Madrid tar full kontroll over Catalonias offentlige økonomi

0
Guardia Civil er satt inn mot uavhengighetsbevegelsen

Spanske myndigheter har tatt full kontroll over all bruk av offentlige midler i Catalonia. Målet er å hindre at skattepenger blir brukt til å betale for folkeavstemninga 1. oktober. Madrid har tatt fra provinsregjeringa i Catalonia den økonomiske administrasjonen av helsevesenet, utdanning, sosiale tjenester og betaling av offentlige ansatte. Enhver faktura som skal betales av katalanske myndigheter må til Madrid for godkjenning før den betales.

Kredittkontroll og internettsanksjoner

Spanias finansminister har også satt tommeskruene på provinsen gjennom å etablere kredittrestriksjoner på provinsen og blokkert provinsregjeringas adgang til det internasjonale finansmarkedet. Spansk politi har konfiskert ti millioner stemmesedler som skulle ha vært brukt under folkeavstemninga. Spanske myndigheter har også tatt kontroll over nettsider som er knyttet til folkeavstemninga, men de har gjenoppstått på utenlandske servere. Madrid har også forsøkt å ta kontroll over .cat-domenet på internett ved å raide kontorene som administrerer domenet, skriver Electronic Frontier Foundation.

Den spanske regjeringa hevder at den vil være i stand til å hindre folkeavstemninga fra å finne sted, blant annet gjennom å utstasjonere tusenvis av politifolk som har i oppgave å forhindre avstemninga. Den spanske regjeringa har til og med gått til en delvis sperring av luftrommet over Catalonia, skriver DWN.

Mer enn 4000 soldater i Spanias Guardia Civil er sendt til Barcelona, og blir innkvartert på fire criuseskip som er leid inn til formålet. De er blitt møtt med streik fra katalanske havnearbeidere, som har vedtatt at de ikke vil betjene noen båter som opptrer i en slik tjeneste.

Guardia Civil er satt inn mot uavhengighetsbevegelsen

«Vil gå som planlagt»

Uavhengighetsbevegelsen i Catalonia tar en rekke tiltak for å gjennomføre folkeavstemninga uansett. Det sies at de vil trykke nye stemmesedler og at det skaffes improviserte valgurner. Skoler og andre offentlige bygninger er okkupert for å sikre valglokaler. Uavhengighetsbevegelsen vil også bruke internett for elektronisk avstemning. Problemet er at det ekskluderer mange gamle folk og fattige folk som ikke har adgang til internett. Og det igjen vil undergrave troverdigheten til et eventuelt ja-flertall.

Et nettsted som rapporterer om situasjonen sett fra katalansk side er Cataloniavotes.eu. Den publiseres av DIPLOCAT, som i 2014 har fått økonomisk støtte fra George Soros og hans Open Society Foundation, ifølge avisa La Vanguardia. Hva spekulanten og den økonomiske kriminelle Soros ønsker å oppnå med det, er det ikke sagt noe om, bortsett fra at han alltid infiltrerer der han ser en mulighet til det.

Ifølge meningsmålinger er 70% av Catalonias 7,5 millioner innbyggere tilhengere av folkeavstemninga, men når det gjelder å etablere en uavhengig katalanske stat, er meningene svært delte. En meningsmåling i juli 2017 viste at 49,4% av katalanerne er imot uavhengighet, mens 41,1% er for.

Fra en av massedemonstrasjonene for uavhengighet i 2015

Spanias rikeste region

Catalonia er Spanias rikeste region med et BNP som kan sammenliknes med Sør-Afrikas.

Det er en femtedel av Spanias totale BNP, og nettopp økonomien er et viktig element i uavhengighetsbevegelsen. Katalanerne synes de bidrar for mye til sentralregjeringas budsjett og at de får for lite igjen fra Madrid. Men det er naturligvis også lange historiske røtter som ligger under en så sterk uavhengighetsbevegelse. Spania, slik vi kjenner det i dag, er et produkt av en lang serie kriger, hvor Catalonia stort sett har vært på den tapende sida. Catalonia og Barcelona spilte en viktig rolle under den spanske borgerkrigen, og under Franco ble katalansk språk og ethvert uttrykk for katalansk nasjonalisme forbudt.

I Catalonias sterke økonomi spiller naturligvis turismen en sentral rolle, men regionen er også et industrielt lokomotiv i spansk økonomi, og et av de viktigste industriområdene i Europa. Det betyr også at Catalonia har en stor arbeiderklasse og sterke faglige tradisjoner. Anarkistene og syndikalistene har lenge stått sterkt i fagbevegelsen i regionen.

Forholdet til EU

Carlos Puigdemont, som er president i Catalonia, sier at regionen ønsker å fortsette som medlem av EU, dersom flertallet stemmer for uavhengighet.

Men presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, sa 14. september 2017 at dersom Catalonia vedtar å bli uavhengig, så vil EU respektere den avgjørelsen, men da vil det nye Catalonia måtte søke om medlemskap i EU. Over natta ville regionen i så fall være ute av unionen.

Her er det mange juridiske skjær i sjøen. Det Juncker sier, vil neppe bli godtatt av den spanske regjeringa, og det er slett ikke sikkert at det vil bli gjeldende rett i EU heller, sjøl om Juncker sier det.

Men det er noe sjølmotsigende ved den katalanske uavhengighetsbevegelsen. Man ønsker nasjonal sjølråderett, derfor vil man melde seg ut av Spania. Men så ønsker man å forbli i et EU som ønsker å avskaffe enhver nasjonal sjølråderett.

Vil Madrid lykkes i å hindre folkeavstemninga, eller å sørge for at den, dersom den gjennomføre, blir så full av formelle svakheter og eventuell med så lav deltakelse at et eventuelt ja kan avvises uten videre? Og i så fall, hva blir neste fase? Gamle folk i Spania har ikke glemt volden under borgerkrigen eller den brutale undertrykkelsen under Franco. Hva vil separatistene gjøre og hvordan vil Madrid svare?

 

Les også:
Catalonia vil ikke gi etter for press fra Madrid
Islamismens sterke stilling i Barcelona og Catalonia

Forrige artikkelAfD og Die Linke tar avstand fra Macrons EU-visjoner
Neste artikkelUnntakstilstanden i Frankrike erstattes med svært autoritære lover
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).