi har masse penger og trenger ikke planlegge, vi har uansett råd til å ta inn på hotell. Vi har alt dere begjærer!!! Sosiale media er en fin arena for å fronte sin sløserstrategi, slik at slekt og venner blir grønne av misunnelse og beundring.

      Selvsagt bittert å ha ofret helse og ungdom, for så å oppleve at hva man har slitt for blir overtatt av ekstremsløsere.

      Til helvete med kapitalismen!

      «Kapitalismen er absurd teater og produserer greske tragedier på løpende bånd.» – Øyvind Holmstad

      Skulle gjerne vært foruten en rolle i det absurde teaterstykket som utspilte seg sist vinter. Men tenker jeg hever meg over tragedien 😉

  4. Kanskje vi unngår en utslettenden verdenskrig, men kapitalismen fortsetter, og rundt neste hjørne lurer ressursmangel, miljøkrise og økonomisk kolaps.
    Med dagens vekst, fordobler den seg på 25-30 år, men Kinas ambisjoner er tydeligvis langt større.

  5. […] Som bekant har Kinas Kommunistparti nyligen haft kongress. Där presenterades Xi Jingping, partiets generalsekreterare presenterade planer för Kina fram tillår 2050. Jag har delvis översatt en artikel 21/10 av den kände experten Pepe Escobar, som också översätts till norska och publicerat på dennes blogg. Pepe Escobars artikel Xi Jinpings färdväg för den kinesiska drömmen. […]

  6. Utfordringen i vår tids verden er at verdens befolkning er på vei mot kanskje å bli 11 milliarder mennesker hvor alle ønsker vestlig levestandard. Dette er en helt enorm utfordring og vil sette verden under et helt enormt stort press.

    President Roosevelt hadde som mål å industrialisere hele veien, også u-landene. Problemet med dette er at det ikke er mulig å gjøre noe slikt med bruk av fossil energi. Dette prosjektet havarerte på 1970 tallet med gjeldskrisen i u-landene (som skapte krise og tvang ned oljeprisen). Det finnes ikke nok med fossil energi i verden til å industrialisere hele verden. Dessuten vil utslippene fra 11 milliarder menneskers forbruk av fossil energi gi enorme mengder med utslipp i form av CO2, sot (nedsoting av is) og lokal forurensning (smog i storbyer). Mulig at Kina vil klare å industrialisere hele verden med bruk av fornybar energi. Og i et slikt system kan trolig ikke energi prises utifra marginalkostnad (slik det gjøres i dagens verden) men derimot utifra gjennomsnittskostnad. Dette for at energiprisen ikke skal bli for høy. (Høye energipriser vil ellers føre til stagnasjon i en industrisamfunn, en oljepris på over 90 dollar fører til stagnasjon).

  7. En bør her ikke glømme at leidinga i Kinas kommunistparti offisielt fortsatt holder Mao Tse-tungs tenking høgt i hevd!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.