Danskene ønsker velferd, ikke skattelettelser

10
Foto: Shutterstock

Fra den danske avisa Arbejderen:

På trods af regeringens meget høje prioritering af skattelettelser, mener flertallet af danskerne, at overskuddet i dansk økonomi de kommende år bruges bedst på velfærd, viser ny meningsmåling.

Løkke har ikke fået overbevist danskerne om at lykken er skattelettelser. Det fastslår en meningsmåling fra analyseinstituttet Wilke ifølge Morgenavisen Jyllandsposten op til, at regeringen i næste uge præsenterer sine planer for både en ny finanslov og et skatteudspil som især vil gavne de der tjener mest.

Danskernes manglende appetit på skattelettelser hænger nøje sammen med ønsket om at prioritere den kollektive velfærd.

Ifølge meningsmålingen svarer 50,5 procent, at de mener, at det økonomiske råderum de kommende år bruges bedst på velfærd, mens kun 10,4 procent svarer, at pengene bruges bedst på skattelettelser. Hver tredje mener, at pengene skal fordeles ligeligt mellem de to områder.

Nøjagtigt det samme svar gav danskerne i en identisk måling for et år siden. Samtidig er danskerne splittede på spørgsmålet om der overhovedet er behov for en reform, der sænker skatten på arbejde, selvom netop dette står centralt i regeringens planer. 4 af 10 danskere bakker op om en reform, der sænker skatten på arbejde, mens lige så mange slet ikke ser behovet.

Jyllandsposten har talt med valgforsker og professor ved Institut for Statskundskab på Aarhus Universitet Rune Stubager som vurderer, at danskernes manglende appetit på skattelettelser hænger nøje sammen med ønsket om at prioritere den kollektive velfærd.

Regeringsudspil forgylder rige

KampanjeStøtt oss

10 KOMMENTARER

  1. Danskene er nå Nordens mest kollektivistiske folk, hvor i overkant av 1% av befolkningen lever i bokollektiver. Søker man på økolandsby i Danmark finner man masse ildsjeler som søker å etablere bokollektiver av forskjellige slag. Danskene elsker også sin jernbane, som er i et aldeles utmerket hold, og de opprettholder også sidebanene.

    Ps AF! Denne ukas Dag og Tid har en tosiders artikkel om Sørlandsbanen, er rein kjærlighetserklæring!

    Selv har jeg hatt den store glede å besøke Dyssekilde økolandsby, et fremragende vitnesbyrd over danskenes kollektivistiske ånd: http://dyssekildevillage.blogspot.no/

    Nordmenn er alt annet enn kollektivister, med den ensomme eneboligen i kulturlandskapet som sitt fata morgana. En nordmann med snev av kollektivistisk sinnelag er per definisjon syk, og bør tvangsmedisineres. Vi som var klyngetunenes land!

  2. Det er viktigere å se hva befolkningen gjør,enn hva de svarer på spørsmål om hva de kunne tenke seg.

    Kommende høst avholdes det kommunevalg.Da får vi se,hva partiene lover -og hva velgerne stemmer.
    Da må det også tas med hvem som ønsker toppskattelettelser ,og overraskelsen kan bli at de blå sosialdemokrater i Dansk Folkeparti ikke er på skattesenkerns side.

    Langt viktigere enn krangel om skattesatser er -hvor bor danskene-og hvem får stemmene der skoene trykker -i utkantdanmark.
    Sentraliseringen går sin gang,i lille Danmark.Boligmarkedet humper og går,i de store byene .Store deler av landet er brakkmark.Det skal finnes 60.000 boliger som planlegges for nedrivning.Til evt.gjennbruk i «miljøvennlige nybygg» i deler av København.
    I København kan Enhetslisten konkurrere om å bli største parti.I Utkantene kan DF konkurrere om den tittelen.

    Og oppe i dette landskap kan det avleses en tendens.:Det siver innbyggere ut av de store byer,til det semi-rurale.
    Til latterlig billige boliger,med god plass på tomta.Istedenfor de nybyggde og trange glasspalass i deler av storbyene.
    Lengst mulig vekk,fra de multikriminelle strøk -med de klassedelte og mentalt- og fysisk forfalne skoler og boligområder.

    Tendensen er ikke ny.Danmark har vært delt slik i årtier.

    Og vi kan kanskje,om noen av meningsmålingene i Norge,spesielt Oslo slår til,se noe liknende.:
    Stor oppslutning om MdG,Rødt og SV i de hippe deler av Oslo.Helt motsatt av de mer spredtbyggde strøk.

    Vi får bare avvente resultatene av begge valg. Og de påfølgende bortforklaringer.

  3. Det som burde vært diskutert i alle europeiske land, er innføring av en avgift på handel med børsnoterte verdipapirer. Jeg kjenner ikke de eksakte tallene, men selv en så lav avgift som 1% ville gi staten betydelige inntekter.

    Forøvrig er det helt logisk at folk flest takker nei til skattelette, når de vet at dette vil gi dem en hundrings eller to mer i måneden, samtidig som alle egenandeler øker, og de rikeste kan dra inn en gavepakke på titusener.

    • En avgift på en prosent midt i deflasjonskollapsen vi er inne i vil nok legge ned børsen på en dag eller to.

  4. Danmark og Noreg er ikkje økologisk berekraftige land. Difor burde politikerane føre ein skatte og avgiftspolitikk som går i retning av at overforbruk vart dyrare. Og ein burde satse meir på økologisk gardsdrift. Og at økologisk mat var rimlegare. Ein vanleg dansk og norsk familie brukar no moglegvis 100 000 kaloriar (omreikna til kaloriar) kvar dag til sitt matforbruk? Dersom ein reiknar all bruk av drivstoff til traktorar og kunstgjødsel mm. Dette kan ikkje gå i lengda.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.