Amerikanere ønsker vern mot å sparkes for politiske ytringer

31

Av Ivar Austbø.

I en ny meningsmåling gjort av Harvard-Harris, sier et stort flertall amerikanere at de ønsker at ansatte skal beskyttes mot å få sparken for sine politiske synspunkter. Dette gjelder også om de ytrer seg rasistisk på nettet eller i en demonstrasjon. Et flertall ønsker også at denne beskyttelsen skal være en del av grunnloven.

Ytringsfrihet er et tema som stadig aktualiseres av nyhetsbildet. I de siste månedene har kanskje særlig to saker satt temaet på dagsordenen i amerikanske medier.

James Damore ble sparket av Google for å ha spredt et memo internt, der han med henvisning til vitenskapen mente at kjønnsubalansen i visse yrker kunne ha sammenheng med biologiske forskjeller mellom kjønnene. Han foreslo også at slike forskjeller ble tatt i betraktning og lagt til rette for når man utformet ansettelsespolitikk.

I flere medier ble memoet beskrevet som «anti-mangfold», og kritikere av Damore tolket ham til å mene at kvinner er mindre kvalifiserte til å jobbe i teknologibedrifter.

Susan Wojcicki, sjefen for Google-underselskapet Youtube, skrev at Damores ytringer påførte kvinner smerte og videreførte kjønnsstereotypier. Hun mente derfor at å slå ned på slikt ikke krenket ytringsfriheten, men måtte sees i lys av vanlig og etablert praksis med å avskjedige ansatte som skapte dårlig arbeidsmiljø.

Wojcicki har antakelig dekning for å si at dette ikke er et ytringsfrihetsspørsmål, om utgangspunktet er slik grunnloven har definert det.

Dersom flertallet i den nye spørreundersøkelsen fra Harvard-Harris får viljen sin, vil ansatte få et sterkere vern i lovverket på dette området.

Syv av ti spurte ønsker at grunnloven skal utvides til å beskytte folk mot å bli sparket eller degraderes på grunn av sine politiske ytringer. Ytringsfriheten slik den er definert av grunnloven omfatter vern mot statlige sanksjoner, og gjelder ikke private bedrifter og ansattes oppsigelsesvern.

Hele 85 prosent ønsker lovbeskyttelse i en eller annen form.

Når det gjelder James Damores oppsigelse, så er det et noe mindre flertall på 55 prosent som er uenige med oppsigelsen. 56 prosent av de spurte bekymrer seg for at slike oppsigelser setter en dårlig presedens og skaper en arbeidslivskultur der ansatte er redde for å ytre seg om slike kontroversielle spørsmål. Så mange som 55 prosent sier at de ikke alltid føler seg komfortable med å si sin egentlige mening på arbeidsplassen, og flere (43 mot 12 prosent) mener at det er lite romslighet for konservative meninger enn som mener liberale meninger har trange vilkår.

Men skal alle få ytre seg?

En annen ytringsfrihetssak i mediene som skapte voldsom temperatur var i forbindelse med Charlottesville-opptøyene. President Donald Trump reagerte på volden med å fordømme alle sider, noe som fikk mange, også på republikansk side, til å fordømme Trump. Argumentet som gikk igjen i kritikken var at man ikke kan sette likhetstegn mellom det å demonstrere mot rasisme og folkemord, og det å være tilhenger av rasisme og folkemord.

Det var bare en side å fordømme her, mente noen. Motdemonstrantene fra Antifa, BLM og andre miljøer på venstresiden drev i praksis selvforsvar mot farlige og voldelige ytringer.

Charlottesville skapte på nytt diskusjon om ytrings- og forsamlingsfriheten skulle beskytte også nynazister. En berømt sak i amerikansk rettshistorie om dette er Skokie-dommen fra slutten av 70-tallet, der det ble avgjort at det å demonstrere med hakekors og naziuniformer ikke i seg selv kunne sees på som en umiddelbar fysisk trussel, men var symbolske ytringer beskyttet av grunnloven.

ACLU, American Civil Liberties Union , forsvarte både nynazistene i Skokie, og arrangementet i Charlottesville, med bakgrunn i sitt prinsipielle forsvar av lovbeskyttede rettigheter.

De fikk støtte av den profilerte journalisten Glenn Greenwald som tilhører den progressive venstresiden.

Slike prinsippbaserte og konsekvente forsvar av politiske markeringer fikk mye kritikk fra andre på venstresiden.

Etter denne kritikken sa ACLU at de ikke vil støtte markeringer der deltakerne bærer våpen, slik enkelte gjorde i Charlottesville og grupper både på høyre og venstre side har gjort ved flere anledninger.

Lovene gir altså upopulære, krenkende ytringer beskyttelse. Et vanlig virkemiddel mot slike ytringer er da debatt, med bruk av argumenter som tar sikte på å vise hvordan ytringene er feilaktige. Ikke alle har tillit til at det frie ordskiftet er tilstrekkelig, og det antas at katastrofer som Holocaust eller Rwanda-folkemordene vil skje igjen og igjen dersom samfunnet ikke stopper såkalt «hatefulle» ytringer. Noen mener også at hatefulle ytringer er vold i seg selv.

På grunn av manglende restriksjoner i amerikansk lov mot såkalt «hatprat», og manglende tillit til argumentasjon som bolverk mot ekstremisme, velger endel aktører virkemidler som såkalt «deplattforming», motdemonstrasjoner/opptøyer, påvirkning overfor teknologiselskaper så de blokkerer innhold, samt å offentlig henge ut folk med antatt farlige og ekstreme meninger med siktemål at de skal tape sosial anseelse, arbeid, venner med mer.

Etter Charlottesville ble det siste virkemiddelet populært blant ivrige nazi-jegere på internettet.  Skuespilleren Jennifer Lawrence, med en nettoverdi på hundrevis av millioner, gav denne metoden et ansikt.

Kampanjen fikk umiddelbare sosiale konsekvenser for flere av deltakerne, men om dette er noe som på sikt skaper mindre radikalisering gjenstår å se.

Prinsipper brytes mot hverandre

Tilbake til Harvard-Harris-undersøkelsen, så sier 60 prosent der at selv om det blir kjent at noen har ytret seg rasistisk på fritiden, så skal de fortsatt ha stillingsvern. Dette tross den betydelige mediestormen rundt nazisme og rasisme.

Ønsket om et sterkt vern mot å bli oppsagt på grunn av ytringer arbeidsgiveren ikke liker kan bety at amerikanere, tross sin tradisjonelle respekt for privat eiendomsrett og motstand overfor statlige reguleringer av virksomheter, ser på det som viktigst at befolkningen sikres en bredt definert og praktisert ytringsfrihet.

Det gjenstår å se om dette vil vedvare når prinsipper eventuelt skal omsettes til lov, eller om en slik prosess vil få fram argumenter som overbeviser opinionen om at arbeidsgivere som Susan Wojcicki likevel må ha rett til å avskjedige ansatte med ytringer som oppfattes å være negative for arbeidsmiljøet eller selskapets omdømme.

KampanjeStøtt oss

31 KOMMENTARER

  1. Hva som er viktig å huske på er at den sparkende part i disse sakene tilhører skravleklassen, som har opphøyd seg selv til godhetsklassen, hvor man kappes om å vinne godhetskappløpet. Kan man da sparke en underordnet som har uttalt seg rasistisk, sexistisk eller kommunistisk (anti-kapitalistisk, da den global-liberale kapitalisme er deres godhetsevangelium), kan man slik klatre i godhetshierarkiet til skravleklassen. Disse lever da selvsagt i rene hvite suburber i kyststatene, hvor de er helt avsondret fra de kasteløse (daliter, etter det indiske kastesystemet. Selv har jeg gått fra å være dahlit (etter M.J. Dahl, Totenåsens apostel) til å bli dalit, etter å ha blitt kastet (lik en kasteløs) ut av min bedrift med god hjelp fra Nordea, som var så generøse å gi et gigantlån til et «hybrismonster», selvsagt med pant i mine eierandeler uten å informere meg først).

    Skravleklassen erfarer naturligvis ingenting av de kasteløses og stemmeløses fortvilelse over å miste alt av tilhørighet, verdighet og jobbsikkerhet. For dem er det eneste målet å vinne sosioøkonomisk status, hvorav det å vinne godhetskappløpet står i fremste rekke. Da er det fint å kunne tråkke de kasteløse, dalitene, ytterligere ned i søla. Enda bedre er det hvis man kan finne en fra deres egen klasse som støtter de kasteløse, en dalit, en sviker, et utgruppemonster, lik Trond Andresen. En sivilingeniør og forsker som er uforskammet nok til å tale de kasteløses sak. Men så blir han da også overrent av skravleklassens representanter!

    Les Andresens siste innlegg:

    – Godhetskappløp i evolusjonspsykologisk lys: https://resett.no/2017/08/25/godhetskapplop-i-evolusjonspsykologisk-lys/?fref=gc&dti=111326778900813

    «Øyvind Holmstad:

    Bare tragisk: «Men det er ingen grunn til å tro at det finnes evigvarende naturgitte egenskaper. Evolusjonen ruller ubønnhørlig videre og det kan godt hende at folkeslag rett og slett har dødd ut fordi de ikke taklet å leve i fredelig samkvem med fremmede. Biologiske forklaringer på menneskelig adferd hører som oftest hjemme i hypoteser og innebærer følgelig gjetning.»

    (Levert av skravleklasseren Sten Inge Jørgensen i Morgenbladet)

    Trond Andresen:

    Dette illustrerer at den akademiske skravleklassen har svært lite å stille opp med når slike diskusjoner endelig kommer opp i det offentlige rom.

    Men de vil samtidig være meget aggressive, fordi det aner at deres paradigme smuldrer vekk under beina på dem.»

    • En liten ting til, man lever selvsagt ikke i en suburb (unntatt i de utdødde, opprinnelige jernbanesuburbene), man eksisterer som forbruker på hver sin børstekalkunhaug. Hjemmet er kun en grågartnerportal for å imponere naboene, og et sted hvor man hoper opp blå pynteting, ala atlaskgartneren. Også for å imponere naboene. Den suburbane bunkeren er således ikke et hjem, da hjemme er en serie av interaksjoner i et fellesskap. Kun en kalkunhaug for statusframvisning eller materiell show-of!

      Grenda til Totenåsens apostel har også gått fra å være et fellesskaps-grendesamfunn med minst 12 gårdsbruk, til å bli lik en meningsløs forstad av Los Angeles, med snart kun ett stort industribruk tilbake, og en rekke meningsløse bunkere hvor man lever ut den amerikanske drømmen om den ensomme enebologen i kulturlandskapet. Jeg kjenner meg overhodet ikke hjemme i «grenda mi» lenger, men du verden hvor glad jeg er i stabburet til oldefar: http://permaliv.blogspot.no/2017/09/stabbur-grythengen-1920-even-helmer.html

    • Man kan også undres over hvilke tidsspenn Jørgensen tenker på? F.eks. er det et faktum at hate-å-tape-genet er minst 35 millioner år gammelt, med tilhørende anti-tape-strategier, som er en del av vår genetiske programvare. Ser han for seg at dette genet kan evolvere til et elske-å-tape-gen i løpet av de neste 200 år, eller 200 millioner år? Hvor realistisk er det at det å tape skal begynne å utøse velbehags-hormoner i hjernen? Hvor mennesker gjør alt i deres makt for å tape konkurransen med naboen, fordi dette gir maksimal lykkefølelse.

      Litt mer om Jørgensens forståelse av vitenskapelige teorier som gjettende hypoteser: http://darwinist.wpengine.com/skal-man-forsta-mennesket-ma-man-forsta-at-mennesket-er-et-produkt-av-evolusjon/

      «I vitenskapen er en teori aldri bare en teori
      Grunnen til at evolusjonspsykologiske prediksjoner stadig støttes krysskulturelt, er at de er utledet fra et større og overordnet forståelse av hvordan alt liv på jord er formet, nemlig fra evolusjonsteori.

      Men evolusjonsteori er bare en teori! sies det av noen, også innen det som skal forstås som vitenskapelige miljøer. Men i vitenskapen er en teori aldri bare en teori. I vitenskapen brukes begrepet teori betydelig strengere enn i dagligtalen.

      Teorier skal ikke bare forklare allerede kjente sammenhenger, men også utlede prediksjoner om sammenhenger vi ikke kjenner til enda.

      Slik skal teorier hjelpe oss til å finne svar på ting vi ikke engang ville ha visst at vi burde spørre om. Akkurat slik har evolusjonspsykologi bidratt innen drapsforskning til å finne kjennetegn på sårbarhet som ellers var ukjente for feltet, som for eksempel betydningen alder og genetisk slektskap har for sårbarheten for drap.

      Og med dette bidrar evolusjonspsykologi til vår faglige forståelse av hvorfor drap skjer, og at det er en del av menneskets natur å kunne begå drap. Slik kunnskap er avgjørende for å hindre drap.»

      Vi trenger i sannhet et forsterket ytringsvern for å forsvare oss fra skravleklassens dårskaps-tyranni!

    • «Evolusjonen ruller ubønnhørlig videre og det kan godt hende at folkeslag rett og slett har dødd ut fordi de ikke taklet å leve i fredelig samkvem med fremmede.»

      Ja, det har de sannelig gjort! Jeg husker for eksempel godt den gangen for rundt 10.000 år siden, da neanderthalerne ikke klarte å holde seg fra stadig å forsøke å blande seg inn i styre og stell, eller stjele tibake mat vi tross alt hadde tatt fra dem fordi vi faktisk trengte den selv, eller bli obsternasige og yppe og nekte eller stikke av når de skulle arbeide eller ofres til Inana – kort sagt pokker ikke klarte å leve i fred med skikkelige folk. De døde ut av det.

  2. Nok et angrep ble innført på de kasteløse fra 1. september, da mange av oss er tapere også på kjønnsmarkedet, og har måttet hente kone fra fjerne land. Nå er det ikke lenger nok at mannen har fast jobb, også kona skal måtte ha fast jobb skal hun få norsk pass og rettigheter. Dette vil medbringe økt hyppighet av seriemonogami fra de med høy sosioøkonomisk status, flere alenemødre som heller foretrekker kunstig inseminasjon med en høykastemann enn en dalit, samt en økende mengde rasende unge menn. Andelen farløse menn i 40-års alderen øker jevnt og trutt.

    • Rett formulert «Vi ser økt hyppighet av seriemonogami fra de med høy sosioøkonomisk status, flere alenemødre som heller foretrekker kunstig inseminasjon med en høykastemann enn en dalit, samt en økende mengde rasende unge menn. Andelen farløse menn i 40-års alderen øker jevnt og trutt.»

    • Dagens ord: Kasteløs

      Gått tom for stein til slyngen, naken foran Goliat

      Faktaboks: Når mange nok i sin tid var blitt kasteløse, anså man at steinalderen var over.

      • Takk igjen! Krutt for framtidig argumentasjon for et nytt stammesamfunn 😉 Bongards selveierdemokrati vil gjøre slutt på kastesamfunnet en gang for alle! Til stor forskrekkelse for skravleklassen!!!!

        Jeg har fått vann på mølla nå, og skal male og male til det ikke er igjen annet enn grus og småstein av skravleklassen! 🙂

        • Enhver skravlestein jeg kan bidra med til bot mot kasteløshet, til slyngebruk i din kasteslynge mot bruk- og kastesamfunnet, og som tenner din skravleklassemotstandsglød, har du min glødende entusiasmes motstandsløse velsignelse til å felle skravleklassekastetenner med, Øyvind. Det skulle bare mangle.

      • Forøvrig lite kjent :
        På Jomfruland en gren av steinalderen som het rullesteinalderen fortsatte der ganske lenge, og endret seg , tok form av husbygging, og heller ikke hos underleverandørene til krigførende parter , de som eksporterte brynestein fra Eidsborg i Tokke, og drev handel i nok en gren, slipesteinalderen med det overflødighetshorn av slipestein som verdens vakreste fylke Telemark kunne by på , gikk tom med det første, da de kastet stein om bord på fraktebåtene på Telemarkskanalen helt til 1952.
        https://www.nrk.no/skole/?page=search&q=&mediaId=17940

        • Rulesteinsalderen ruler fremdeles på Jomf-rul-and, Gatekeeper.

          All this beauty
          All this unnecessary beauty
          kills me
          Won’t somebody please have mercy,
          blind me to unnecessarily beauty

          https://tinyurl.com/y84blmtg

          Det er så komplett idiotisk vakkert at det gjør vondt helt innerst.

          Foto: Petter H. Hareide (2014)

  3. Takk til Steigan for å sette fokus på ytringsfriheten og dens kår, her eksemplifisert ved den meget interessante og prinsippielt viktige saken fra USA. Det skal bli spennende å følge utviklingen i den, og om hvorvidt utfallet vil skape noen form for sterk presedens.

    Ytringsfrihet er tilsynelatende et infløkt tema med mange mulige etiske problemstillinger i seg. Og, som jeg selv har blitt grundig belært i herværende kommentarfelt ved tidligere anledninger av en av ytringsbegrensningenes riddere, «på vegne av» antatt krenkbare minoritetsgrupper: Norge har ratifisert FNs begrensninger i den absolutte ytringsfriheten, der primært sk. rasistiske ytringer unntas fra hva som er lovlig å ytre offentlig.

    Selv synes jeg dette er uheldig, og mener at ytringsfrihet egentlig er på langt nær så komplisert som noen gjør det til. Den skal og bør trumfe både anstendighet og korrekthet og være nettopp absolutt, og ethvert forsøk på å kompromisse er et skritt mot avvikling. Det finnes i mine øyne ikke annen ytringsfrihet enn full sådan, og dersom begrensninger defineres ved lov, har man ganske enkelt ikke ytringsfrihet allikevel. Det burde være en selvfølge, og har vært sagt til det kjedsommelige på tusen måter før, men det er nå engang slik at det er de ytringer som til enhver tid, i en gitt samfunnsmessig og psykologisk kontekst, er mest fristende for noen å ville forby, er nettopp de ytringer ytringsfriheten skal verne om retten til å ytre. Om de er krenkende eller oppleves skremmende for noen, eller hvordan de bør møtes og håndteres i det offentlige rom, er og bør selvfølgelig være relevante problemstillinger, men dette er faktisk en annen sak eller to, og er som en logisk konsekvens av ytringsfrihetens natur ikke relevant for den som sådan, uansett hvor trist og leit det måtte synes for noen. Dette standpunktet gjør at jeg av moralsk indignerte folk med andre overordnede verdisett en meg selv blir karakterisert som «ytringsfrihetsfundamentalist», åpenbart med vekt på siste ledd, i et forsøk på diskreditering gjennom assosiativ metode. Dóg en karakteristikk jeg i stedet lever mer enn godt med, og gjerne benytter selv med stolthet. Kunne knapt vært mer fundamentaist på dette punktet.

    Det burde være unødvendig å minne om hvilke sterke krefter som i vår tid systematisk arbeider for å undergrave og begrense ytringsfriheten og meningsmangfoldet gjennom et utall initiativ med tydelig politiske undertoner, og det er derfor en noe bitter pille å svelge at det fremdeles dessverre ser ut til å være enkelt for visse å bli disse kreftenes allierte på bakken gjennom sitt eget korstog for en antatt moralsk høyverdig sak.

    Til slutt en påminner om et annet prinsipp som er og skal være et av ytringsfrihetens kår i livet, og som alltid med god samvittighet kan legges til grunn av alle som drifter en plattform for ytringer og debatt, og derved kanskje gjøre det noe lettere for sarte eller anstendige sjeler å holde ut med eksistensen av full ytringsfrihet: Din ytringsfrihet er ikke min publiseringsplikt. Med rene ord: Lag egen nettside til dritten din, det er gratis.

    • Takk og takk! Ja, det er gratis, men Blogger leverer nå med stor skrift Rapporter Misbruk i sine nye bloggmaler. Slik at man er dømt til å bruke de gamle og kjedelige, hvor Rapporter Misbruk er langt nede i undermenyene. Dette er ikke hyggelig av Blogger!

      WordPress er selvsagt bedre i så måte, men de har et par bugs med datoer og republisering samt undertekst til bilder, som jeg irriterer meg over. Har allikevel kommet til at jeg vil begynne å gjennopta LeveVeg, og poste mine mer gjennomarbeidete innlegg der, i tillegg til Blogger. Men kommer til å fortsette å benytte PermaLiv som notat-blogg. Tydeligvis også mange som liker de mange småpostene mine fulle av løse tråder og alt som faller meg inn i nuet, for ivaretakelse for fordypning i framtiden.

      Huff og huff, våknet med mitt livs verste nakkekink i dag, merker det går utover konsentrasjonen.

      Glad vi har deg AF! Vi trenger flere ufordragelige typer som i tillegg er ytterst intelligente og kunnskapsrike. Som regel finner man kun den første egenskapen alene, men det er kombinasjonen av disse tre som er uslåelig!

      • Jeg poster ikke så ofte på mine egne nettsider, og funker tydeligvis best som skrivende i sammenhenger der en spontan respons fremkalles av noen andres innspill, som i dette kommentarfeltet. Eller dersom det er knyttet til et helt konkret prosjekt. Og enda sjeldnere enn jeg poster, er det folk som kommenterer der, det er i det hele tatt mer et personlig web-lager og tumleplass for ditt og datt enn en virkelig aktiv kanal. Men jeg har nå beholdt åpne kommentarfelt sånn i prinsippet, og derfor laget jeg likegodt også en veiledning for kommentarvirksomhet og modereringspraksis som det ligger tydelig link til i hovedmenyen.

        Den kan tjene som eksempel på hva jeg synes er en rimelig og relevant praksis for kommentarpolicy, nesten uansett hva slags innhold nettstedet primært driver med. Den vil selvfølgelig kunne sies å overlate alle grenseoppganger til varierende personlig skjønn, og er derfor ikke garantert konsekvent. Men det samme vil gjelde alle kommentarfelt der redaksjonen overhodet gir seg selv mandat til å redigere (slette) innsendte kommentarer, dvs. bortimot alle. Dette er kun et forsøk på å være åpen om denne nettstedeiers grunnholdning og mulige personlige grenser for velvilje, og i praksis vil det si at det som mest sannsynlig, rent hypotetisk, ville kunne medføre sletting fra min side, i grunnen er vedvarende, monomane forsøk på å misbruke nettstedet som en ren plattform for riding av egne kjepphester, uansett hva de måtte bestå i, eller gjentatte direkte hatefulle utfall mot enkeltpersoner eller grupper som ikke selv besitter og misbruker så mye makt og innflytelse i samfunnet at de faktisk ikke kan forvente annet enn at tenkende mennesker blir rasende, dersom jeg selv eller andre ikke velger å heller benytte det som en anledning til å lufte motargumenter og eksponere uspiselighetene i den allmene orienterings tjeneste, som er det som ideelt sett alltid burde være praksis – noe det dessverre vil være umulig å gjennomføre med et noe høyere trøkk i spaltene.

        Sånn ser den ut:

        Comment Contract

        EVERYONE IS ENCOURAGED TO SHARE AND COMMENT ON ALL ARTICLES ON AF:ORDWEB/BLOG

        We’ll be delighted to ascertain that your comments and replies, more often than not, is on-topic and with some relation to the article or previous comment. That said, violations against this basic rule will rarely be subject to strict enforcement. The first time you use any given email adress and/or user name, you comment will be pending until approved. Comments containing two or more hyperlinks will always be subject to approval (spam, spam, spam).

        POLITICAL CENSORSHIP PER SE WILL NOT BE EXERCISED

        BUT: If you only post obnoxious or purely hateful comments, in particular when they’re not even obnoxious towards authoritarian pigs, and you don’t respond in a positive manner when given a fair warning, your comments may be removed. Or, if you try to use this site for strictly self-promotional means, or ride your hobby-horses to death, or incite violence or other serious crimes, your comments may also be removed.
        If this is you, I recognize your freedom of speech, and think you should get your own website and practice it there. Not here. I may shit on it. I may use your mischief to mark my territory. In short: Act civilised. Thanks.
        BY POSTING A COMMENT, YOU AGREE TO THE ABOVE TERMS AND REGULATIONS. OH YES, HOW NICE! \m/(^_^)

        https://afordweb.com/home/info/comment-contract/

        Skjærer det tilstrekkelig i øynene å skue det man synes er ren kloakk på sin eget nettsted, får man jo heller bare ta grep og slette i vei uten å behøve å unnskylde noe – det Johan Nygård ofte kaller mentalhygiene eller å rydde allmeningen for søppel knapt noen med et minimum av anstendighet vil savne, og noen ufravikelig publiseringsplikt kan selv en ytringsfrihetsfundamentalist ikke nødvendigvis tilby, men det vil være klokt i så fall å informere leserne om at man gjør/ har gjort det, for å unngå spekulasjoner omkring forekomsten av og begrunnelser for sletting av utvalgte kommentarer eller fullstendig blokkering av notoriske trøbbelmakere.

        Dette kan for øvrig herværende fantastiske og velsignet kommentarfelt-liberale redaktør Pål ta som et råd for eventuelle fremtidige tilfeller av mer aktiv kommentarfeltrøkt enn han jevnt over praktiserer. Intensjonelle slettinger forekommer tross alt fra tid til annen her også, og det pleier å bli bemerket av noen, men aldri av redaktøren selv, og det etterlater dessverre alltid en litt unødvendig dårlig bismak som ville vært enkelt eliminert ved en kort informasjon om at det har funnet sted og cirka hvorfor. Det er ganske mye dårlige erfaringer med sensurering og dess like her ute, og manglende eksplisitte redaksjonelle signaler på at man er klar over og forholder seg aktivt til dette faktum, vil alltid avstedkomme en del unødige spekulasjoner og antakelser nettstedet ikke er tjent med at får eskalere i det digitale rommet.

  4. Ytringsfriheten må være absolutt, hvis ikke er det ingen frihet, men en begrensing. Problemet er da: hvem skal definere begrensingen (altså ha definisjonsmakt), hvem skal gi disse denne makten, og hvem og hvilket kriterier skal det dømmes etter? Ser vi i historien er hva som er akseptabele og uakseptable meninger/holdninger konstant i bevegelse. Dermed er det tidsånden (les den til enhver tids sittende makt) som bestemmer hva som er OK og ikke.

    Jeg synes det er overraskende og trist at ikke flere amerikanere støtter opp om full ytringsfrihet, uansett støy og harde ord.

    Her er for øvrig en litt annen vinkling om hva som skjedde i Charlottesville enn hva massemedia har berettet om, fra Benjamin Fulford:
    «The right-wing groups applied for, and received, a permit to demonstrate against the planned removal of a statue of Confederate Civil War General Robert E. Lee. Once the demonstrators arrived, they were herded by the police towards a gauntlet of “left-wing” protestors who pelted them with used tampons, used condoms, flame throwers, feces and acid among other things. One of the right-wing speakers was permanently blinded by acid thrown at him, something the corporate media failed to mention.

    After the attacks, an emergency was declared and the right wingers peacefully departed from Charlottesville. This left the afternoon open to events staged by professional agents provocateurs, including the crashing of a van into protestors. Most of the protesters were professionals, (many working under the communist Antifa banner) being paid $25 an hour to participate in these events, according to NSA sources.

    The witness also noted that the “Black Lives Matter” protesters in Charlottesville were all white, and that the local African Americans were shouting insults at them. This blatant promotion of civil unrest has prompted the US military and intelligence agencies to take action. The “[George] Soros-funded Antifa may be designated a domestic terror organization after FBI infiltration».

    • James Fields dindu nuffing wrong, He a gud boi, he wuz gon go to college.

      På den seriøse side så er James Fields en typisk hvit introvert som ble radikalisert over at dagens samfunn ikke kunne tilby ham noen fremtid, og han hadde mest sannsynligvis ikke tenkt til å drepe noen, men var redd etter angrep på bilen.

      Millenial Woes om Charlottesville, om noen ønsker å se hvordan Nazistene og haterne ser verden.

      Charlottesville: Young White Men in Polo Shirts
      https://vid.me/9OuLI

    • Hele poenget med ytringsfrihet er jo at kontroversielle temaer kan føres i offentlighet. Angående definisjonsmakt så er jo f.eks. «white genocide» ett av hovedargumentene til alt-right, og da stiller også saken seg helt anderledes med hvem som demonstrerer mot rasisme og folkemord, og hvem som er tilhenger av rasisme og folkemord, sett ut ifra hvem side som sitter med definisjonsmakten. Nå skal det også sies at white genocide er en helt naturlig konklusjon når identitetspolitikk er det som føres frem, så her blir det nok lite forandring av å gå løs på de «hatefulle» hvis man ikke tar et oppgjør med seg selv først. Det kan bli mange barn som blir kastet ut med dette badevannet.

      • http://www.salon.com/2017/09/02/time-to-give-up-on-identity-politics-its-dragging-the-progressive-agenda-down/

        «15 years ago in fact, I predicted the kind of white identitarian politics that eventually came to fruition in the last election. It had seemed to me inevitable, from the beginning, that white nationalism would arise as a necessary outgrowth if liberals kept up with their identity politics obsession, and that is precisely where we find ourselves.»

        Det er fint å sa at slike ting kommer i Salon, uten at jeg tror at de som trenger det skifter mening over natta. Reglene som har utviklet seg innenfor det identitetspolitiske ordskiftet er jo dessverre slik at dersom noen kommer med argumenter som utfordrer identitetspolitikk, så vinner man debatten dersom man kan finne en måte å erklære avsender priviligert på. «Det er lett for deg å si som mann/hvit/cis/osv at nanoaggresjoner ikke er et stort samfunnsproblem og undertrykkelsesmekanisme overfor andre grupper, så derfor er alt du sier feil. I tillegg er det man-/white-/cis-splaining, og i seg selv en nanoaggresjon, hvilket bare beviser at vi trenger mer identitetspolitikk – ikke mindre».

        Her er forresten et eksempel på aldeles ikke-hatefull og ikke-rasistisk akademisk prosa fra noen år tilbake, som er svært så likt hva man vil høre fra den jevne identitetskrigeren i 2017-utgave.

        http://www.intergroupresources.com/rc/Definitions%20of%20Racism.pdf

        «A RACIST: A racist is one who is both privileged and socialized on the basis of race by a white supremacist (racist) system. The term applies to all white people (i.e., people of European descent) living in the United States, regardless of class, gender, religion, culture or sexuality. By this definition, people of color cannot be racists, because as peoples within the U.S. system, they do not have the power to back up their prejudices, hostilities or acts of discrimination. (This does not deny the existence of such prejudices, hostilities, acts of rage or discrimination.)»

        Nazister og KKK er nok temmelig uviktige i det store bildet, men er fine å ty til når man skal gjøre innsalget av denne form for ideologi.

  5. Ufordragelig, ytterst intelligent og kunnskapsrik der, alt-så.

    Det sier’u bare for å trøste, det. Bortsett fra de to siste punktene er jo dette bare vås og ufortjent smiger, Holmstad, de fleste alminnelige mennesker i dag er selvfølgelig langt mer ufordragelige enn meg. Uten at man egentlig kan bruke akkurat det mot hverken dem eller meg – det ville vært som å sammenlikne fluene som pendler mellom syltetøyskålen og det faste møtestedet sitt på en klatt med hundebæsj med, la oss si … tamme delfiner? Det er to veldig forskjellige ting som det ikke gir særlig mening å sammenlikne direkte, det blir bare helt feil, og mest sannsynlig et regelrett ondsinnet forsøk på å diskreditere delfinen, og ene og alene på det grunnlag at den ikke er en fluesverm, eller like ufordragelig som en fluesverm. Men siden både ytre realiteter og selvinnsikt er kraftig oppskrytte greier og jevnt over bare gir grunnlag for depresjon, har jeg selvfølgelig forlengst forkastet dem som noen farbar vei, og sluker derfor mer enn gjerne selv de mest hinsides utroverdige komplimenter som en rå fisk i lufta, så og si. Så takk, takk. Man gjør sitt verste.

    Siden du klør meg så deilig på ryggen, skal jeg klø deg tilbake, Øyvind:

    Vi to kan nok være uenige i en del ting vedr. detaljene i utopiene våre, og jeg har nok ofte vanskeligere enn deg for å danne meg spesielt klare formeninger eller forventninger på mange områder, og nages jo støtt av tvil og tvisyn på det meste. Men vi har også til dels sterk og gjensidig overlappende interesse for og synspunkter på et for oss begge helt grunnleggende tema, det går jo da selvfølgelig på menneskets evolverte følelser og dertil hørende responser og strategier, og i den forbindelse Terje Bongards bok «Det biologiske mennesket». Og du skal ha skryt og oppmuntring for ikke å gi opp å spre det kinkige budskap, selv om Bongard selv, og for den saks skyld jeg også, nærmest har resignert mht. å finne det bryet verdt. Så takk for det også!

    For meg er det i løpet av de årene som er gått siden jeg først leste boka, dessverre blitt klart at jeg nå er enda sikrere på det første jeg tenkte om den; at den er knakende god, men kanskje ikke primært på de siste, mer forsøksvis løsningspregede kapitlene, men heller på hele gjennomgangen på forhånd av de sidene ved vår evolusjonsmessige artshistorie som utgjør det problemkomplekset han tegner. Jeg synes rett og slett han er innmari god til å forklare hvorfor så mye ved menneskeadferd og bevisstheten vår er som det er, og dermed også hvorfor det er så vanskelig å endre på en del ting det er rimelig å ville ønske å endre. For meg blir bokas hoveddel derfor veldig god fordi den er veldig sannferdig, men derfor også veldig lite i stand til å lage noen fullt troverdig og rask nok fix eller løsning på de dilemmaene den så overbevisende først har etablert. Noen ganger tenker jeg at det må være en ren logisk feilslutning, noe fortrenging ute og går, selv hos Bongard, når han etter å ha slått fast hvordan ting er, og at det har tatt fryktelig mange år og generasjoner av oss å komme dit, etterpå gir seg til å lage løsninger som baserer seg på at det allikevel kan gå greit å overprøve disse biologiske røttenes diktat, kollektivt og viljestyrt, og etablere en ny praksis raskere enn evolusjonsprosesser normalt kan gå. Noe jeg mener han selv først har argumentert godt for at ser håpløst ut. Det er som om problemet forsøkes gjort mindre ved å snu kikkerten bak frem før man klasker til en tiger med fluesmekkeren. Og løsningene, i form av ulike vrier på kombinasjoner av representativt og direkte demokrati, med mindre, lokalt baserte arbeidsfelleskapsbaserte inngruppedemokratier som grunnmur i strukturen, er gode tanker, men ikke unike for Bongards bok, bare begrunnet litt dypere enn ofte ellers. Det store problemet er kløften fra her til der, den manglende broen over, de metoder for positiv endring på et så dyptgripende nivå vi savner.

    • – Ta kontroll over hybrismonstrene – med Bongards selveierdemokrati!: https://permaliv.blogspot.no/2017/09/kontroll-over-hybrismonstrene.html

      Dine tanker er viktige, men husk at vi ikke fikk utredet modellen gjennom MEDOSS på et vitenskapelig grunnlag. Selv kommer jeg imidlertid til å kjempe for Bongards selveierdemokrati, da høyres form for selveierdemokrati ikke takler hybrismonstrene. Har selv fått kjenne hva dette vil si på kroppen!

      Det er godt mulig at menneskenaturen har blitt så korrumpert gjennom millioner av års evolusjon at det er ingenting som kan hindre vår selvdestruksjon. Sannsynligvis er dette er universelt prinsipp, og hovedårsaken til at vi ikke finner tegn til «intelligent» liv der ute. Trolig er alle universets sivilisasjoner ofre for de samme selvdestruktive og sivilisasjonsutslettende krefter som oss, hvor de vokser opp, glimter litt i et uendelig hav av tid, før de raskt brenner ut og slukner.

      Men det ville da vært morsomt hvis vår sivilisasjon kunne bli universets første positive unntak. Slik at vi kunne oppnå en stabil sivilisasjon og utvikle intergalaktiske reisemetoder for å kunne spre RID-modellen til nåværende og kommende sivilisasjoner. Hvor den onde, selvutslettende sivilisasjonssyklus ble brutt. Og hvor jeg og Bongard ble stående igjen som helter i universets historie, ikke kun her på jorden, men for alle universets nåværende og framtidige sivilisasjoner!

      Så ønsker du å bli en av universets helter, bør du nok vurdere ditt standpunkt.

    • Samme minerva som skriver at «vi trenger en Elite til å fortelle oss hva vi skal tenke og gjøre og gjør seg til megafon for jon færseth?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.