Ble kurderne lurt igjen i Irak?

0

Det kurdiske folket har en lang historie med å bli sviktet av stormaktene. Kurdiske ledere i Irak og Syria har alliert seg med USA og Israel og har trodd at denne gangen skal de realisere drømmen om en kurdisk stat.

De kurdiske separatistene i Nord-Irak under ledelse av Masoud Barzani gikk til og med så langt at de 25. september 2017 arrangerte en folkeavstemning for å opprette et uavhengig Kurdistan i det nordlige Irak.

Men til deres overraskelse var det bare Israel som applauderte prosjektet. Vestmaktene med USA i spissen lot sine allierte i stikken. Og prosjektet til Barzani ser nå ut til å kollapse fullstendig etter at irakiske regjeringsstyrker inntok den oljerike byen Kirkuk, som lenge har vært kontrollert av de kurdiske separatistene.

Det var USAs invasjon i Irak i 2003 og den brutale knusinga av den irakiske staten som USA-koalisjonen så utførte, som gjorde det mulig for Barzanis folk å ta kontrollen over den nordlige delen av landet.

Men Irak er i ferd med å komme på beina igjen. I 2016 og 2017 har irakiske styrker nedkjempet IS-okkupasjonen av Mosul, som ligger nordvest for Kirkuk. Og nå var altså turen kommet til Kirkuk.

Dette handler i høy grad om olje og gass. Israel få 75% av sin naturgass ulovlig fra Kurdistan, og kurderne har håpet på å kunne eksportere olje og gass via Nord-Syria og Tyrkia til Europa.

Ingen fungerende sentralregjering i Irak ville kunne tolerere dette. Kirkuk står for to tredeler av all oljeproduksjon i Nord-Irak. Når Irak gjeninntar byen er dermed hele det strategiske landskapet i Nord-Irak endret. Hjertet i irakiske Kurdistan er operert ut. Og Kirkuk har ingen kurdisk majoritetsbefolkning. Sjølve byen er dominert av arabere og turkmenere, så en eventuell folkeavstemning der, ville heller ikke gitt Barzani noen støtte. Det er på landsbygda rundt byen at kurderne er i flertall.

Inspirert av artikler i internasjonal presse av den notoriske Bernard-Henri Lévy, og et møte med denne franske krigshisserfilosofen, trodde kanskje Barzani at han hadde Vestens solide støtte.

Men så var det ikke sånn. Da røyken lettet var det bare Israel igjen. Verken Irak, Syria, Iran eller Tyrkia vil tillate at det oppstår en kurdisk stat, og USAs politikk i regionen er så sjølmotsigende og ad hoc at det ikke er mye å bygge en kontroversiell stat på.
USA kan alliere seg med kurderne en dag og dolke dem i ryggen den neste dagen. Og det er ingen grunn til å innbille seg at USA vil gå tungt inn med styrker som er store nok til å kunne holde et uavhengig Kurdistan på plass.

Skjebnen til det kurdiske prosjektet i Irak burde også få kurderne i Syria til at USA også kommer til å svikte dem så snart USA ikke lenger har noe behov for dem.

Internasjonale oljeselskaper, blant dem norske DNO, har satset tungt på kurdisk uavhengighet i Nord-Irak. DNO inngikk så seint som i september 2017 en stor oljeavtale med de kurdiske regionsmyndighetene, men det vil bli opp til Baghdad om de får noe ut av avtalen.

Forrige artikkelLar USA Daesh rømme Raqqa?
Neste artikkelUkraina: Maidan 2.0 under oppseiling?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).