Barnevern som lukrativ business

0
Shutterstock

Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikter finnes det ingen andre næringer  som er så lønnsomme som kommersielle barnevernstjenester, skrev Roar Eilertsen i en rapport for De Facto i 2016.

Eilertsen sammenfatter:

Det statlige barnevernet har økt sine innkjøp fra  private leverandører  med 40 – 50 prosent i løpet av de siste fire – fem årene. Ifølge  årsrapportene fra Barne -, ungdoms – og familiedirektoratet (Bufdir) utgjorde kjøp av private barnevernstjenester 1 629 millioner korner i  2011 og 2 327 millioner kroner i 2015. Anslagsvis 70 prosent av de  statlige kjøpene i 2015 skjedde fra kommersielle selskaper. Det var en kraftig økning fra året før). Om lag to tredjedeler ble  brukt til å kjøpe plasser i private institusjoner og en tredjedel til  fosterhjem knyttet til private tiltak. Utgiftene til statlige institusjoner  og tjenester har i perioden 2011 – 15 blitt redusert med omlag 10 prosent. Det pågår med andre ord en systematisk privatisering av sektoren.

Rundt tre firedeler av kommersielle barnevernstjenester leveres av fem  store konsern, som har gjort barnevern til en særdeles  lukrativ næring. I alle de fem (tre svenske og to norske) har eierne hatt  en avkastning på investert kapital på 22 – 23 prosent de siste årene.  Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikter finnes det ingen andre næringer  som er så lønnsomme.

Kommentar:

De fem konsernene er: Aleris, Humana, Unicare, Team Olivia og Aberia.

Aleris eies av svenske Investor AB, altså Wallenberg. Humana er børsnotert på NASDAQ Stockholm og majoritetseier er Argan Capital. Unicare eies av investeringsselskapet G Square, som er børsnotert i USA. Team Olivia er nå også børsnotert i USA. Aberia eies av Norlandia, som igjen er en del av Adolfsen-brødrenes finansimperium, to herrer som har vist seg som utrolig smarte velferdsprofitører, både innen barnevern, helse og asylbusiness.

De rød-grønne gikk til valg i 2009 på å styrke offentlig omsorg på bekostning av privatkapitalistiske løsninger. I Soria Moria-erklæringen sto det: «Bare robuste offentlige løsninger kan over tid være et alternativ til privatisering av velferden». Men i virkeligheten hadde de allerede lagt til rette for og administrert en privat utbyttefest.

 

Forrige artikkel– Flykter fra landet Norge «skapte»
Neste artikkelSamarbeider norske soldater med IS i Syria?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).