Hvem felte Norske Skog?

Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Papirprodusenten Norske Skogs utvikling er lærestykket om hvordan et solid konsern med røtter i de norske skoger, tar skrittet ut i den store verden for å ete seg feit, for til slutt å ende opp som gjeldtynga slaktoffer for internasjonal finanskapital.

Selskapet ble etablert i 1962 som Nordenfjeldske Treforedling, i hovedsak eid av norske skogeiere. Etter hvert ble det dominerende i treforedling i Norge der de blant annet eide de nå nedlagte papirfabrikkene Union i Skien og Follum ved Hønefoss.

Under ledelse av tidligere SAS-sjef Jan Reinås skjedde ekspansjonen utafor Europa. Den ble innleda i 1998 med kjøp av flere eiendommer i Asia. To år senere ble giganten Fletcher Challenge Paper kjøpt for 21 milliarder kroner. Det var til da det største industrioppkjøpet noe norsk selskap hadde stått for, finansiert med store lån.

Da Reinås var ferdig med denne oppkjøpsrunden, eide Norske Skog papirfabrikker i femten land, på alle kontinenter. Men markedet globalt for avispapir var synkende og overproduksjonen enorm.

Etter 2000 starta prosessen med nedsalg og kostnadskutt, men gjelda var uhåndterlig. Amerikansk finanskapital begynte sine spekulasjoner mot Norske Skog etter at ledelsen i november 2015 offentliggjorde at de ikke klarte å betjene gjelda.

Toppsjef i Blackstone, Stephen Schwarzman

Da kjøpte det amerikanske investeringselskapet Blackstone, gjennom datterselskaper som GSO Capital Partners og Cyrus Capital, seg inn som største aksjeeiere. Blackstone Group ble også selskapets største kreditorer sammen med andre investerings- og hedgefond.

I april 2016 bestemte en ekspertkomité av diverse banker og finansinstitusjoner at selskapet hadde misligholdt gjelda. Dette utløste milliardutbetalinger til investorer som har vedda på mislighold gjennom såkalte CDS-kontrakter. CDS (Credit default swap) er en type derivater som beskytter kreditorene. Dette er første gang slike utbetalinger skjedde i et slikt omfang i Norge. 

Norske Skog er i dag fremdeles en av verdens største papirprodusenter med fabrikker i seks land med 2600 ansatte globalt. I Norge eier de papirfabrikken i Skogn (ca. 370 ansatte) og tradisjonelle Saugbruks i Halden (ca. 520 ansatte). 

Selskapet har siste uker tatt nok et skritt mot stupet. Selskapet innrømmer nå mislighold av lån ettersom de ikke vil betale renter mens de forhandler om restrukturering av gjelda.

Dagens Næringsliv skrev 4/8:

Den anerkjente og erfarne forretningsadvokaten Henrik August Christensen (55) kom inn som styreleder i Norske Skog i fjor høst. Han havnet midt oppi refinansieringsjobben. – Det er kapitalismen på sitt mest brutale når forskjellige kreditorer og aksjonærene skal kjempe om posisjoner etter restrukturering, sier han.

( —)  – Det er ingen stor aktør her som har et langsiktig perspektiv og penger til å sette inn til å drive dette videre, sier han.  – Det er ingen industrielle aktører, bare finansielle.

Det betyr med reine ord at det er Blackstones toppsjef Stephen Schwarzman som sitter med makta til å bestemme utvikling — evt. avvikling – av norsk treforedlingsindustri. Forbes kåra i fjor Schwartzman (70) til Wall Streets mektigste mann. Han har en formue på 12 milliarder dollar. Han er økonomisk rådgiver for Trump og samtidig viktig bidragsyter til Clinton Foundation.

Konsulenter i forhandlingene er Goldman Sachs og Evercore. De skal også ha sin del av kaka: Goldman Sachs aleine skal ha 100 millioner kroner.

De to norske fabrikkene går med overskudd og tjente i fjor 400 000 pr. ansatt. Nå risikerer de slakt. Det har gått slik professor i økonomi Erik Reinert oppsummerte: » En parasittisk finansøkonomi kan ta livet av vertsdyret»

De «frie» markedskreftene har igjen ført en virksomhet i grøfta. Da roper politikerne på Pappa Stat. Det er valgår, og nå vil politikerne vise handlekraft til tross for at de gjennom flere år har gitt fra seg de politiske virkemidlene som skal til for å styre økonomien. De spreller nå maktesløse i nyliberalismens garn. Dette gjelder ikke minst Arbeiderpartiet som har konvertert til markedsliberalismen.

Jusprofessor Mads Andenæs og Trond Giske mener at en statlig innblanding i Norske Skog kan være i strid med EØS-avtalen. Mye tyder på at de har rett, men en juridisk avklaring om dette spørsmålet vil ta lang tid.

Det eneste rette nå er å kjempe for at fabrikkene ikke blir plukka fra hverandre og solgt som skrapgods. Vi må redde vertsdyret. Spekulasjonene truer ikke bare de ansattes arbeidsplasser, men også alle som eier, hogger og leverer tømmer til fabrikkene.

Det kommer mange forsikringer om at fabrikkene i Halden og på Skogn er så livskraftige at de vil overleve en konkurs. Slik fungerer ikke kapitalismen. Bedriftene kan f.eks. bli solgt til konkurrenter som nedlegger dem for å sentralisere produksjonen, f.eks. til Sverige eller Finland.

Forsikringer ble også gitt før valget i 2005. Da hadde Norske Skog vedtatt å nedlegge Union i Skien med 380 arbeidsplasser. Bedriften gikk med overskudd. Arbeiderpartiet lovte å redde fabrikken hvis de vant valget. Stoltenbergs andre regjering overtok: To år etter ble maskinene demontert og sendt til Brasil.

Bare en mobilisering lokalt av fagforeninger og lokalsamfunn kan stoppe en eventuell slakt. Det er Halden og Skogn mot Wall Street!

 


En kortere versjon av denne artikkelen har vært publisert i avisa Klassekampen.

Denne versjonen ble først publisert på Øyvind Andresens blogg.

  6 kommentarer til “Hvem felte Norske Skog?

  1. Øyvind Norseth
    14. august 2017 klokka 09:34

    Svaret på spørsmålet som stilles i overskriften må bli at det var ledelsen og styret i Norske Skog som felte selskapet gjennom å ta opp altfor mye lån som selskapet ikke klarer å betjene. Den største faren for de norske lønnsomme fabrikkene er at de kjøpes opp av f.eks. svenske eller finske konkurrenter som har en interesse av nedleggelse for å redusere kapasiteten i bransjen for å presse opp prisene. Skal staten inn med en redningspakke må ikke pengene gå til å redde tilbakebetaling av gjeld til Blackstone og andre fordringshavere. Nå må aksjonærer og lånegivere ta sine tap. Skal staten eller evt. et av statens mange fond bruke penger her, bør de gå til å kjøpe opp de to fabrikkene i Halden og Skogn, som er det som er av interesse for Norge.

  2. Pål Magnus Lykkja
    14. august 2017 klokka 10:21

    Denne boka beskriver New Public management modellens historie i skandinavia, og kan kanskje være nyttig for å analysere hvordan økonomer beskriver historien til NPM og hvordan de tenker seg modellens framtid i Skandinavia og som policy-anbefalinger til resten av verden. https://www.routledge.com/Modernizing-the-Public-Sector-Scandinavian-Perspectives/Lapsley-Knutsson/p/book/9781138675940

  3. SH
    14. august 2017 klokka 12:20

    Iflg Nei-til-EU kan det være mulig for staten å kjøpe de to norske fabrikkene til Norske Skog og drive disse to lønnsomme fabrikker videre på en ren privatkapitalistisk måte uten å bryte EØS avtalen. Begge to (eller bare den ene?) er papirfabrikker. I vår tid bør slike fabrikker helst bygges om til å bli cellulose fabrikker som har et bredere produktspekter enn rene papirfabrikker.

    Saken dreier seg om å redde en hel bransje, og en bransje vi skal leve av etter oljen (sammen med også andre bransjer). Dette er en fundamentalt viktig sak som faktisk arbeiderpartiet ikke bryr seg noe om å gjøre noe med. Håper at saken fokuseres i Arendalsuken.

    Er det slik at man nå får Norske Skog til å utsette konkursen til etter valget, slik at den ikke skal påvirke valgresultatet (feks ved å øke oppslutningen om Senterpartiet og SV). Man er vel klok av skade etter nedleggelsene av Union og Tofte som den gang også skjedde rett før stortingsvalget.

  4. 14. august 2017 klokka 13:00

    Ja, jeg er enig i disse kommentaren. Det er likevel viktig å se på spørsmålene om å beholde arbeidsplassene i Halden og på Skogn som et politisk spørsmål. Til sjuende og sist er det klassekamp som kan avgjøre denne saken. Hvis det skjer en lokal mobilisering som får støtte av folk nasjonalt, kan det bli politiske umulig å få nedlagt disse fabrikkene.
    Jeg er redd at om man bare konsentrerer oppmerksomheten rundt spørsmålet om staten kan gripe inn, om dette er umulig pga. EØS-avtalen osv, så blir spørsmålet flytta over til utelukkende å bli et juridisk spørsmål. Dette kan bli advokatmat for mange år framover. Og i mellomtida dør “kua” mens skogen gror.

    Det finnes verdier i disse eiendommene som Blackstone og & er interessert i å få kloa i.

    I DN på fredag stod det:
    “Ifølge datatjenesten DTCC er det solgt såkalte CDSer, kredittsikringsinstrumenter, for svimlende 4,4 milliarder dollar, tilsvarende 35 milliarder kroner i Norske Skog. Disse instrumentene er en forsikring mot kredittap, som flytter kredittrisikoen fra en investor til en annen.”

    Det er altså solgt kredittderevater til 35 milliarder kroner mens Norsk Skogs gjeld er i størrelsesorden 6 milliarder! Dette tallet gir et skremmende innblikk i systemets galskap samtidig som det viser hvor sterke krefter vi står overfor.
    Vedums forslag om at staten kjøper ut gjelda for 10% for å la spekulantene betale prisen, er sympatisk, men sannsynligvis urealistisk når man kjenner til alle de ressursene disse investorene har. Pluss at EØS-avtalen vil
    blokkere et slikt statlig inngrep.

  5. 14. august 2017 klokka 18:44

    “AP har konvertert til Markeds Liberalismen” Dvs. til spekulasjons økonomi. Penger tjenes i dag i mindre og mindre grad fra investeringer som har til hensikt å skape verdier. Nå har penge galoppen overtatt. Penger er i utgangspunktet en ekvivalent til konkrete verdier. ( de skal altså gjenspeile varer
    og tjenester) I dag har pengene selv blitt gjenstand for spekulasjoner. Spekulasjoner betyr egentlig at man kan bli rik uten å ha skapt noe som helst.
    Virkelig et opplegg for et parti som kaller seg Arbeiderparti!
    Det er vel heller ingen tilfeldighet at dette partiet nå har en millionær som formann og statsminister kandidat. Han er også en av dem, som i samarbeid med “Landsmoderen” fikk lurt Norge inn i EU gjennom bakdøra EØS.
    Ca 80% av befolkningen er i dag motstandere av EU. AP er altså på ingen måte på linje med folket.
    Noe av det viktigste som bør skje er å komme seg ut av denne spekulasjons økonomien så fort som mulig!

Legg inn en kommentar