– Flykter fra landet Norge «skapte»

9

– I fleire år har mange flyktningar til Noreg kome frå eit land som Noreg, og særleg naudhjelpsorganisasjonen til Den norske kyrkja, var med på å etablera, skriver historiker Terje Tvedt i Dag og Tid.

Det handler om Eritrea som ble en sjølstendig stat 24. mai 1993 etter en langvarig krig mot regjeringa i Etiopia. Terje Tvedt skriver videre:

Skal ein skjøna korleis det internasjonale gjennombrotet forma norsk historie, ja, skal ein i det heile fatta kva som skjedde i dei åra då Noreg møtte verda og tok på seg rolla som ei verdsmakt innanfor bistand og naudhjelp, og i dei same åra då verda kom til Noreg i form av flyktningar og migrantar frå land utanfor Europa, er Eritrea difor sentralt. Og det vert ikkje mindre viktig som nasjonal historie av at Noregs rolle i å skapa den nye staten, synest ukjend. Ingen talar om historia, eller ingen vil tala om henne.

Dei nye diplomatane

Operasjonen inn i Eritrea kom snøgt i gang. Då Kirkens Nødhjelp saman med Evangeliske Fosterlandsstiftelsen og Lutherhjälpen i Sverige gjekk inn for atterhaldslaus støtte til Eritrean Relief Association, den humanitære armen til den marxist-leninistiske rørsla Eritrean People’s Liberation Front, ei rørsle som i Noreg berre hadde partirelasjonar med AKP (m-l), var det byrjinga på ein historisk prosess som vart heilt annleis enn alle såg føre seg.

Men det var ikke marxistisk-revolusjonær politikk som fokk dominere dette prosjektet, derimot religionspolitikk.

Dei var opptekne av å hjelpa folk i naud, men òg å styrkja lutheranismen på Afrikas horn i høve til ortodoks kristendom og katolisismen. Men dei kledde, som alle andre med særinteresser innan bistand, prosjektet sitt i ei universalistisk språkdrakt der alt dreidde seg om å berga menneske i naud.

Den største operasjonen

Da sultkatastrofene rammet Afrikas horn og Bob Geldof & co mobiliserte til støtte for innsamlingsaksjoner ble de skandinaviske lutheranerne ledere av en av de aller største nødhjelpsoperasjonene verden til da hadde sett.

Dette skulle bli den største operasjonen noen norsk frivillig organisasjon til da hadde stått bak. Det siste året av operasjonen var organisasjonen til Den norske kirken ansvarlig for å bringe inn nødhjelp til en verdi av en miliard kroner fra Sudan og over grensa, inn i Etiopia og til Eritrea.

Styrket geriljaen

Dette ga geriljaen et viktig instrument, skriver Tvedt:

Men den store naudhjelpsorganisasjonen som Kirkens Nødhjelp leidde, vart sjølvsagt av geriljarørsla òg omgjort til politisk kapital. Noko av maten dei fekk, vart selt på marknaden, og våpen vart kjøpte i staden. Men ikkje minst: Å dela ut mat til sveltande gav geriljaen makt, og bidrog til å gje dei legitimitet. Naudhjelpa vart difor ein integrert del av den politiske og militære kampen.”

Regjeringene til Kåre Willoch (H) og Gro Harlem Brundtland (Ap) var altså med på å tegne det politiske kartet på Afrikas horn på nytt, men uten at de skjønte det eller planla det. Norsk utenrikspolitikk i denne perioden ble dominert, ikke av næringsinteresser, men av ideologi, skriver Tvedt.

Afrikas Nord-Korea

Mens Eritrea var en yndling i bistandssystemet på 1990-tallet, er landet blitt «den stygge ulven» og Afrikas Nord-Korea på 2000-talet. Den eritreiske regjeringa ville ha kontroll over hva bistandsorganisasjonene gjorde, og for organisasjonslederne, som var vant med å kunne operere som småkonger i afrikanske land, var dette kravet utålelig, og da var ikke veien lang fram til at Eritrea ble fordømt. Og da spilte det ingen rolle at Eritrea skåret høyt på de kriteriene som ellers som ellers brukes i bistandssystemet: lite korrupsjon, relativt godt helsevesen, utbredt likestilling og liten avstand mellom fattig og rik. Norge dumpet sin tidligere bestevenn i Afrika, det landet vi sjøl hadde vært med på å skape.

Flyktningprodusent

På 2000-tallet kom stadig flere asylsøkere fra Eritrea til Europa og Norge. Eritreere fikk nærmest automatisk status som legitime flyktninger. Fra Eritrea har det det siste tiåret kommet flere asylsøkere som har fått opphold i Norge enn fra noe annet land.

”Landet som Noreg var med på å etablera, vart altså kjent som landet der folk ikkje ville bu.”

Den rollen som det humanitær-politiske komplekset har spilt i Norge, med først å være med på å etablere den nye staten, dor så å vende den ryggen, for så være med på å skape et bilde av Eritrea som Afrikas Nord-Korea, for så å kjempe fram en politikk som gir nesten alle eritreere som ønsker det flyktningstatue, er en viktig del av norsk samtidshistorie, skriver Tvedt.

Les hele artikkelen i Dag og Tid.

 

 

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. Terje Tvedt skriver: «… gjekk inn for atterhaldslaus støtte til Eritrean Relief Association, den humanitære armen til den marxist-leninistiske rørsla Eritrean People’s Liberation Front, ei rørsle som i Noreg berre hadde partirelasjonar med AKP (m-l)». Det er en omskriving av sannheten:

    I Norge var det særlig Kommunistisk Arbeiderforbund (KA) og Kommunistisk Universitetslag (KUL) som støttet EPLF, bl.a. gjennom etableringen av Eritreafronten og innsamlingsaksjoner til ERA. Dette kom bl.a. til uttrykk da EPLF støttet KAs 1. mai arrangement «Proletarisk 1. mai» 1978, og EPLF var den klarte største seksjonen i toget.

    Den såkalte AKP-gruppen støttet ikke EPLF betingelsesløst, men støttet den borgerlige frigjøringsbevegelsen ELF og oppfordret til etablering av en felles «nasjonaldemokratisk front» mellom ELF og EPLF. AKP-gruppen støttet heller ikke ERA, men «Eritrean Red Cross and Crescent Society».

  2. «Eritrea» betyr ørken og det er det det i hovedsak er. Slike ørkener kan være frodige i kansje så lenge som fem seks år helt til tørken kommer og mange barn dør. Dette måtte ha vært et ideellt sted å komme inn med nødhjelp med en utilsiktede virkningen at folketallet økte i denne ørkenen og ble avhengige av hjelp.

    Sakset fraTvedts artikkel :
    «Den norske politikken med å gje nesten alle asylsøkjarar frå Eritrea rett til vern mot forfylging i heimlandet skjer samstundes med at stadig fleire flyselskap har opna ruter til Eritrea. Etiopiske flyselskap tilbyr òg flysamband mellom Asmara og Addis Abeba åtte gonger om dagen.»

    Her ville det ha vært mye å tatt tak i. Det skjer nok ikke slik det har blitt. Vårt kjære fedrelands ledere kan beskrives som de styrer et slags regime.

    • Det er mye man kunne ha sagt om denne saken.

      For å sakse litt mer fra Terje T: «Det er klart at mange eritrearar som har flykta, vender tilbake til heimlandet på ferie.»

      Denne setningen viser hvor grunnleggende uærlig denne asylpolitikken er. Hvis man vedtok det samme, automatisk oppholdstillatelse, for nesten hvilket som helst land i den tredje verden, hadde landet blitt tømt for unge folk – noe som også er meningen.

      Eritrea er en av landene i «Den mindre ondskapens akse,» et av landene utpekt av Dick Cheney for regimeendring. Siden landet bare har 4-5 millioner innbyggere, er en av metodene for å destabilisere det å tømme det for unge folk, sammen med det vanlige røklet av NGO-er, demonisering i pressen, sanksjoner for å knuse økonomien osv osv.

      Forøvrig er en stor del av ‘eritreiske’ asylsøkere fra grenseområdene i nabolandet Etiopia, der de har samme språk og kultur. De trenger bare kaste passet, og den automatiske asylretten gir også dem i praksis en fribillett til en oppholdstillatelse I Europa.

      • Du har ikke noe belegg for følgende påstand: «Forøvrig er en stor del av ‘eritreiske’ asylsøkere fra grenseområdene i nabolandet Etiopia, der de har samme språk og kultur. De trenger bare kaste passet, og den automatiske asylretten gir også dem i praksis en fribillett til en oppholdstillatelse I Europa.»

        Ja, både folk i Etiopias nordlige provins Tigray og tigrinjatalende folk i Eritrea snakker samme språk, kun med små, små forskjeller. Det er også store likheter. kulturelt Men du har ikke belegg fra noen seriøs kilde for at «en stor del av ‘eritreiske’ asylsøkere fra grenseområdene i nabolandet Etiopia». Så enkelt er det ikke å få innvilget sin asylsøknad i Norge.

        Denne påstanden bør du enten trekke tilbake umiddelbart, eller gjøre rede for dine kilder for dette!

  3. Hva kan vi forvente: MER AV DET SAMME:
    Flere fra Afrika strømmer inn i Norge. Politisk Mål: Skape en NY takknemlig Befolkning, som er Politisk Trofaste til evig tid. Dessverre blir RESULTATET noe helt annet enn hva politikere og deres Eksperter og forestiller seg: Ren Horror for ALLE. Kristne drepes og halshugges i alle land hvor Muslimer overtar makten. INDIA måtte dels i 2. Pakistan for Muslimer (og Norge) og INDIA for mindre krigerske Hinduer.
    Nobelpris forfatter i litteratur V.S. Naipaul, beskriver i boken INDIA : Raseri og Revolt utgitt i Norge 1993, lenge før Den Muslimske Invasjonen til Europa – om det Umulige å leve i fellesskap og fred med mennesker fra Muslimske land. Vi ser retningen av denne utviklingen – for dem som er villig til å åpne seg for Historisk Kunnskap. Vi kan IKKE forandre ANDRE Kulturer, Det finnes ingen «Integrasjon» for ISLAMISTER, det finnes kun «taktiske» tilpasninger for på et senere tidspunkt å fremme sine egentlige og mer langsiktige strategiske mål. Ta over Europa, og utrydde Den forhatte HVITE Rase og Deres Religion og Kultur. Verden er på randen av økonomisk sammenbrudd – også for Stater, helt avhengige av OLJE. Saudi Arabia er Bankrott, må låne 10 milliarder Dollar for å klare utgiftene. Venezuela, som var et av verdens rikeste land på OLJE, har en befolkning som SULTER. Men Norges Befolkning TROR: «Det kan aldri hende OSS». Forestillingen om å FRELSE stadig flere Mørkudede, som om DE er en RESSURS, vil bli tilø en ENORM BYRDE, for både Politikere og deres rådgivere og enda mer for Norges Opprinnelige Befolkning, som snart tvinges til å flykte til land som fører en annnen og restrektiv politikk mot Muslimer.

    https://www.dagogtid.no/rekordinnvandring-under-listhaug/

  4. Det blir temmelig naivt å tilskrive den norske holdningsendringa til Eritrea egeninteresse og selvgodhet i norske bistandsorganisasjoner. Som alltid handler slike vendinger om geopolitikk, her om det faktum at Etiopia var blitt USAs og Vestens strategiske allierte, og siden Eritrea og Etiopia var røket uklare med hverandre, måtte Eritrea demoniseres. Hadde USA valgt Eritrea som partner, ville det vært Etiopia som var blitt møtt med en tilsvarende fordømmelse. Norske bistandsorganisasjoner er ikke selvstendige aktører i norsk utenrikspolitikk. De er tvert imot redskaper for utøvelsen av norsk utenrikspolitikk, som bare helt unntaksvis er noe annet enn avskrift av det som fastsettes i Washington.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.