Ukraina: Går landet opp i liminga?

0
Mikheil Saakashvili og hans tilhengere tvinger seg adgang til Ukraina. Foto: Volodymyr Petrov

Den tidligere presidenten i Georgia, Mikheil Saakashvili, som er svindel- og korrupsjonsiktet i sitt hjemland og fratatt det statsborgerskapet han en kort periode hadde i Ukraina, går nå rett i strupen på sin tidligere allierte, president Petro Porosjenko. 

Saakashvili har forbud mot innreise til Ukraina, men sammen med hundrevis av tilhengere har han gjort en kuppaktig retur til landet. 

Den ukrainske innenriksministeren sier at 17 politifolk og grensevakter ble skadet da Saakashvili tvang seg inn i Ukraina fra Polen. Han fikk lov å passere den polske grensekontrollen, mens vaktene på ukrainsk side forsøkte å hindre ham.

Mikheil Saakashvili og hans tilhengere tvinger seg adgang til Ukraina. Foto: Volodymyr Petrov

En kort stund var Saakashvili guvernør i Odessa-regionen. Det var mens han var på parti med Porosjenko. Mens han var guvernør sa han på Yalta European Strategy forum i Kiev at “Ukraina de facto styres av en skyggeregjering der oligarkene trekker i trådene”. Den CIA-finansierte nettavisa Kyiv Post siterer ham videre:

We certainly have the reality of some kind of shadow, parallel government,” … “You can describe Ukraine as a joint-stock company owned by oligarchs… Every oligarch owns his own judges, prosecutors and paramilitary units.

Saakashvili gikk seinere av som guvernør og ble fratatt sitt ukrainske statsborgerskap at Porosjenko.

I full forståelse med borgermesteren i Lviv, Andriy Sadovyi, har han satt opp et hovedkvarter i byen. Der holder han hoff og tar imot opposisjonelle fra hele Ukraina.  Saakashvili har alliert seg med tidligere statsminister og korrupsjonsdømte Julia Timosjenko.

Han sier han vil forene hele opposisjonen mot sjokoladekongen Porosjenko og snakker om at «Maidan er forrådt». Det er en kode som også åpner for en allianse med de fascistiske militsene, som Ukraina er så velsignet med.

Dette kartet som viser resultatet av presidentvalget i 2010 viser godt den politiske splittelsen i Ukraina. Det viser også at Julia Timosjenkos hovedbase var i Lviv.

Ved å etablere opposisjonshovedkvarter i Lviv går Saakashvili rett i en underliggende konflikt i det svake byggverket som er Ukraina. Lviv er den dominerende byen i Vest-Ukraina, og har vært polsk mer enn noe annet. Byen har også vært tysk under navnet Lemberg. Den har ingenting til felles med det russisktalende Øst-Ukraina, og polske nasjonalister vil gjerne se den som en del av et framtidig Stor-Polen.

Kartet viser hvordan Galicia krysser den nåværende grensa mellom Polen og Ukraina.

Det eksisterer en uavhengighetsbevegelse for Galicia, der Lviv-regionen utgjør den østlige delen. Den vestlige delen ligger i Polen. Fascismen etter Stepan Bandera står sterkt i regionen, og nazipartiet Svoboda fikk så mye som 38% av stemmene i det siste lokalvalget før Maidan.

Sjølhjelpspartiet til Andriy Sadovyi kaller seg sentrum høyre. Men Sadovyi har styrt Lviv med mandat ikke minst fra den største gruppa i bystyret, gruppa til Svoboda. Sadovyi er dessuten nær alliert av Semen Sementsjenko som er leder av den fascistiske Donbass-bataljonen. 

Saakashvilis allierte Timosjenko er også en høyreekstremist av rang. Russisk etterretning tok opp en telefonsamtale hun har hatt med en partikollega der hun sier at Russland bør bli redusert til “brent jord” og de 8 millionene russere som bor i Ukraina bør utslettes med atomvåpen. Hun har bekreftet at telefonsamtalen fant sted, men hun hevder at det om de 8 millionene er klipt inn. Dette kan man jo tro hva man vil om. Hun benekter ikke utsagnet om å redusere Russland til “brent jord”.

Petro Porosjenko er upopulær som aldri før. En meningsmåling utført i april 2017 sa at det er 1% av innbyggerne som har full tillit til ham, mens 16% sier at de har noe tillit. 76% av innbyggerne sier at de er negativt innstilt til ham. Dette ifølge KyivPost.

Den russiske avisa Kommersant sier i en analyse av denne konflikten at Sakashvili utgjør en alvorlig trussel mot Porosjenko, fordi han er en rutinert maktpolitiker med mange forbindelser. (I parentes bemerket skal noen av hans kontakter være på høyeste plan i Washington.)

Kommersant mener også at Kiev har reagert inkonsekvent og forvirrende overfor Sakashvilis retur med kraftige advarsler og lite reell handling. Dette demonstrerer overfor opposisjonen at regjeringa og presidenten er svake og handlingslammet. 40 millioner TV-seere kunne se på direktesending hvordan Sakashvilis folk feide grensevakter til side og sikret hans triumftog inn i Ukraina.

Kommersant mener at Kiev har få handlingsalternativer, uansett hva de gjør kan det forverre posisjonen. Å slå hardt ned på Sakashvili og hans allierte i Lviv kan utløse et nytt Maidan. Å ikke gjøre det vil bli oppfattet som kapitulasjon.

Denne konflikten kan veldig fort bli en konflikt mellom Vest-Ukraina og Kiev, og i så fall har den sprengstoff i seg til å få landet til å gå opp i liminga.

Som kjent har Norge ved utenriksminister Børge Brende pøst hundrevis av millioner norske skattekroner inn i det store, svarte sluket som kalles den ukrainske statskassa, uten noen form for kontroll eller transparens.

Forrige artikkelIkke bare ulven som truer norsk sau
Neste artikkelKnusende nederlag for Støre, svekket Solberg
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).