– Indianere okkuperer norske oppdrettsanlegg i Canada

0
Foto: Alexandra Morton

Oppdrettsanleggene til Marine Harvest og Cermaq blir anklaget for å forgifte villaks i området. Urfolk i området krever nå at selskapene pakker sammen og drar.
Dette skriver Aftenposten, som fortsetter:

To oppdrettsanlegg i den canadiske provinsen British Columbia er blitt okkupert av demonstrerende urfolk de siste dagene.

I dette området er det 20 oppdrettsanlegg som alle er norske. 12 av disse er eid av Marine Harvest og åtte er eid av Cermaq.

Okkupantene har varslet at de kommer til å bli værende til oppdrettsanleggene blir fratatt lisensen.

Indianerne i First Nation har lenge ført kamp mot oppdrettsanleggene. Nettavisa National News skriver at det som utløste den siste okkupasjonen var en video som viste sjuke oppdrettslaks, noen av dem blinde, som svømte rundt i mærer fulle av lakseavføring.

Hereditary Chief Ernest Alfred, from the Nagmis, Lawit’sis and Mamalilikala Nations, was involved in the Swanson Island occupation which triggered a response from local RCMP who are also at the site.
“This place is ours and we’re not moving,” said Alfred, in a Facebook post published shortly after the occupation began. “We must stop open-net fish farms in our waters…. It’s time to stand up and take a stand.”

Cermaq var opprinnelig en del av Statens kornforretning, som ble til Statkorn. Selskapet var 100% statseid fram til 1998. Siden da har blå og rødgrønne drevet et temporitt som endte med fullt salg av statens aksjer i selskapet. Nå er Cermaq et heleid datterselskap av Mitsubishi Corporation, så å kalle det norsk er ikke lenger korrekt.

Marine Harvest er verdens største innen fiskeoppdrett, har norsk hovedkontor og kontrolleres av den kypriotiske(!) statsborgeren John Fredriksen.

Her hjemme har Jens Ingvald Olsen fra Rødt i Tromsø også tatt opp problemet med kloakkutslippene fra oppdrettsnæringa.

Anleggene har fått så stor kapasitet at hvert anlegg kan økes fra om lag 3.000 tonn biomasse til inntil 5.400 tonn etter søknad til fylkeskommunen, skriver Klassekampen. 5.400 tonn laksebiomasse er like mye biomasse som 72.000 voksne mennesker på 75 kilo.

– Mens Tromsø har investert to milliarder kroner i kloakkrenseanlegg, samt bruker betydelige summer til drift, slipper oppdrettsnæringen fiskekloakken urenset rett i havet under merdene i bynære fjorder og sund. Det kommer i tillegg til den maten som fisken ikke spiser og som synker til bunns. Det er ikke akseptabelt, sier Olsen.

– Skal fiskeoppdrett ha en framtid, må det skje i lukkede anlegg, legger han til.

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelUSAs ambassade om Barth Eide: sleip som en rev, fremmer egne interesser, men nyttig for USA
Neste artikkelUSAs tidligere ambassadør: – Assad har vunnet krigen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formenn i AKP(m-l) 1975–84). Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).